Menneskehetens historie er lang og komplisert - og har store kunnskapshull. Anatomisk moderne mennesker begynte å komme til Europa en gang for mellom 50.000 og 60.000 år siden.
Da hadde det vært andre menneskearter i Europa i mange hundretusen år allerede. Neandertalerne dukket opp i Europa for mer enn 400.000 år siden, som du kan lese mer om på forskning.no.
I Spania er det funnet rundt 1,1 millioner år gamle fossiler som er spor etter mennesker. Men funnene i Vest-Europa er likevel langt eldre enn funnet i Ukraina som forskerne i den nye studien har tatt for seg.
De mener å kunne slå fast at det var mennesker på plass i Europa for rundt 1,4 millioner år siden. Studien er publisert i Nature.
Men hvordan har forskerne kommet fram til dette, og hvem kan ha vært der?
Et kjent funnsted
Forskerne har tatt for seg et område hvor det oppholdt seg tidlige mennesker i dagens Ukraina, ved et sted kalt Korolevo.
Dette er et kjent funnsted hvor det har vært mennesker i mange hundretusen år. Neandertalere, moderne mennesker og noen andre, eldre menneskearter har sannsynligvis brukt stedet, ifølge studien.
I dette området finnes det årer med vulkansk stein som er lett å forme til verktøy. Dette er kanskje noe av grunnen til at det har vært mennesker her så lenge.
Forskerne har funnet mange lag med verktøy og rester av produksjon gjennom hundretusenvis av år. I den nye studien har forskerne prøvd å datere det aller nederste laget her. Altså de aller eldste sporene etter verktøyproduksjon.
Det er ikke funnet levninger etter mennesker her, men forskerne har noen mistanker om hvem disse folkene kan ha vært.
Eksempel på steinverktøy fra Korolevo.(Foto: Roman Garba)
Kosmisk stråling
Det er vanskelig å datere funn som er så gamle. Den mest presise dateringsmetoden arkeologer bruker, radiokarbon-datering, fungerer bare til å datere noe som har vært levende en gang i løpet av de siste 50.000 årene. Her kan du lese mer om hvorfor det er sånn.
Men folk var altså i Korolevo for mye, mye lenger siden enn bare 50.000 år. Forskerne har brukt sporstoffer i steinen fra de aller nederste lagene for å anslå når den sist lå ute i dagslys.
Denne metoden går ut på å finne visse isotoper - varianter av grunnstoffer - som kan spores tilbake til kosmisk stråling. Når steinen treffes av stråling fra rommet mens den ligger ute i det fri, dannes det isotoper i steinen. Når steinen begraves, stopper bombarderingen fra rommet.
Ideen er at disse grunnstoffene dannes i en omtrentlig forutsigbar mengde hvert år. Dermed går det an å anslå når steinen ble begravd. Dette er samme dateringsmetode som har avdekket den eldste kjente isen som finnes på jordoverflaten. Den er flere millioner år gammel.
Annonse
Basert på dette mener forskerne at de første verktøyene ble laget for mer enn 1,4 millioner år siden på dette stedet i Ukraina.
Hvilke mennesker lagde disse redskapene?
Flere som levde for over en million år siden
Siden det ikke finnes levninger etter mennesker her, baserer forskerne seg på tidsperioden. På det grunnlaget tror de det er snakk om Homo erectus.
Homo erectus lagde verktøy og brukte ild, og de skilte seg ut med sitt store hjernevolum, ifølge Store norske leksikon.
En rekonstruksjon av et Homo erectus-ansikt i Natural History Museum i London.(Foto: Werner Ustorf/CC BY-SA 2.0)
Forskerne setter verktøyene i Ukraina i sammenheng med et mye eldre funn i Georgia, på grensen mellom Asia og Europa. Her finnes det både kranier og verktøy som er datert til å være rundt 1,8 millioner år gamle, ifølge denne studien i PNAS fra 2011.
Forskerne mener det dermed er sannsynlig at befolkningen av Europa skjedde fra øst. Da hadde menneskene først utvandret fra Afrika via dagens Jordan for rundt 2,5 millioner år siden.
