Norges geologiske undersøkelse (NGU) har bokstavelig talt gått til bunns i Oslofjorden og gjort en heldekkende og detaljert maringeologisk kartlegging. Målet har blant annet vært å skaffe tilveie informasjon om dybdeforhold, bunntyper og om tykkelse og sammensetning av sedimentene på fjordbunnen.

- Resultatene skal danne grunnlaget for en best mulig forvaltning av indre Oslofjord, sier prosjektleder og forsker Aivo Lepland ved NGU.

Forurensing

Undersøkelsene viser blant annet at propellvannet fra båttrafikken i de indre delene av fjorden virvler opp og vasker bort finkornige sedimenter. Andre deler av sjøbunnen i havnebassenget er dekket av bløtt, svart slam med et høyt innhold av organisk materiale.

- Ved Oslo sentrum ligger det opp til en halv meter sedimenter på sjøbunnen som er sterkt forurenset av tungmetaller fra industri og båttrafikk. Dette slammet kan også lett suges opp i vannsøylen og forurense fjorden, sier Aivo Lepland.

Dypvannsdeponi

Forurensede bunnsedimenter fra Oslo havn deponeres nå på 60-70 meters dyp ved Malmøykalven. Undersøkelsene i dette bassenget har blant annet avdekket en lang forkastningssone, hvor berggrunnen har forskjøvet seg kraftig.
Her finner vi også pockmarks; dype groper hvor væske har strømmet opp gjennom fjordbunnen. I tillegg er det i dette området spor etter undersjøiske ras og vrakrester fra skip.

Dette er sjøbunnsforhold som er vurdert ved planleggingen, for eksempel ved at deponiet er plassert utenfor selve forkastningssonen.

- NGU har ingen motforestilling til løsningen med dypvannsdeponi som sådan, men slike forhold må vi kjenne til før vi gjør inngrep i naturen under vann; altså før vi bygger kaier, fundamenterer bruer, lager tunneler eller deponerer forurensede mudringsmasser - akkurat på samme måte som vi er vant til å kartlegge og ta hensyn til arealkonflikter på landjorda, fastslår forsker Aivo Lepland.

Lekkasjer

Pockmarks finnes for øvrig i hele Oslofjorden. De om lag 200 dype gropene er arr etter lekkasjer av grunnvann eller gass. Væsken strømmer opp og ut langs sprekker og forkastninger i berggrunnen under fjordbunnen. Gropene er ofte flere titall meter i diameter og opp til sju meter dype. Forskere undersøker også dyrelivet innenfor og utenfor gropene. Kanskje varierer samfunnene av bunndyr med størrelsen på gropene og med dypene de ligger på?

Også krysseren Blücher, på bunnen av Drøbaksundet, er godt illustrert i kartleggingen som nå er gjennomført. Det tyske krigsskipet ble senket av torpedoer og kanonild fra Oscarsborg festning 9. april 1940.

Samarbeidsprosjekt

- I arbeidet bruker vi ekkolodd, multistråleekkolodd, sonar og seismikk, vi tar prøver, fotograferer og filmer, analyserer sedimenter og undersøker kjerner.
Resultatet er ny og detaljert kunnskap om dybdeforhold, bunn- og sedimenttyper, sedimenttykkelser, geologiske strukturer, sand- og grusressurser, skred og skredfare, forurensing, menneskelaget materiale og marin arkeologi, opplyser Aivo Lepland.

Kartleggingen av Oslofjorden blir gjennomført i regi av prosjektet Geologi i Oslo-regionen (GEOS). Arbeidet utføres i nært samarbeid med blant andre Oslo kommune, Forsvarets forskningsinstitutt og Universitetet i Oslo.