Forskere har i mange tiår jobbet iherdig for å finne en behandling for Alzheimers. 

I år har det skjedd flere ting. 

Et legemiddel som skal bremse den tidlige utviklingen av Alzheimers sykdom, ble omsider godkjent i Europa i november. 

Først kom avslaget

Dette skjedde etter at søknaden først fikk avslag i det europeiske legemiddelbyrået (EMA) i sommer. Dette skrev forskning.no om i august. 

Etter en klage vurderte de søknaden på nytt, og da ble den altså godkjent. 

– Forskningen som ligger til grunn, ble publisert vitenskapelig i 2023. Men dette har fått veldig mye oppmerksomhet i år, sier Geir Selbæk. 

Han er professor og forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Blodprøve som påviser Alzheimers

Mot slutten av 2024 har det også skjedd andre store gjennombrudd på dette forskningsområdet.

Nylig ble det klart at en blodprøve som kan påvise Alzheimers langt enklere enn i dag, er like om hjørnet. 

– Dette tror jeg nok er det største gjennombruddet i 2024, med tanke på det som skjer der ute i praksis. Det er først i år vi har fått forskning som viser hvor gode disse blodprøvene er, sier Selbæk.

Eksplosiv utvikling

Dette fører til en eksplosiv utvikling innen diagnostikk, sier Selbæk. 

– Tidligere har man enten tatt en spinalvæskeundersøkelse eller en såkalt PET-undersøkelse for å påvise sykdommen. Begge deler er nokså krevende. Nå viser det seg at denne blodprøven har like høy presisjon som de avanserte undersøkelsene. 

Dette betyr at en presis diagnose vil være tilgjengelig for mange flere, slår han fast. 

Til Norge i 2025?

Selbæk tror at blodprøven vil komme til Norge allerede neste år. 

Når det gjelder behandlingen, er han mer usikker. 

– Jeg vil tro at hvis man går inn for at legemidlet skal være tilgjengelig i Norge, kan det bli tilgjengelig i løpet av neste år.

Vil kreve mye mer ressurser

Når blodprøven kommer, vil det lette arbeidet i helsevesenet med å påvise Alzheimers betydelig.

Det samme kan man si dersom det viser seg at bremsemedisinen lecanemab er effektiv på sikt. Dette kan også bety ganske store innsparinger for helsevesenet, mener professoren.

Men i første omgang tror han at implementering av de nye medisinene først og fremst vil oppleves som en utfordring for helsevesenet. Dersom medisinene skal tas i bruk, vil det nemlig kreve mye ressurser fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten.

– Dette vil kreve en helt ny måte å organisere både utredning og behandling av Alzheimers sykdom på. 

Faren for bivirkninger

Årsaken til at det europeiske legemiddelbyrået har brukt tid på å godkjenne medisinen, er at den har vist seg å kunne ha alvorlige bivirkninger under utprøvingen. 

Særlig én pasientgruppe, de som har en spesifikk gentype fra begge foreldrene (ApoE-e4), har en økt risiko for å få hjerneblødning av denne medisinen. 

Når medisinen nå er godkjent i Europa, er det fordi denne gruppa er tatt ut. Det medfører for stor risiko å gi dem denne medisinen.

Må ta gentest

For å utelukke at pasienter har denne gentypen, må det gjennomføres en gentest av dem før behandling.

Å ta slike gentester har vi ikke noen tradisjon for i Norge. Det blir derfor et ressursspørsmål. Det blir også et etisk spørsmål, fordi en slik test også vil si noe om risikoen for at barna til pasienten kan få sykdommen, forteller Selbæk. 

– I tillegg til gentesten må pasienter som skal få dette legemidlet, ta gjentatte MR-undersøkelser av hjernen, for å sjekke risiko for hjerneblødning.

Et første skritt

Studier har så langt vist at vi kanskje ikke bør ha for store forhåpninger til effekten av den nye medisinen.

– Dette er ikke en form for kur for Alzheimers. I beste fall vil sykdommen utvikle seg litt saktere enn den ellers ville ha gjort, sier professoren.

Han forteller at foreløpig har forskerne bare kunnskap om effekten i løpet av de første 18 månedene. Den viser beskjeden effekt. Dette skrev forskning.no om tidligere i år. 

Håpet er at effekten kan bli bedre om behandlingen starter tidligere, forteller Selbæk. 

– Jeg tror vi må se på dette som et første skritt mot en målrettet behandling som, sammen med andre forskningsgjennombrudd, kan være med på å virkelig bremse Alzheimers sykdom. 

LES OGSÅ

Langvarig stress og depresjon kobles til Alzheimers sykdom

Hjernen renses tregere når vi blir eldre. Nå er forskere på sporet av en løsning

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev