Disse steinverktøyene ble funnet nordøst i Etiopia. Nederst til høyre er en 3D-modell av steinene. (Foto: David R. Braun)
Disse steinverktøyene ble funnet nordøst i Etiopia. Nederst til høyre er en 3D-modell av steinene. (Foto: David R. Braun)

Dette er trolig verdens eldste «kniver»

Våre forfedre kan ha utviklet mer avanserte verktøy allerede for 2,6 millioner år siden.

Publisert

En viktig endring i menneskets utvikling kan ha skjedd for mer enn 2,58 millioner år siden. Da klarte forfedrene våre å bearbeide steiner så de ble skarpe. Verktøyene kan minne om kniver.

Det kan ha skaffet dem bedre tilgang til mat. Avansert bruk av verktøy skilte oss fra andre primater.

Verktøyene som er gravd fram nordøst i Etiopia, er de eldste av denne typen som forskerne har funnet hittil.

Funnet plasserer dermed en milepæl i menneskets utvikling enda lenger tilbake i tid. Tidligere har forskerne regnet med at dette skjedde for 2,58 millioner år siden.

Forskerne regner det som sannsynlig at steinverktøyene er eldre enn dette, men er usikre på hvor gamle gjenstandene er.

Formet skarpe steiner med en viss kontroll

På veien mot å bli moderne mennesker lærte vi oss mer avanserte teknikker for å skaffe oss mat. Som kjent fikk vi større hjerner på veien.

For eksempel er det nyttig å kunne tilberede maten for å spise den. Omtrent samtidig endret tennene seg. De ble mindre, sannsynligvis fordi forfedrene våre fikk mulighet til å bearbeide varene før de puttet dem i munnen.

Verktøyene lages ved å kakke av biter av en stein slik at du får mindre biter med skarpe kanter. Dette kalles knakking.

I utgravingsfeltet fant forskerne rundt 300 biter av bearbeidet stein og flak som har blitt slått av.

Steiner med en del knakking viser at de som laget verktøyene, hadde en viss kontroll over produksjonen.

Utgravinger i feltet Bokol Dora i Etiopia. (Foto: Erin DiMaggio)
Utgravinger i feltet Bokol Dora i Etiopia. (Foto: Erin DiMaggio)

Skiller seg fra sjimpansene

Men fullt utlærte var de ennå ikke. De fleste steinene ble bare knakket en eller to ganger.

De skarpe steinene ligner på nyere verktøy, selv om de er litt mer primitive enn disse.

Det er få tegn på at steinene ble brukt til hamring, og verktøyene skiller seg dermed fra dem som enda eldre mennesketyper kan ha brukt – og som sjimpansene fortsatt bruker i dag.

Sjimpanser slår med steiner for å åpne blant annet skalldyr og nøtter.

I Etiopia har forskere funnet verktøy som er 3,3 millioner år gamle. Men de mangler bearbeidingen som gjør at de kan brukes som kniver.

Kan ha funnet opp flere ganger

Men det er vanskelig å vite hva som skjedde for så lenge siden. Forskerne har ifølge dem selv lenge trodd at dette stedet i Etiopia var vuggen til de avanserte verktøyene. Nå er de ikke så sikre lenger.

Tidlige mennesker kan godt ha funnet ut av dette mange ganger uavhengig av hverandre, tror de.

– Det er mye mulig at flere av menneskenes forfedre fant nye måter å bruke steinverktøy på for å utnytte ressurser i miljøet sitt, sier David Braun, en av forskerne bak studien, i en pressemelding fra Max Planck-instituttet i Tyskland.

Forskerne må lete flere steder, mener Braun, som allerede er i gang med å grave i andre områder.

Usikker alder

Verktøyene ble oppdaget i 2013 i nærheten av det eldste kjente fossilet av slekten Homo, som også vi moderne mennesker tilhører. Mens vi Homo sapiens bare er rundt 300 000 år gamle, kan slekten vår være så gammel som 2,78 millioner år.

Det tok flere år å grave fram verktøyene og analysere dem. Steinen lå godt bevart et par meter under bakken. Mesteparten av steinene er ryolitt, som i likhet med flint egner seg godt til å slå avslag av.

Men verktøyene vanskelige å tidfeste. Forskerne har brukt en kombinasjon av flere metoder for å anslå alderen på jordsmonnet og hevder at det er rimelig sikkert at verktøyene ble begravd for mer enn 2,58 millioner år siden. Noe særlig mer nøyaktige kan de ikke være.

Referanse:

David R. Braun mfl: Earliest known Oldowan artifacts at >2.58 Ma from Ledi-Geraru, Ethiopia, highlight early technological diversity. PNAS, 3. juni 2019. Doi: 10.1073/pnas.1820177116. Sammendrag.