«Vi utfordrer synet på at vår art, Homo sapiens, utviklet seg innenfor en enkelt befolkning eller region i Afrika.»
Slik kaster forskere hansken i siste utgave av tidsskriftet Trends in Ecology & Evolution.
Det er fortsatt Afrika som gjelder, men forskerne mener det er feil å lete etter et bestemt sted på kontinentet som skal være stedet der det hele startet, selve menneskehets vugge.
For snaut 100 000 år siden vandret Homo sapiens ut fra Afrika og spredte seg til hele verden. Lenge før den tid gjorde tidligere mennesketyper den samme vandringen. Det forklarer hvorfor det finnes to millioner år gamle mulige spor av Homo erectus i Kina.
Men tilbake til vår egen art, Homo sapiens.
Mange om beinet
Lenge har Øst-Afrika vært i førersetet som stedet der alt begynte. Funn i både Tanzania, Kenya og ikke minst noen nesten 200 000 år gamle knokler fra Etiopia har blitt omtalt som opprinnelsen til mennesket.
Områder lenger sør har også meldt seg på, slik NRK skrev i 2011. Et utgravningssted i Sør-Afrika har fått det ubeskjedne navnet Menneskehetens vugge (Cradle of Humankind).
I fjor ble det funnet en 300 000 år gammel hodeskalle i Marokko som skapte ytterligere forvirring og tilspisset kampen om vuggestatus.
– Man trodde det var stripen land fra Etiopia til Zambia som var viktig, men plutselig var de eldste kjente Homo sapiens fra Marokko, sier førstelektor Torfinn Ørmen ved OsloMet.
– Da ble det klart for alle at det var gamle og «primitive», men uomtvistelige, Homo sapiens over hele Afrika og at hele kontinentet var involvert, sier Ørmen i en e-post til forskning.no.
Oversikt over områdene med mest fossiler og arkeologiske funn av tidlige Homo Sapiens. (Kart: Scerri mfl.)
– Ekstremt usannsynlig
Nå har en gruppe forskere sett nøye gjennom alt som finnes av knokler, hodeskaller og fossiler, økser, hakker og andre steinredskaper. De mener de har sett på alle relevante genanalyser av tidlige mennesker og de har også tatt klima, miljø og økologi med i regnestykket.
Dette tyder på en langt mer innfløkt utvikling enn det forenklede treet med ett konkret utgangspunkt, mener forskerne, som blant annet tilhører universitetene i Oxford og Cambridge og det tyske Max Planck-instituttet.
– Det er ekstremt usannsynlig at mennesket utviklet seg på ett sted og så spredte seg ut i verden, sier professor Mark Thomas ved University College London ifølge The Atlantic.
Han og kollegene ser heller for seg at mennesket har utviklet seg flere steder. I perioder på opptil flere tusen år kan vær og klima, elver ørkener og skoger ha holdt disse gruppene helt adskilt fra hverandre. I andre perioder kan de ha levd nærmere hverandre og utvekslet gener – eller fått barn sammen for å si det litt enklere.
Mosaikk
Det kan for eksempel forklare de mange forskjellige hodeskallefasongene av Homo sapiens som er funnet rundt omkring på det afrikanske kontinentet.
Annonse
Tidligere har dette blitt tolket som ulike stadier i utviklingen fram mot våre kranier. Enhver ny skalletype som blir funnet, må enten være et stadium før eller etter det som allerede er kjent.
– Over hele Afrika ser vi en utvikling mot det moderne mennesket, sier professor Chris Stringer ved Naturhistorisk museum i London i en pressemelding.
Han har særlig studert knokler og skjelettrester.
– Men ulike moderne trekk dukker opp på forskjellige steder til forskjellig tid, sier Stringer.
– Blant fossilene ser vi over hele kontinentet en mosaikklignende utvikling mot det moderne mennesket, sier Eleanor Scerri ved Max Planck-instituttet i en annen pressemelding.
Det samme fenomenet mener forskerne de ser i utviklingen redskaper.
– «Moderniseringen» har helt klart ikke opphav i en region eller dukker opp i én tidsperiode, sier Scerri.
Gjenstander fra både det nordlige og det sørlige Afrika. (Illustrasjon: Eleanor Scerri/Francesco d'Errico/Christopher Henshilwood)
– Skulle gjerne diskutert mer
– Befolkningen i Afrika har vært veldig variert både utseendemessig og kulturelt, sier Torfinn Ørmen ved OsloMet.
Han har skrevet boka Historien om oss – menneskets biologiske utvikling og har lest artikkelen fra den internasjonale forskningsgruppa.
Torfinn Ørmen ved OsloMet. (Foto: Per Aas, NHM, UiO)
– I løpet av en halv million år har folk i forskjellige deler av kontinentet blitt adskilt, utviklet lokale særpreg for å møtes igjen og blandes etter en del tusen år. Dette holdt på i hundretusener av år, sier Ørmen til forskning.no.
Han er litt uenig i forskernes klassifikasjon av enkelte fossiler.
Annonse
– Jeg synes de generaliserer litt mye noen steder, og det er ting jeg gjerne skulle sett diskutert mer, sier Ørmen.
Han understreker at det ikke nødvendigvis er feil av den grunn, men heller er et resultat av at forskerne tar for seg et veldig stort fagfelt på bare 13 sider.
– Det er veldig bra hvordan de trekker fram hvordan sykliske klimavariasjoner har påvirket vegetasjonen i forskjellige deler av Afrika og dermed påvirket i hvilken grad folkegrupper kunne komme i kontakt, sier Ørmen til forskning.no.
