Da tyske og amerikanske forskere skulle undersøke gamle neandertalerverktøy i forbindelse med en gjennomgang av samlingen til det historiske museet i Berlin, så de noe oppsiktsvekkende.
De fant spor av en blanding av oker og bitumen på blant annet kniver og skraper.
Oker er et pigment som forekommer naturlig i jorda. Bitumen er et seigt stoff som i dag framstilles syntetisk av olje og brukes i asfalt, men som også finnes naturlig.
Steinverktøyene ble funnet i området Le Moustier i Frankrike og skal ha blitt brukt av neandertalere for mellom 120.000 og 40.000 år siden.
Men hvorfor hadde redskapene bitumen og oker på seg? Forskerne begynte å eksperimentere for å finne ut hva dette kan ha blitt brukt til.
– Overrasket over innholdet av oker
Patrick Schmidt ved tyske University of Tübingen ledet forskningsteamet. Han forteller om resultatet av analysene som er gjort i en pressemelding fra New York University.
Han forteller om hvordan forskerne har gjort forsøk for å finne ut av hvordan massens egenskaper endres, avhengig av hvor mye bitumen og oker den inneholder. Det som viste seg at bitumen alene kan brukes som lim når det ikke er tørket, men at når en viss mengde av oker blir tilsatt, så er den ikke lienger klebende.
– Vi var overrasket over at innholdet av oker var på mer enn 50 prosent, sier Schmidt til Science Daily.
For når du blander bitumen og oker på denne måten, dannes en formbar masse. Massen blir klebrig nok til at et redskap som en steinkniv sitter fast i den, men den fester seg ikke til hendene. Derfor egner dette stoffet seg godt til å lage håndtak og skaft.
Gjennom å studere redskapene i elektronmikroskop fant forskerne også en form for polering på den delen hvor de antar at grepet var festet. De tror det kommer av at verktøyet har rørt på seg i skaftet.
Studien er publisert i tidsskriftet Science Advances.
– Har visst hva de har holdt på med
Torfinn Ørmen er førstelektor ved OsloMet og ekspert på menneskets utvikling. Han sier at dette er nok et funn som viser at neandertalerne var mer intelligente enn vi ofte har trodd.
– Jeg syns det er veldig avansert. De har ikke bare tatt bitumen og brukt den slik den er, men faktisk laget et nytt materiale gjennom en prosess i flere trinn, sier Ørmen.
Han mener at for å ha funnet fram til dette materialet, må neandertalerne ha hatt betydelige kunnskaper og prøvd og feilet over tid.
– Oker er et materiale som ikke er så lett å få tak i, for man finner ikke oker i pulverform. Det er en porøs malm, og de må ha sittet og skrapet på den, sier han og utdyper:
– De har sittet der og slipt og laget okerpulver. Så har de blandet det med bitumen til de fant noe som satt godt fast i steinen, men ikke er klebrig mot huden. Da har de fått en kniv som ligger perfekt mellom fingrene, egnet som flåkniv eller til å stikke opp noe. Dette er avansert knivbruk, og det ligger både mye materialkunnskap, arbeid og planlegging bak.
Ørmen sier det kan tenkes at neandertalerne har lært ferdigheter som moderne mennesker har utviklet, men understreker at det ikke må være slik.
– Om disse har hatt kontakt med homo sapiens, er uvisst. Sapiens var jo på vei inn i Europa på det tidspunktet, men vi må ikke være sjåvinister og tro at alle fancy nyvinninger er fra moderne mennesker. Neandertalerne har klart å leve i Europa i et par hundre tusen år, og å ha funksjonelle kniver var veldig viktig, sier han.
Gjorde flere avanserte ting
Det er mye som tyder på at neandertalerne har hatt overraskende avanserte ferdigheter.
– Noen mener at de lagde kunst på huleveggene, men om det stemmer eller ikke, avhenger av om dateringen er riktig. Og det er mye usikkerhet, forteller Ørmen.
Det som derimot er ganske sikkert, ifølge ham, er at neandertalerne begravet de døde og hadde ritualer knyttet til det.
– Man oppdaget planterester og pollen i graver. Først tenkte man at det måtte være dyr som hadde slept med seg ting eller at arbeiderne hadde hatt med seg pollen i klærne, men i nyere utgravinger har man sett at det faktisk ligger et lag med planter over skjelettene, sier Ørmen.
Det er også tidligere funnet spor av klebrige substanser.
– Det er ikke første gang man ser at de bruker noen klissete greier. Man har sett asfalt fra Israel eller Palestina, og det mistenker man at de har brukt for å feste skaft, sier han.
Håper flere verktøy undersøkes
Ørmen poengterer at metodene som forskerne har brukt, er egnet til å avdekke svært små mengder av kjemiske substanser. Og han håper forskere omkring i verden nå vil forske videre og undersøke om det finnes spor av lignende klebrige masser på redskaper andre steder i verden.
– Det er jo masse neandertalerredskaper. Vi har ikke noen i Norden, men det er mye av det i Europa, så det er bare for forskerkolleager å gå i gang, sier Ørmen.
Han mener det bør gå å finne spor hvis lignende substanser er brukt også andre steder, selv hvis mengdene er mindre enn i dette tilfellet.
– Når du har brukt klissete materiale på en stein, er det der etter at den har ligget i bakken lenge. Asfalt og oker råtner ikke og blir ikke ødelagt av bakterier. Så spor av det vil være bevart, og dette åpner egentlig for en hel serie av nye studier, sier han.
Referanse:
Patrick Schmidt m.fl: Ochre-based compound adhesives at the Mousterian type-site document complex cognition and high investment, Science Advances, 21. februar 2024
