Slik kan menneskets stammor Lucy av arten Australopithecus afarensis ha sett ut. Modellen står i museet Cosmocaixa i Barcelona. Her er den fotomontert inn i et bilde fra området i Etiopia der restene av Lucy er funnet. (Bilde: Ji-Elle, Creative Commons Attribution-Share Alike 3.0 Unported license/forskning.no)
Lucy likte seg best i trærne
Førmennesket Lucy brukte mye tid over bakken, avslører armene hennes.
Hun var ikke et menneske, men er regnet som en tidlig stammor – eller i hvert fall en nær slektning av stamfedrene våre.
Lucy bodde i Afrika for mer enn tre millioner år siden og beveget seg både oppreist på to bein og klatrende i trærne.
Siden Lucy ble funnet i Etiopia i 1974, har hun som tilhører arten Australopithecus afarensis vært regnet som et viktig ledd i utviklingen mot det moderne mennesket. Nettopp det å reise seg opp på bakbeina var et avgjørende skritt. Da fikk slektningene våre to ledige hender som etter hvert kunne brukes til blant annet å håndtere redskaper.
Men hvor mye av tida gikk Lucy rundt som oss og i hvor stor grad oppførte hun seg som apene?
Armstyrken hennes kan gi hint.
En god klatrer
Forskerne har lenge regnet med at hun tilbrakte en del tid i trærne. De har faktisk spekulert på om hun døde ved å falle ned fra et tre.
Men det er vanskelig å vite hvordan Lucy levde. Restene av det ufullstendige skjelettet er studert mange ganger. Alt fra lengden på lemmene til krumningen av tommelen er foreslått som løsninger på gåten.
Fagfolk har diskutert om de lange armene bare var en unyttig arv fra Lucys forfedre som bodde i trærne. Eller trengte hun dem?
Sterke armer
Amerikanske forskere hevder at de har skaffet bedre bevis for at de lange armene kom til nytte.
Trolig brukte Lucy i stor grad trærne som framkomstvei, kanskje for å finne mat og komme seg unna rovdyr.
Lengden på lemmer og utformingen av tomler gir ikke godt nok grunnlag til å fastslå hvordan hun beveget seg, mener forskerne.
De har beregnet styrken i armene i forhold til styrken i beina.
3D-modell av beina
Skjelettet til Lucy. (Foto: John Kappelman/University of Texas at Austin)
Forskerne laget en 3D-modell av beinrestene. Overarm og lår ble skannet, reparert for brudd digitalt og satt sammen for å rekonstruere hvordan de kan ha fungert i ulike typer bevegelser og hvilken belastning de tålte.
Lucys styrkeforhold lå midt mellom moderne mennesker og sjimpanser. Det vil si at hun var langt sterkere enn oss i armene, men ikke like sterk som sjimpansene. Moderne mennesker har mer av styrken sin i beina.
Annonse
Hun brukte trolig i større grad armene sammenlignet med både moderne mennesker og fortidsmennesket Homo erectus.
Det betyr ikke at hun hadde spesielt store muskler i forhold til kroppsmassen.
Barn har faktisk en lignende fordeling av styrke i armer og bein før de lærer å gå, ifølge forskerne.
Vagget av gårde
Selv om det er mange likheter mellom Lucy og deg, ligner deler av lårbeinet hennes mer på sjimpansers enn på moderne menneskers.
Det kan ha gitt dårligere bevegelighet på to bein.
Hun kunne fint gå oppreist, men hun var nok ikke like effektiv som oss. Analysene tyder på at hun vagget av gårde.
Forskerne fant også ut at høyrearmen trolig var sterkere enn den venstre – kanskje var Lucy høyrehendt. Men dette funnet er altfor utydelig til å konkludere, skriver de.
De øvrige funnene deres vil nok også bli grundig diskutert av andre forskere.
