Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norges geologiske undersøkelse - les mer.
Det er fortsatt mye vi ikke vet om landets største innsjø. Forskere skal derfor i gang med «Oppdrag Mjøsa».
(Foto: A. Øksdal)
Kan Mjøsa være Europas dypeste innsjø?
Og hvor farlig er forurensningen fra all den ammunisjonen som ble dumpet der under og etter krigen? Nå går forskere sammen for å finne svar.
Norges geologiske undersøkelse (NGU) ønsker å bidra med mer kunnskap om forholdene på bunnen av Norges største innsjø, Mjøsa.
NGU-forsker Terje Thorsnes holdt i sommer et innlegg i FN for å informere om hvordan ny teknologi gjennom Mareano-programmet kan hjelpe oss med å kartlegge havbunnen bedre.
Mareano er et nasjonalt program for å kartlegge havbunnen i norske havområder. Denne forskingen skal gi ny kunnskap om landskap, miljø og ressurser på havbunnen.
Skal se på geologien
– Vi på NGU kan bistå med kartlegging og forståelse av bunnen i Mjøsa. Vi kan sette Mjøsa inn i en større sammenheng ved å se på geologien i hele nedslagsfeltet, og vi kan si noe om hvordan Mjøsa vil utvikle seg i fremtiden ved å se på hvordan klimaendringer i fortiden har påvirket Mjøsa, sier forskeren.
Hvor det har gått skred tidligere, har betydning for hvor man bør legge kabler og ledninger.
Det ble dumpet mye ammunisjon i Mjøsa under og etter krigen. Forskerne ved NGU har erfaring fra Mareano som vil være viktig for å kartlegge dette.
– Vi vet heller ikke hvor dyp Mjøsa faktisk er, så kanskje har vi Europas dypeste innsjø, opplyser Thorsnes.
Denne videoen fra Norges geologiske undersøkelse viser funnet av et gammelt skip.
I går gikk det også ut en nyhet om at det er observert et gammelt skipsvrak i Mjøsa. Trolig er vraket fra mellom år 1300 og 1850.
Digital versjon av Mjøsa
Prosjektet Oppdrag Mjøsa ble startet av Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) og Innlandet fylkeskommune. En nyhetssak på fylkeskommunens nettside beskriver prosjektets mål:
- Lage en komplett digital terrengmodell av Mjøsa
- Kartlegge kulturminner, som for eksempel vrak av vikingskip og føringsfartøyer
- Identifisere farlige gjenstander og utslipp og lage systemer for å overvåke dem
- Videreutvikle metoder for forvaltning av innsjøer i Norge
- Utdanne forskere og forvaltere
Prosjektet vil involvere forskere fra flere institusjoner. I tillegg til NGU, er blant annet Miljødirektoratet, Kartverket, Sintef og mange flere invitert til å bidra.
Mange farlige stoffer i Mjøsa
– Det er svært bekymringsfullt at vi vet så lite om tilstanden til innsjøer som Mjøsa fordi de er viktige drikkevannskilder og fritidsområder for blant annet fiske. I tillegg til fortidens krigssynder har det vært mange andre farlige stoffer har blitt kastet i Mjøsa gjennom tidene, forteller Asgeir J. Sørensen, professor ved Institutt for marin teknikk ved NTNU
Denne videoen fra Norges geologiske undersøkelse viser ammunisjon på bunnen av Mjøsa:
Det er ikke bare ammunisjon fra krigen som havnet i innsjøen.
Under krigen sank alle kjøretøy i en norsk militærkolonne til bunns i Mjøsa etter at de kjørte seg fast på isen mellom Eidsvoll og Toten. Folkene berget seg i land.
Trondhjemsfjorden er et annet eksempel på hvor bomber og ammunisjon har blitt dumpet. Det kan du lese mer om i en artikkel fra 2015: Finner gamle bomber og granater på havbunnen
Mer kartlegging og overvåkning
Miljødirektoratet har et program for å overvåke økologi i større innsjøer.
Mjøsa og tre andre store innsjøer kartlegges årlig, mens de resterende 22 undersøkes hvert tredje eller fjerde år. For mindre innsjøer gjøres det ikke like mange undersøkelser.
I 2021 skrev NRK at Miljødirektoratet vurderte å pålegge Forsvarsbygg, som har fått ansvaret for våpendeponiet i Mjøsa, en grundigere kartlegging av innsjøen.
– Selv om det er flott at Miljødirektoratet overvåker Mjøsa, mener vi det er viktig at man kartlegger større deler av Mjøsa enn det som har blitt gjort fram til nå og iverksetter økt overvåking av vannkvalitet flere steder, sier Sørensen.
Forskeren nevner flere aspekter som kan gi store variasjoner i vannkvalitet fra sted til sted og over tid i Mjøsa:
- Sesongvariasjoner med smeltevann fra relevante vassdrag i store områder rundt Mjøsa
- Styrtregn og jordavrenning
- Ulike kjemiske/geologiske forhold
- Lokalt tilsig av vann fra elver
- Avfall fra landbruk, industri og husholdninger
– Alt dette påvirker også korrosjon av granater med risiko for utslipp av giftstoffer. Vi vet rett og slett for lite om tilstanden til alle innsjøene våre rundt om i landet og hvor forurenset de er, sier Sørensen.
Både professor Asgeir J. Sørensen og hans kollega Øyvind Ødegård forsker på marinarkeologi ved NTNU og sier at det er usikkert hvilke trusler dette utgjør for helse, miljø og sikkerhet både på kort og lang sikt.
Skal se nærmere på våpendumping og alger
Foreløpig er det ikke helt avklart i hvilket omfang de ulike institusjonene vil bidra i Oppdrag Mjøsa.
Inntil videre vil NTNU fortsette å kartlegge Mjøsa i mindre skala med samarbeidspartnere.
– I november skal NTNU og Forsvarets forskningsinstitutt gjøre en ekstra oppfølging på steder der vi vet det er dumpet våpen. Vi skal også for første gang ta i bruk satellitter som gir oss daglige bilder av Mjøsa, med unntak av når det er overskyet. Dette vil blant annet hjelpe oss med å se algeoppblomstringer, som har vært et stort problem i Mjøsa tidligere, sier prosjektleder ved NTNU, Eirik S. Sivertsen.
I fjor skrev også NRK en sak om hvorfor det var badeforbud i Mjøsa på grunn av alger og forurensing.
Mange gamle oppmålinger
Steinar Sandøy, seniorrådgiver i vannseksjonen til Miljødirektoratet, er positiv til Oppdrag Mjøsa.
Prosjektet vil kunne gi nyttige bidrag til det økologiske overvåkingsprogrammet til Miljødirektoratet.
– Både for Mjøsa og andre innsjøer er det mange gamle oppmålinger som ligger til grunn. Å få mer kunnskap om bunnforholdene av Mjøsa, som NGU kan bidra med, vil derfor være veldig bra. At NTNU vil ta i bruk satellitter, vil også kunne gi oss bedre kunnskap om tilstanden til Mjøsa. Vi ser frem til flere møter med de som er med i prosjektet, for å avklare hva som skal gjøres til neste år, sier Sandøy.
Les også disse sakene fra Norges geologiske undersøkelse:
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
