Forskerne gjorde sin oppdagelse Baishiya Karst-hulen i Tibet, et av de få stedene der det er funnet spor etter denisova-mennesker.(Foto: Dongju Zhangs gruppe / Lanzhou University)
Den mystiske menneskearten overlevde istiden i Tibet. Hvordan levde de?
I en hule i Tibet har forskere funnet noe som kaster lys over den relativt ukjente menneskearten.
Homo sapiens bruker mye tid på å forstå
seg selv og sin historie. Men det finnes andre historier å kartlegge og
fortelle, særlig når man tenker på at vi er de siste av flere menneskearter som
lignet ganske mye på oss.
Ta for eksempel denisova-mennesket, en art vi vet svært lite om. Forskere fra Københavns universitet kan nå fortelle at denisovanerne ser ut til å ha jaktet på alt fra geiter til snøleoparder, og hold til i en hule i Tibet gjennom flere tusen år.
Det viser en ny studie publisert i Nature. Forskerne har analysert 2.567 skjelett- og tannrester fra hulen, som kan gi oss et innblikk i denisova-menneskets dagligliv.
Hvem var denisovanerne?
Denisovanerne er en av menneskets
forhistoriske forfedre, som har vært nesten helt ukjente.
Basert på DNA-analyser av jeksel,
fingerbein og kjeve har forskere vist at denisovanerne er en del av slekten
Homo og nært beslektet med neandertalerne.
– Man kan si at det er en asiatisk versjon
av neandertalerne. Dagens aboriginer, den filippinske negrito-befolkningen og
urbefolkningen i Melanesia har fem prosent av sitt DNA felles med denisovanere,
noe som er ganske mye. Til sammenligning har en dansker mindre enn 0,001
prosent av sitt DNA til felles med denisovanerne og to prosent med
neandertalerne, har Fabrice Demeter, paleoantropolog og forsker ved GeoGenetics
på Globe Institute, Københavns Universitet, tidligere sagt til Videnskab.dk.
– Vi kan blant annet bruke denne
kunnskapen til å forstå hvorfor nålevende mennesker kan være forskjellige fra
hverandre. For eksempel er noen av menneskene som lever i Himalaya i dag, bedre
til å tilpasse seg høydeforholdene, og kanskje har vi forklaringen her. Det er
muligens fordi de har mer av DNA-et sitt til felles med denisovanerne.
Kilde: Artikkelen «Denisova-molar funnet i
uventet del av verden, konkluderer Willerslev-studie»
Fant spor av geiter, hyener og ullhåret neshor
I hulen er det levninger etter mange dyrearter, fra geiter til flekkhyener og ullhåret neshorn, og de ble sannsynligvis samlet av mennesker.
Forskerne tror denisovanerne brukte redskaper, for det er skjæremerker på knoklene, også de som stammer fra rovdyr som snøleoparder og hyener. De kan ha brukt dyrenes skinn, horn og bein til å lage klær, våpen og andre redskaper.
– Bruken av ulike arter viser stor tilpasningsevne, noe som har blitt ansett for å være unikt for vår egen art, sier Frido Welker, førsteamanuensis i molekylær paleoantropologi ved Københavns Universitet og medforfatter av den vitenskapelige artikkelen.
Hvordan har de overlevd så lenge?
Hulen der det store funnet ble gjort,
heter Baishiya Karst og ligger på Tibetplatået.
Det er ikke funnet mange levninger etter
denisova-mennesker. I Baishiya Karst er det funnet en bit av en underkjeve,
datert til 160.000 år siden, og et ribbein fra om lag 45.000 år siden – det
siste ble gjort som en del av den nye studien.
– Vi vet selvfølgelig ikke om
denisovanerne har bodd i hulen hele tiden, men de har åpenbart brukt den i
flere tusen år, påpeker Mikkel Heide Schierup, professor i bioinformatikk ved
Aarhus Universitet.
Men hvordan har de overlevd så lenge?
Perioden rommer slutten på en istid og begynnelsen på en ny.
Svaret ser ut til å være at de har
tilpasset seg, blant annet ved å utnytte mange av dyrene i området.
Det ble funnet levninger fra mange
forskjellige dyrearter, fra fugler til neshorn, hyener, geiter og antiloper.
Skjelettene er preget av at de har blitt
behandlet på ulike måter, både for å få ut kjøtt og marg, men kanskje også for
å lage redskaper og skinn.
– Vi kan se at de har kunnet utnytte mange
arter, kanskje på veldig ulike måter, sier Mads Faurschou Knudsen, professor i
geovitenskap ved Aarhus Universitet, som også har lest studien.
Forskerne har lagt ned et stort arbeid i å
analysere alle de 2.567 knoklene, og de får ros for at de skiller mellom
konklusjoner og spekulasjoner.
Annonse
– Det er datamengden og det solide
arbeidet som gjør at studien når opp i et prestisjetungt tidsskrift som Nature,
sier Knudsen.
For det å få vite mer om hvilke dyr
denisovanerne jaktet på, er stort.
– Før 2010 ante vi ikke at denisovanere
fantes. Og det er fortsatt den menneskearten vi vet aller minst om, sier Mikkel
Heide Schierup.
Studien er også en god kombinasjon av
veldig praktisk zoologisk arkeologi, det vil si utgraving, datering og identifisering
av dyrerester, og mer tekniske analysemetoder, særlig proteom-analyse.
Det er proteom-analysen, det vil si
analyse av proteiner i organisk materiale, som har avslørt et denisova-ribbein og som har gjort det mulig å kartlegge artene i hulen.
– Dette er den typen studie vi trenger for
å lære mer om denisovanerne, sier Mads Faurschou Knudsen. – Jeg synes virkelig
det er et godt og spennende arbeid.