Produksjonen i Hyllestad går etter alt å dømme så langt tilbake som til 600-tallet. Det viser nyere dateringer i steinbruddene, gjort av arkeolog Irene Baug ved Universitetet i Bergen.

Eksportindustri

- Det er funnet kvernsteiner fra Hyllestad også i Danmark og Sverige. Handelen med kvernstein i middelalderen var betydelig, noe som også er bekreftet ved funn av sunkne kvernsteinslaster i skipsleia langs kysten, forteller forsker Tom Heldal ved Norges geologiske undersøkelse (NGU).

Den mest kjente lasten ble funnet i Alverstraumen litt nord for Bergen i 1990, der hele 505 håndkverner ble avdekket og plukket opp fra havbunnen. Disse steinene ligger i dag i Kvernsteinsparken i Hyllestad.

Hyllestad størst

- Fram til 1100-tallet var det utelukkende små håndkverner som ble produsert. Da vasskvernen for alvor tatt i bruk i Norge, ser vi tendenser til at virksomheten tok seg opp og spredte seg til flere områder, sier Heldal.

Hyllestad var trolig det mest betydningsfulle produksjonsområde i Norge i vikingtid og middelalder. Etter reformasjonen i 1536 ble Hyllestads rolle atskillig mer beskjeden, sier han.

Også i moderne tid, på 1800- og 1900-tallet, ble det produsert kvernstein i Hyllestad, men da hadde Selbu i Sør-Trøndelag overtatt som det ledende produksjonsområdet.

Kartlegger bruddene

Geolog Tom Heldal understreker at det har vært en spennende oppgave å gå løs på kvernsteinsbruddene.

- Det er interessant å få bruddene inn på kartet og karakterisere dem geologisk og arkeologisk. Dette er tverrfaglig forskning, og hittil er rundt 350 større og mindre uttakssteder kartlagt, forteller han.

Parallelt med NGUs egen kartlegging, foregår det arkeologiske utgravinger i regi av Irene Baug ved Universitetet i Bergen. I tillegg gjenskaper Maihaugen museum de gamle huggeteknikkene og kopierer redskapene som ble brukt i middelalderen.

- Kartene er viktig; både som grunnlag for videre forskning, som basiskart for fremtidig forvaltning av steinbruddene og som utgangspunkt for å utvikle kultur- og naturopplevelser knyttet til kvernsteinsdriften, påpeker Heldal.

Veier og havner

Hyllestad har ikke bare de mange kvernsteinsbruddene, som strekker seg over et 27 kvadratkilometer stort område. Her er det også tydelige spor etter transportveier og utskipningshavner.

På Otringsneset kan forskerne fremdeles se de gamle fortøyingshullene, som i sin tid ble hugget ut i fjellet.

Arkeolog Irene Baug har dykket i sjøen utenfor, og funnet en mengde kvernsteiner som trolig er blitt mistet under lasting.

Huggeteknikken

I vikingtiden og middelalderen ble kvernsteinene hugget rett ut av fjellet. Først slo man en passersirkel rundt et senterpunkt som anslo diameteren til kvernsteinen. Deretter hugget man en kanal med spisshakke hele veien rundt. Så var det bare å splitte den uthuggete steinen fra fjellet ved å slå en spissmeisel gjentatte ganger rundt bunnen av steinen.

- Huggeteknikken har etterlatt spektakulære steinbrudd som bokstavelig talt avbilder de uttatte kvernsteinene. Skrothaugene rundt bruddene er fulle av ødelagte emner. Noen steder står uferdige kvernsteiner fremdeles igjen i fjellet, forteller Heldal.

Han viser til at huggeteknikkene er ganske lik det forskerne ser i klebersteinsbrudd fra samme periode, og spor etter brytning av “myke” steintyper ellers i Europa:

- I Hyllestad-bruddene ser vi faktisk identiske huggespor som vi finner i romerske og bysantiske marmorbrudd.

Kors og gravplater

Det var ikke bare kvernsteiner som ble produsert i Hyllestad. Halvparten av steinkorsene på Vestlandet fra overgangen vikingtid-middelalder kommer herfra. Ljorestein - en kvadratisk skiferplate med et kvadratisk hull som ble brukt som ljore - og gravplater, var andre steinprodukter fra området.

- Det var mye prøving og feiling for å finne fram til de beste skiferkvalitetene, kan Heldal fastslå:

- De største bruddene ligger i homogen granatglimmerskifer. Størrelsen på granatene skulle være akkurat passe, helst ikke over et 2-4 millimeter. Driften var konsentrert i de geologisk beste kvalitetene.

Samtidig er det også store, lett tilgjengelige områder med god kvalitet som ikke er utnyttet.

- Kanskje var eiendomsforhold som i stor grad avgjorde hvilke områder som ble drevet? spør Heldal.

Kvernsteinsparken

Noen av de best tilgjengelige steinbruddene er blitt avdekket og utgjør i dag et utendørs museum, kvernsteinsparken. Her er det turstier rundt i steinbruddene og skilt med forklaringer av driften.

Om sommeren lager “kvernsteinslauget” middelalderleir i parken, med demonstrasjon av huggeteknikker og kverning av korn med håndkvern.

- Både kommunen og lokalbefolkningen har engasjert seg mye i kvernsteinsdriften. De har bidratt til å utvikle mye ny kunnskap om den haugamle produksjonen, sier Heldal.