Eldgamle Little Foot fra Sør-Afrika er det eldste skjelettet som er funnet med så mange kroppsdeler. Hun ble vist fram for verden for ett år siden. Nå vet forskerne mer om henne. (Foto: Paul Myburgh)
Eldgamle Little Foot fra Sør-Afrika er det eldste skjelettet som er funnet med så mange kroppsdeler. Hun ble vist fram for verden for ett år siden. Nå vet forskerne mer om henne. (Foto: Paul Myburgh)

Har forskerne funnet en ny art førmennesker?

Nesten 3,7 millioner år gamle «Little Foot» hadde en hjerne som lignet både vår og sjimpansens. Men hvem var hun?

Publisert

1,30 meter høy er hun, hunnen fra Sør-Afrika. Og skikkelig gammel. Forskerne regner med at hun levde for 3,67 millioner år siden.

Likevel kan hun vise seg å ha en hjerne som var mer kompleks enn forskerne tidligere har trodd om menneskeaper fra den tida.

Hun er langt eldre enn den største kjendisen blant førmennesker, Lucy, som holdt til i Etiopia en halv million år seinere.

Begge gikk rundt på to bein. Men i motsetning til vår sannsynlige stammor eller nærmere slektning Lucy tilhørte nok Little Foot en annen grein på treet som utgjør menneskets utvikling.

Kan hun være en helt ny art eller er hun som andre førmennesker vi kjenner til? Det er forskerne uenige om.

Uvanlig komplett skjelett

Deler av «Little Foot», som hun kalles på grunn av de små føttene, ble funnet for lenge siden, men skjelettbitene ble puttet i noen esker i Sør-Afrika.

I 1994 rotet en forsker gjennom disse eskene. Ronald Clarke ved Universitetet i Witwatersrand i Johannesburg oppdaget at restene etter den vesle hunnen var menneskelignende. Han tok en tur tilbake til hulen der de ble funnet og fant hodeskallen som hørte til.

Først i 2013 ble den skilt fra steinen den var festet til, etter møysommelig arbeid. Det skulle ta 20 år før Clarke og kollegene fikk gravd ut fossilet og satt det sammen for å kunne begynne å nærme seg svaret på hvem hun var.

Sjeldent mange deler av skjelettet er bevart. For ett år siden viste forskerne 90 prosent av det fram for verden.

Nå pøser de ut vitenskapelige artikler om fossilet. En av de foreløpig siste handler om hodeskallen, og snart kommer det flere.

Hjernen til Little Foot var ikke særlig avansert, men den hadde trolig noen strukturer som var mer komplekse enn forskerne tidligere trodde. (Foto: M. Lotter og RJ. Clarke/Wits University)
Hjernen til Little Foot var ikke særlig avansert, men den hadde trolig noen strukturer som var mer komplekse enn forskerne tidligere trodde. (Foto: M. Lotter og RJ. Clarke/Wits University)

Tidlige tegn på kompleks hjerne

På mange måter ligner hjernen til Little Foot på en sjimpanses. Den var liten, i nedre sjiktet selv for andre seinere førmennesker i den utdødde slekten Australopithecus. Selv om anslaget nok blir større når forskerne får laget en rekonstruksjon av den sammentrykte skallen.

Samtidig hadde hun noe vi moderne mennesker er avhengige av: blodårer som sørger for mer oksygen til hjernen og væskesystemer som regulerer temperaturen der. Nedkjøling er viktig for store hjerner.

– Begge er viktige aspekter for å utvikle en stor og kompleks hjerne og var kanskje allerede til stede på den tida, sier forsker Amélie Beaudet i en pressemelding fra Universitetet i Witwatersrand i Johannesburg.

– Spennende funn

– Ombyggingen av arkitekturen i hjernen skjedde før økningen av hjernevolumet, sier biolog Torfinn Ørmen til forskning.no.

Han minner om at det bare er avtrykket av blodårene som forskerne ser i skallen de har skannet – selve hjernen har de jo ikke.

Førstelektoren ved OsloMet er over middels opptatt av evolusjonen og synes funnene er svært spennende. Han kunne godt tenke seg å kjøpe en avstøpning av hodet.

– Jeg gleder meg vilt til den virtuelle rekonstruksjonen av hodet, for å se hvordan det faktisk så ut. Skallen er klemt og deformert, fjeset er trykt opp i pannekassa.

Biolog Torfinn Ørmen venter spent på sikrere svar om Little Foot. (Foto: Per Aas, NHM/UiO)
Biolog Torfinn Ørmen venter spent på sikrere svar om Little Foot. (Foto: Per Aas, NHM/UiO)

En ny grein på menneskets stamtre?

Skallen er så annerledes enn andre Australopithecus-typer at forskerne tror det dreier seg om en egen art.

De synes den ligner på en som levde minst en million år seinere, nemlig Australopithecus prometheus.

Om de har rett, kan det bety at vi må flytte tidspunktet for en av de mange delingene på menneskehetens slektstre med en million år, ifølge Ørmen.

– Den kan ha skjedd for fire millioner år siden i stedet for tre millioner år siden, sier han.

Andre forskere mener derimot at prometheus bare er en variant av Australopithecus africanus og er skeptiske til å bruke dette navnet.

Blant andre en arkeolog ved samme sørafrikanske universitet, Lee Berger, som tidsskriftet Nature har snakket med.

Berger driver med sine egne undersøkelser av Little Foot. Om hun skulle vise seg å være en ny art, vil han i så fall ha et nytt navn på den arten.

Forsker Ron Clarke har viet 24 år av livet sitt til å grave fram og undersøke Little Foot. Her er han sammen med fossilet i Sterkfontein-hulen i Sør-Afrika der det ble funnet. Det var et møysommelig arbeid å løsne skjelettet fra steinen. Forskerne ble ferdige med det først i 2013. (Foto: Paul Myburgh)
Forsker Ron Clarke har viet 24 år av livet sitt til å grave fram og undersøke Little Foot. Her er han sammen med fossilet i Sterkfontein-hulen i Sør-Afrika der det ble funnet. Det var et møysommelig arbeid å løsne skjelettet fra steinen. Forskerne ble ferdige med det først i 2013. (Foto: Paul Myburgh)

Den første med lange bein

Little Foot er så langt den eldste menneskeapen som er funnet med lengre bein enn armer, noe som gjorde henne i stand til å vandre oppreist på bakken.

Undersøkelser av lemmene kan tyde på at Little Foot gikk, samtidig som hun var god til å klatre i trær. Men her har forskerne møtt kritikk for at analysene foreløpig er litt tynne.

Mange spørsmål er fortsatt ubesvarte. Forskerne har til gode å publisere resultatene sine om hender, tenner og det indre øret, som blant annet kan si noe om hvor god balanse hun hadde.

Forskerne må gjette

Den upubliserte artikkelen om tenner er spennende fordi den også tyder på at dette ikke er den kjente arten africanus, forklarer Ørmen. Samtidig er det vanskelig å sammenligne med fossiler som er mye yngre.

– Det blir litt gjetting. Glipen mellom Little Foot og etterkommer-kandidaten prometheus er rundt en million år, og det er mer enn en halv million år mellom Little Foot og africanus.

De siste årene har forskerne funnet flere fossiler i Afrika som de klør seg i hodet over. Men det er stort sett kjever eller andre skjelettbiter som sier lite om hjernen og resten av kroppen. Kanskje er det enda flere arter der ute.

– Ting vi trodde at vi hadde oversikt over, viser seg å ikke være så enkle. Stamtreet begynner å ligne mer på en rotete busk, sier Ørmen.

Referanse:

Amélie Beaudet mfl: The endocast of StW 573 (“Little Foot”) and hominin brain evolution. Journal of Human Evolution, vol. 126, januar 2019. Doi: 10.1016/j.jhevol.2018.11.009.