I istiden fantes det løver i Europa. De var noe større enn dagens løver. De levde på store, åpne sletter og i skogen, sammen med hester, reinsdyr, ulv, ullhåret neshorn, bison og andre dyr.
Huleløvene var de farligste rovdyrene i istidens Europa. De døde ut for rundt 14.000 år siden. Også neandertalere var på toppen av næringskjeden.
Hvem jaktet på hvem? En ny studie tyder på at neandertalere kunne drepe huleløver, i alle fall en gang iblant.
Forskere i Tyskland har gjort nye undersøkelser av løve-knokler som ble funnet på 1980-tallet. En skade på innsiden av et av ribbeina ble trolig laget støt fra et trespyd, ifølge studien som er publisert i tidsskriftet Scientific Reports.
Studien tar også for seg knokler fra en løvepote med kuttmerker. Forskerne tror knoklene opprinnelig var en del av et skinn med intakte klør, som tilhørte neandertalere.
Skinn med klør
Poteknoklene ble funnet i Enhjørninggrotten i Tyskland i 2019.
Grottens navn stammer fra skattejegere i middelalderen. De fant fossile bein fra hulebjørn som de mente tilhørte enhjørninger. Bein fra grotten ble malt til pulver og solgt som medisin, skriver The New York Times.
Nye utgravinger har avdekket bein fra flere istidsdyr i hulen, blant annet tre poteknokler fra løve. Knoklene er 200.000 år gamle.
Et av tåbeina har et kuttmerke som er laget med et steinredskap. Forskerne mener kuttet ble laget når dyret ble flådd og en sene ble kuttet.
Funnet tyder på at neandertalere hadde fjernet skinnet slik at klørne fulgte med. Knoklene kan være det som er igjen etter et løve-skinn som ble brukt av neandertalerne.
Andre muligheter kan være at andre deler av løven ikke er funnet enda, eller at det var bare potene som ble tatt med til hulen og ikke et helt skinn.
Løver og bison avbildet på hulemaleri laget av Homo Sapiens. Fra Chauvet Cave i Frankrike.(Bilde: Claude Valette, CC BY-SA 4.0 DEED)
Skjelett med spor etter jakt
Det er funnet kuttmerker på løve-fossiler, løvetenner som anheng, løvefigurer og malerier som stammer fra moderne mennesker i Europa, ifølge studien.
Det er mer uklart hva slags forhold neandertalerne hadde til løvene.
I den nye studien har forskerne avdekket det de mener er det første direkte beviset på at neandertalere kunne jakte på løver.
Forskerne undersøkte et nokså intakt skjelett fra en huleløve som ble funnet i Siegsdorf i Tyskland for rundt 40 år siden.
Skjelettet har kuttmerker fra steinredskaper som viser at en menneskeart spiste kjøtt fra dyret.
Annonse
Skjelettet har også bitemerker etter rovdyr. Hadde neandertalerne bare funnet en død løve og spist den, eller hadde de drept den selv?
Løveskjelettet og en rekonstruksjon av et trespyd.(Foto: Volker Minkus, NLD)
Stukket fra undersiden
En skade på innsiden av det ene ribbeinet passer ikke med at det ble laget av rovdyrtenner.
Et støt fra et trespyd kan forklare skaden best, mener forskerne.
– Ribbeinsskaden skiller seg tydelig fra bitemerkene til rovdyr og viser det typiske bruddmønsteret til en skade forårsaket av et jaktvåpen, sier Russo i en pressemelding.
Løven var en eldre hann. Spydet må ha gått igjennom undersiden av magen til løven, igjennom kroppen og truffet et ribbein fra innsiden.
Løven må altså ha ligget på bakken da det dødelige støtet inntraff. Kanskje var den allerede skadet fra jakten, eller kanskje snek neandertalere seg innpå løven mens den sov.
Løve-skjelettet var 48.000 år gammelt.
Det var før man regner med at det moderne mennesket innvandret til Europa. De eldste sporene etter Homo Sapiens er 45.000 år gamle. Men en studie fra tidligere i år tyder på noen kom enda tidligere, for 54.000 år siden.
Synes neandertalere at det var spesielt å nedlegge en farlig løve? Eller behandlet de dyret som et hvilket som helst annet bytte?
Kuttmerkene på pote-knoklene tyder på at skinnet ble fjernet med omhu, slik at klørne hang på.
Annonse
Dette handlet trolig om estetikk, mener Gabriele Russo, som er doktorgradsstudent ved Eberhard-Karls-Universität Tübingen i Tyskland. Han har deltatt i studien.
– Det ville vært mye lettere å kutte skinnet ved håndleddet, sier Russo til Science.
Neandertalerne kan ha behandlet skinnet som et slags trofe.
Måten skinnet ble kuttet av på, gir bare mening hvis skinnet hadde en symbolsk betydning for neandertalerne, sier Thomas Terberger. Han ledet utgravingen der poteknoklene ble funnet.
– Dette handler om mer enn bare å få litt kjøtt – det er et tydelig signal om at neandertalere verdsatte trofeer av disse dyrene, sier Terberger til Science.
– Behandlet som vanlige bytter
Rosso sier til The New York Times at funnene i den nye studien bidrar til forståelsene av andre menneskearters evner.
João Zilhão, paleoantropolog ved University of Lisbon er enig og berømmer forskerne for å legge frem et nytt bevis for at neandertalere var nokså like oss.
Det er ikke sikkert at neandertalerne følte at det var noe spesielt ved løver. Andre funn av løver og hulebjørner tyder på at rovdyr ble slaktet slik som mange andre dyr, forteller Sabine Gaudzinski-Windheuser ved Leibniz Center for Archaeology til Science.
– Det er mye bevis for at disse rovdyrene ble behandlet som vanlige bytter.
