Lucy levde for tre millioner år siden i det som nå er Etiopia. Hun gikk oppreist, men hadde armer som passet til å klatre i trær. Både kroppen og hjernen var liten.

Lucy tilhørte en utdødd slekt på menneskets tre. Forskerne er ikke enige om hvorvidt disse tidligere menneskene er direkte forfedre til Homo-slekten eller om de er en nære slektninger.

Uansett ble Lucy en sensasjon da store deler av skjelettet hennes ble funnet. Hennes art Afarensis  inngår i den store slekten Australopithecus. Det er funnet skjelettdeler fra hundrevis av individer av samme slekt flere steder i Afrika. 

Nå har forskere funnet ut hva Australopithecus spiste.

De var vegetarianere, ifølge Tina Lüdecke, forsker ved Max Planck-instituttet i Tyskland.

Sammen med kolleger har hun undersøkt tennene deres.

Tennene lå i hulen som kalles Menneskehetens vugge i Sør-Afrika. Her er det funnet massevis av fossiler etter dyr og tidlige mennesker.

Jaktet ikke på større dyr

– Tannemalje er det hardeste vevet i kroppen. Det kan bevare spor av hva dyr og mennesker spiste for millioner av år siden, sier Lüdecke i en pressemelding.

Tyske og sør-afrikanske forskere undersøkte spor av nitrogen i de fossile tennene. 

Det finnes to typer nitrogen-isotoper: en lett og en tung type. Kjøttetere har mer av den tunge typen enn plantespisere.

Forskerne sammenlignet tennene til sju individer av Australopithecus med tennene til dyr som levde på samme tid. De sjekket planteetere som aper og antiloper og kjøttetere som hyener, sjakaler og store katter.

Australopithecus hadde samme verdier av nitrogen som planteeterne, ifølge Lüdecke.

Det tyder på at de ikke jaktet på større dyr. Men de kan ha spist litt animalsk protein innimellom, som egg eller insekter, tror forskerne.

Hjernen skiller oss fra andre dyr

Forskere har lenge jaktet på årsaken til at vi mennesker har så stor hjerne. Den skiller oss fra andre dyr. 

Hjernen utgjør rundt to prosent av kroppsvekten vår. Likevel bruker den rundt 20 prosent av energien vår. 

Det finnes flere teorier.

Noen forskere har koblet stor hjerne til oppreist gange og smalere bekken. Andre mener det skyldes mutasjoner av gener i hjernen. 

Det kan skyldes miljøet. Menneskene flyttet ut på savannen. De måtte løse nye problemer og unngå rovdyr. De måtte lære og huske hvor de skulle jakte, finne og lagre mat.

Andre mener det skyldes sosiale forhold. Menneskene levde i større grupper. De måtte holde oversikt, forstå hverandre, samarbeide og kommunisere. Alt dette krever mental kapasitet.

En vanlig teori handler om matlaging. 

Kokt og stekt kjøtt

Fortidsmenneskene lærte å lage verktøy av stein. 

Noen veldig gamle kniver ble funnet i Etiopia. De er cirka 2,5 millioner år gamle. På samme tid ble tennene til forfedrene våre mindre. Antagelig fordi de nå kunne bearbeide maten, ifølge en studie fra 2019. 

Med nye våpen fikk de tak i kjøtt. Med nye kjøkkenredskaper kunne de tilberede maten på nye måter. 

Stekt og kokt mat er lettere å fordøye. Kjøtt har mye protein. Dermed fikk hjernen mer energi til å vokse. Det gjorde også evnen til å lage nye og bedre verktøy. 

Leter videre etter kjøttstart

Antagelig var det ikke én ting som fikk hjernene til å vokse sakte, men sikkert over tusenvis av år.

Men om kjøtt var viktig for veksten: Når skjedde det? 

Skjedde det allerede så tidlig som da Lucy og hennes slekt levde i Afrika?

Nei, mener forskerne bak den nye studien. Det må ha skjedd etterpå. 

Nå skal forskerne undersøke flere fossile tenner funnet i Afrika og Asia. Målet er å komme nærmere tidspunktet for når kjøtt kom på menyen. 

Det kan hjelpe oss å forstå sammenhengen mellom kjøttspising og hjernens utvikling, mener forskerne bak studien. 

Retting 21.2.25 kl. 10:30: Forskerne undersøkte tennene til syv individer i slekten  Australopithecus, ikke arten Australopithecus Afarensis som det først sto i artikkelen. 

Referanse:

Tina Lüdecke m.fl.:  Australopithecus at Sterkfontein did not consume substantial mammalian meat. Science, 2025. Sammendrag.

Briana Pobiner: Meat-Eating Among the Earliest Humans. American Scientist, 2016.

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev

LES OGSÅ

Dette er trolig verdens eldste «kniver»

Den mystiske menneskearten overlevde istiden i Tibet. Hvordan levde de?