To klatrere oppsøkte Lee Berger for ti år siden. De hadde funnet noen gamle bein dypt nede i en grotte. 

Berger er en kjent paleontolog og jobbet da på et sør-afrikansk universitet. Han fikk i gang utgraving, fant enda flere bein og slo raskt fast at dette var en ny menneskeart: Homo nalediene. 

De var halvannen meter høye, tynne, med lange bein og armer. De både klatret og gikk oppreist. Nalediene levde for 250.000 år siden i et område i Sør-Afrika som blir kalt menneskehetens vugge, fem mil nordvest for Johannesburg.

I 2015 ble funnet av Homo nalediene nominert til årets største vitenskapelige gjennombrudd. Siden har kontroversene fulgt disse tidlige menneskene. 

Paleontologene, de som finner og studerer eldgamle fossiler, er nå stort sett enige om at nalediene faktisk er en ny og helt egen menneskeart. 

Men der stopper enigheten. 

Lagde de kunst og tenkte på døden?

Forskerne krangler om to ting.  

Den ene er selve funnene - kan skjelettene tolkes slik Lee Berger gjør det? 

Den andre er hvordan - og når - forskere skal fortelle om funnene sine. 

Lee Berger og kollegaene hans hevder at nalediene begravde sine døde, at de hadde tanker om livet etter døden og at de lagde hulekunst. 

I sommer publiserte Berger og kollegaene hans tre studier - der de presenterer bevis for påstandene sine. Det er såkalte preprints, som blir delt for å få tilbakemelding fra andre forskere. 

Og det skjer til gagns. 

Nå har det kommet knusende kritikk fra en gruppe forskere fra Sør-Afrika, Spania, Storbritannia, Australia og USA.

Bein hulter til bulter

Det er slett ikke spor etter begravelser, skriver forskergruppen i en kommentar i Journal of Human Evolution.

Knokler fra de 18 individene som hittil er funnet, lå spredd hulter til bulter utover hulegulvet. I det Berger mener var en grav for én person, ligger det bein fra fire ulike individer. 

Berger-teamet har tatt ut en steinblokk som skal inneholde en barnegrav. Den er foreløpig bare gjennomlyst med røntgen.

Da er det altfor tidlig å si at det er en grav, mener forskergruppen. 

Funnstedet ligger helt innerst inne i grotten.  I Bergers framstilling har nalediene båret med seg de døde, ålt seg gjennom trange passasjer, klatret opp bratte vegger og deretter kommet seg ned en 12 meter dyp sjakt.

Kritikerne er skeptiske til at nalediene bar sine døde så langt inn og så dypt ned i en hule. 

Bare én ugle og én bavian

Det er mer sannsynlig at nalediene ble skylt inn i hulen under en flom eller at rovdyr dro dem inn for å spise dem, mener de.

Torfinn Ørmen har skrevet bok om menneskets utvikling.

Selv om han støtter mye av kritikken mot Lee Berger, så peker han på noe som er helt unikt ved funnet.

– Berger og folkene hans har funnet bein fra 18 ulike Homo naledier, men bare to dyr – en ugle og en bavian, sier han til forskning.no. 

Hadde nalediene blitt feid inn av en flom, ville det også skjedd med flere dyrearter, mener Ørmen. Hadde de blitt fraktet inn i hulen av rovdyr, ville det vært bitemerker på knoklene.

– Var hele og døde da de kom inn

– Dessuten har de funnet så å si alle delene til skjeletter. Det er mye som tyder på at de var hele da de kom inn i hulen, sier Ørmen, som er førstelektor på OsloMet.

Det kan også virke som om de var døde.  

– For eksempel er ingen av skjelettene funnet i en stilling som tilsvarer et menneske som er i ferd med å sulte i hjel.

Dessuten er det ikke sikkert at de måtte klatre så dypt inn og langt ned i hulen. 

- Hulen slik vi ser den nå, er ikke slik den var da nalediene levde, sier Ørmen. 

I dag må forskerne blant annet klatre over det som kalles Drageryggen. 

Lettere vei inn?

– Men disse hulene er laget av kalkstein, som er i bevegelse. Drageryggen falt ned for ikke så lenge siden, sier Ørmen.

Altså kan nalediene ha hatt en lettere vei inn.

Ørmen mener at kritikerne også tar feil på et annet punkt.

De skriver at det ikke finnes andre eksempler på at så tidlige mennesker begravde sine døde inne i huler, men det stemmer ikke, ifølge Ørmen. 

- Forfedrene av neandertalerne gjorde det samme for 300.000 år siden i Spania. De dumpet sine døde gjennom et hull i taket på en hule.

Og dette funnet av tidlige begravelser blir regnet som sikkert.

Kunst eller dyreklør?

Flere steder i grotten er det funnet hulekunst som nalediene lagde, ifølge Berger og kollegaene hans. Kryss, firkanter, trekanter og skråstreker er risset inn i veggene. 

Nei, det er naturlige sprekker i kalksteinen og spor etter dyreklør, mener kritikerne og viser til lignende funn i andre huler. 

Rising Star-hulen har vært populær blant huleklatrere siden 1960-tallet. De kan også ha satt merker i veggene.

– Her klarer kritikerne effektivt å skyte ned Berger-teamets hypoteser. De burde ha sjekket med andre hulesystemer, der vi også ser slike merker, sier Torfinn Ørmen.

– De har ikke gjort godt nok arbeid. For om disse strekene faktisk er skåret ut av nalediene, ville de funnet spor av det i furene. Her har de nok bommet, sier han.

Den andre store uenigheten mellom forskerne er når og hvordan de skal gå ut med funn i media. 

Forteller alt med en gang

Forskergruppen bak den nye artikkelen er ikke nådig når det gjelder hvordan Lee Berger formidler sine funn. 

Berger bruker store og skråsikre ord, som at hele menneskehetens historie nå må skrives om. Han konkluderer i mediene lenge før han har publisert vitenskapelig.

Og det går fort. 

En av årsakene er at Berger samler store team, der mange er ganske ferske på fagfeltet. I Rising Star-hulen jobber det 60 fagfolk.  Blant dem er flere spesialister - noen kan føtter, mens andre kan hodeskaller.

– Det store teamet gjør at han kan jobbe så raskt, mener Ørmen.

Slik jobber ikke andre paleontologer. 

Satt 15 år i all hemmelighet

- De fleste jobber i flere år med funnene sine i all hemmelighet før de publiserer resultatene, sier Ørmen.

Da paleontologen Tim White fant bein etter 36 ulike individer i Etiopia, brukte han og et lite forskerteam tre år på å grave dem fram. Deretter satt de i all hemmelighet og analyserte de fire millioner gamle knoklene. Så etter 15 år fortalte White verden om funnene sine. Da kom det 13 vitenskapelige artikler på én og samme dag.

– Jeg husker det godt, for jeg skrev på boka mi om menneskets biologiske utvikling. Arbeidet deres snudde om på mye, og jeg måtte sprenglese, sier Ørmen.

En annen forsker, Zeresenay Alemseged, satt i fem år med skallen og knokler fra en tre år gammel jente funnet i Etiopia. Ingen visste hva han jobbet med, før han publiserte de oppsiktsvekkende resultatene - en ny slektning av Lucy.

Fra Rising Star-funnene har det derimot vært medieomtale fra første stund.

Primitive eller avanserte?

Det er bra med åpenhet rundt vitenskapen, men forskningens verdi blir ikke avgjort i sosiale medier, skriver forskergruppen i sin artikkel.

De mener at strenge vitenskapelige standarder må gjelde alle fagfelt. 

–Ville det være akseptabelt å spre usikre resultater om de fikk følger for folks helse og velferd? spør kritikerne. 

De mener det er feil eller usikkert om nalediene var så avanserte at de drev med begravelser og kunst. 

– Berger forsøker å gjøre nalediene mer moderne. Men de er en veldig tidlig Homo, som det er lite relevant å sammenligne med våre egne forfedre, sier Ørmen.

Berger har bommet før

– Lee Berger er kjent som en cowboy. Han er lett på avtrekkeren og sier ofte ting som han ikke har helt belegg for, sier Ørmen.  

For han har bommet før. 

Da Berger var på ferie i Palau i Stillehavet i 2006, fant han en hule med gamle bein. Det ble også til en dokumentar og vitenskapelige artikler. Da hevdet Berger at han hadde funnet et tapt stamme av bittesmå folk. De var drept av kannibaler og plassert i hulen. 

Dette har blitt sterkt kritisert av arkeologer som jobber i området. De har verken funnet tegn på lav vekst eller kannibalisme. 

To år etter i Sør-Afrika fant Lee Bergers ni år gamle sønn en kjeve og skulderbein. Utgravinger førte til funn av mange knokler, og de var eldgamle - nær to millioner år - og en ny og ukjent menneskeart: Australopithecus sediba. 

Å finne en ny art er stort for enhver forsker, men igjen ville Lee Berger mer. Han proklamerte at Sediba var selveste bindeleddet mellom de første primitive menneskeartene og de moderne Homo-ene. Det fikk voldsom motbør. 

– Da gikk han for langt, sier Ørmen.

Også gode studier

Hva som stemmer for Homo nalediene, vil det ta lang tid å finne ut. 

– Berger har igjen gått ut tidlig med resultater. Vi må nok fortsatt vente og se på de offisielle publikasjonene. For det vi har, er midlertidig, sier Ørmen.

Tross kritikken mot arbeidsmetodene, all publisiteten og PR-stuntene, så har forskerne ved Rising Star kommet med gode studier: De dokumenterer det unike med nalediene og at de er en hittil ukjent mennesketype, ifølge Ørmen. 

– Noe av kritikken mot Lee Berger er nok berettiget, men det er fortsatt mange ting vi ikke har svar på.

Forskning.no har kontaktet Lee Berger om kritikken mot ham. Vi har ikke fått svar. 

Referanser:

María Martinon-Torres mfl.: No scientific evidence that Homo naledi buried their dead and produced rock art. Journal of Human Evolution, november 2023. Sammendrag.

LES OGSÅ

Dette fant norske arkeologer i fjor

Kan neandertalere og moderne mennesker ha byttet på å bo i den samme grotta?