Har du noen gang lurt på hvordan hudfargen din ble formet før du ble født?

Eller om forfedrene dine hadde en helt annen farge enn deg hvis du går langt tilbake i slektstreet, og hvilken historie huden din egentlig bærer med seg?

Bak menneskers hud ligger en lang og kompleks historie. 

– Hudfarge er den egenskapen i menneskets historie som har drevet evolusjonen mest. Den er et klassisk eksempel på hva naturlig seleksjon kan utrette, sier Mikkel Heide Schierup. 

Han forsker på evolusjonære prosesser ved Aarhus universitet i Danmark.

Uansett hvor i verden du bor, og uansett om du har porselenshvit, kastanjebrun eller honningfarget hud, begynner hudens historie faktisk på samme sted.

Nemlig i Afrika for flere millioner år siden.

Fra pels til pigment

Hudfargens historie begynte for flere tusen år siden, da sjimpanseslekten delte seg og de tidligste menneskene oppsto.

Langsomt reiste våre fjerne forfedre seg opp på to bein, slik at de kunne begynne å jakte på dyr. Men den heseblesende jakten på den glovarme savannen i Afrika krevde evnen til å kvitte seg med svette. For å oppnå dette, mistet de tidlige menneskene håret på det meste av kroppen.

– Vi løp sannsynligvis rundt uten særlig mye klær, så nå ble vi plutselig eksponert for solen, og da var det en klar fordel å utvikle mørk hud, sier Schierup.

Sjimpanser har ganske lys hud under den mørke pelsen. Om lag samtidig med at de første menneskene dukket opp og mistet håret, skjedde det en utvikling i den naturlige hudpigmenteringen:

De fikk mørk hud, og det var absolutt ingen tilfeldighet.

Hvordan solen formet huden vår

Mørk hud var en stor fordel for menneskene på Afrikas åpne savanne.

– Hvis du er i Afrika og ikke bruker solkrem, som de ikke hadde på den tiden, vil det oppstå flere mutasjoner i lys enn i mørk hud. Pigmentet i mørk hud gjør at sollyset ikke kan trenge like langt inn i huden, sier Schierup.

Mørk hud har nemlig et høyt innhold av en type melanin kalt eumelanin. Det kan også kalles naturens egen solkrem. Det er et naturlig pigment i kroppen som beskytter mot UV-stråling ved å minske skader fra solen.

Å ha en hud med mye eumelanin, reduserer altså risikoen for å bli solbrent og få hudkreft. Men forskerne er enige om at det ikke er hovedårsaken til at mennesket utviklet mørk hudfarge.

Hudkreft oppstår vanligvis først når man er litt eldre og har fått barn, så det har ingen betydning for den naturlige seleksjonen.

– Derfor har vi vært nødt til å lete etter andre grunner til at det er ugunstig å ha lys hud i Afrika, sier Schierup.

Forskerne har kommet frem til en annen forklaring på at mennesket utviklet mørk hud: Eumelanin beskytter mot nedbrytning av vitaminet folat, som er en type B-vitamin, i huden. 

Folat spiller en viktig rolle i flere biologiske prosesser som kan påvirke menneskets evne til å føre slekten videre. Slik som å danne nye celler og bygge og reparere DNA. Derfor er det spesielt viktig under graviditet, når fostercellene deler seg og vokser. I tillegg kan folatmangel føre til alvorlige fosterskader og infertilitet hos menn.

Fra tropisk sol til nordisk gråvær

Evolusjonsteorien kan også forklare hvorfor noen mennesker senere i historien fikk lysere hud.

Som kjent migrerte noen mennesker ut av Afrika. Dette skjedde for om lag 150.000 år siden, og det tok dem noen tusen år å kolonisere kloden.

Forskerne anslår at mennesket kom til Australia for om lag 60.000 år siden og nådde Europa for rundt 40.000 år siden. Deretter endret hudfargen seg fra generasjon til generasjon.

– Her ser vi at jo lenger nord de reiste, jo lysere ble huden deres, for hvis du har mørk hud og bor i Danmark, får du ikke nok D-vitamin, forklarer Schierup.

D-vitamin dannes hovedsakelig i huden. Det skjer når den treffes av UV-stråler fra solen, men det krever at solstrålene trenger langt nok inn i huden. Som nevnt hindrer eumelaninet i mørk hud solen i å gjøre nettopp det.

Men i områder som Afrika er UV-strålingen så sterk at den vil finne veien langt nok inn i mørk hud.

D-vitamin styrker utviklingen av sterke knokler og tenner og styrker immunforsvaret.

Hvit hud fantes på merkelige steder

Det kan se ut til at menneskets hudfarger er fordelt i geografiske områder: De mørkeste hudfargene danner et belte rundt ekvator, og det går over i lysere hudtoner jo lenger nord vi kommer. Men helt så strengt er det ikke.

En relativt liten håndfull gener er med på å bestemme hudpigmenteringen. Disse genene fantes hos menneskene allerede før de vandret ut av Afrika, sier Schierup.

– Dette har overrasket forskerne litt, for lenge trodde man at mennesket først fikk sin lyse hud da de flyttet ut av Afrika. Det er noen steder i Afrika der det kan ha vært en fordel å være lys i huden. For eksempel hvis du bodde i en tett jungel, sier han.

Tre viktige årsaker til europeernes hudfarge

Siden noen av våre tidligste forfedre i Afrika hadde lys hud, skulle man kanskje tro at mennesker som dro nordover, utviklet lys hud raskt.

Men i Europa ser virkeligheten ut til å ha vært mer nyansert.

– Det ser faktisk ut til at mange av jeger- og samlerfolkene som er etterkommere av de første menneskene som migrerte inn i Europa, hadde mørkere hud inntil relativt nylig, sier Hannes Schroeder, som forsker på forhistorisk DNA.

Forskerne finner forhistoriske hudfarger ved å sekvensere DNA-et til tidligere mennesker. Genmutasjonene som gir lys hud, begynte først å dukke opp i Europa for rundt 5.000 år siden, da vi gikk fra jeger- og samlerfolk til jordbruk.

Hudfargen vår påvirkes altså av andre ting enn bare sollys, ser forskerne.

– En av de store tingene som har endret seg, er kostholdet vårt. Da vi var jegere og samlere, spiste vi ting som fisk og sopp, som er naturlig rike på D-vitamin. Men da vi gikk over til jordbruk og spiste et mindre D-vitaminrikt kosthold, kan det ha gjort huden vår lysere, sier Schroeder, som er forsker ved Globe Institute ved Københavns universitet.

Dessuten kan forskerne fortsatt finne tegn på seleksjon etter at folk gikk over til et kosthold med mye korn.

Dette skyldes sannsynligvis at folk fortsatt migrerte til Europa, sier de.

– Dette betyr at hudfargen vår er et samspill mellom sollys, skiftende kosthold og migrasjon. Når du blander alt dette sammen, blir resultatet vår lyse hudfarge, sier Schroeder.

Dempe fordommer

Mikkel Heide Schierup ønsker å spre kunnskap om hvor hudfargene våre kommer fra for å få bukt med fordommer.

– Menneskers hudfarge er blitt brukt til å stigmatisere, men det er uheldig når hudfarge i bunn og grunn bare er en genetisk egenskap som har hjulpet oss med å overleve, sier han.

Schierup understreker at selv om hudfarge er et svært synlig kjennetegn, betyr ikke det at bestemte hudfarger er knyttet til spesielle egenskaper eller karaktertrekk, som intelligens eller evne til å løpe raskere.

– Vi er faktisk forbløffende like som mennesker, vi har bare forskjellige hudfarger, sier han.

Hannes Schroeder er enig og legger til en ekstra grunn til at han mener det er viktig å studere hudfarge:

– Evolusjonen stopper ikke opp, og hudfargene våre er ikke statiske. Det kan være skremmende for noen å tenke på, men vi har forandret oss utrolig mye bare i løpet av de siste 5.000 årene. Det viser oss hva vi gjør og hvor vi er på vei, og jeg tror faktisk det er sunt å innse at ting ikke alltid har vært det samme, sier han.

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

De tidligste kjente menneskene i Europa holdt til her, ifølge studie

Slik så en norsk gutt ut for 8.000 år siden

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev