Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo - les mer.

Bildet av vraket er tatt med sonar av Forsvarets forskningsinstitutt. Ole Jacob Lorentzen, stipendiat ved Universitetet i Oslo, har bidratt med signalbehandling.
Bildet av vraket er tatt med sonar av Forsvarets forskningsinstitutt. Ole Jacob Lorentzen, stipendiat ved Universitetet i Oslo, har bidratt med signalbehandling.

Mjøsa-vraket: Dette bildet er egentlig et lydsignal

Båten som ligger på bunnen av Mjøsa har raskt vekket interesse. Bildene som avdekket funnet er egentlig lydsignal fra en sonar.

Det ble nylig funnet et skipsvrak i Mjøsa på 410 meters dyp. Skipet er trolig fra mellom år 1300 og 1850. Arkeologer har uttalt at funnet er en potensielt viktig brikke i å forstå sjøfarten på Mjøsa.

Oppdagelsen ble gjort etter at den autonome undervannsbåten «Hugin» ble tatt i bruk for kort tid siden. Skipsvraket er omlag ti meter langt og to komma fire meter bredt.

Ole Jacob Lorentzen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) tar doktorgrad i signalbehandling ved Universitetet i Oslo. Han var tilstede da de første bildene fra Mjøsas bunn ble klare.

Ole Jacob Lorentzen.
Ole Jacob Lorentzen.

Som en lommelykt i mørket

Lorentzen forteller mer om bildene og miniubåten «Hugin».

– Dette er en farkost som svømmer for seg selv. Den er blant annet utstyrt med en sonar, og det er med den vi har tatt disse bildene, forteller Lorentzen.

Å bruke sonar er litt som å lyse med en lommelykt i mørket. Hvis det du lyser på er langt unna, får du dårlig oppløsning.

Det er vanskelig å se hva det er, forteller Lorentzen. Hvis det du lyser på er nært, kan du se hva det er, men du får lite informasjon om omgivelsene. Dette er årsaken til at de har brukt en miniubåt for å undersøke bunnen av Mjøsa.

Det hadde vært mulig å gjøre det fra overflaten, men da ville oppløsningen ha blitt veldig dårlig. Derfor må de flytte måleren nærmere bunnen for å kunne se den.

– Vi bruker en høyfrekvenssonar. Med denne metoden har vi en oppløsning på to centimeter, forteller Lorentzen. Dette er den mest effektive metoden for å kartlegge havbunnen i høy oppløsning.

Mars er bedre kartlagt enn jordens overflate

Det er vanskelig å behandle signaler som må gå gjennom vann, ifølge Lorentzen. Radar kan gi bedre oppløsning. Det er derfor overflaten på planeten Mars er kartlagt med bedre oppløsning enn jordens overflate. På jorden er det vann, og det gjør oppdraget vanskelig.

– Hovedforskjellen er at det ikke er mulig å jobbe med radiobølger i vann. Da må vi jobbe med lyd, og da blir vi begrenset av lydens hastighet, sier Lorentzen.

Forskningen foregår ved at miniubåten sender ut og plukker opp signaler. Deretter må dataene bearbeides før de kan settes sammen til bilder.

– Signalbehandling i vann er komplisert. Under vann er det vanskelig å vite nøyaktig posisjon, for GPSen fungerer ikke.

Under kan du se en rekonstruksjon av det de finner med sonar. Videoen er laget av Ole Jacob Lorentzen ved Universitetet i Oslo og Forsvarets forskningsinstitutt.

Forventet at de kunne finne vrak

Lorentzen forteller at de i utgangspunktet skulle se etter dumpet ammunisjon, men at de forventet å kunne finne historiske vrak. Derfor var han ikke overrasket da bildet dukket opp på skjermen.

– Vi så jo at det måtte være et historisk vrak, men vi visste ikke så mye mer. Det er velkjent at det har vært mye aktivitet på Mjøsa tidligere og at det har gått ned skip, sier Lorentzen.

Han sier videre at de samarbeider med arkeologer om slike funn.

Forskningsgruppen Digital signalbehandlig og bildeanalyse ved Universitetet i Oslo har flere prosjekter hvor forskerne forsøker å få bedre metoder.

Sonar

En sonar er et apparat som sender en lyd- eller trykkbølge gjennom vann. Når bølgen treffer noe, sendes den tilbake. Dette plukkes opp av sensorer. Ved å behandle dataene som er plukket opp, er det mulig å danne et bilde av hvordan det ser ut.

Powered by Labrador CMS