I denne hulen ble det 160 000 år gamle kjevebeinet funnet. Hulen har også religiøs betydning, som forklarer alle flaggene.
I denne hulen ble det 160 000 år gamle kjevebeinet funnet. Hulen har også religiøs betydning, som forklarer alle flaggene.

I denne hulen i Tibet bodde kanskje en av våre nærmeste menneske-slektninger i minst 40 000 år

Menneskene som bor i Himalaya i dag kan ha fått noen av genene sine fra denisovanerne - en mystisk ur-menneskeart som ble oppdaget for ti år siden.

Ingen visste om denisovanerne før i 2010. En liten del av en menneske-lillefinger ble funnet i Denisova-hulen i Sibir, og en forskergruppe gjorde blant annet mitokondrielle-DNA-analyser av fingeren.

Analysen ga en stor overraskelse: Selv om lillefingeren satt på et menneske som levde for mellom 70 og 50 000 år siden, hørte den ikke til noen av de menneskeartene som forskerne visste om fra denne tiden.

Det var ikke en neandertaler eller et moderne menneske, men noe annet. Den nye arten fikk navnet denisovanere, og siden 2010 har det blitt funnet flere eksempler på disse menneskene, som levde samtidig med neandertalere og kanskje moderne mennesker i Asia.

Men hvem var de?

Genomet til denisovanerne fra hulen i Sibir ble kartlagt i 2012 i denne Science-studien, og genene avdekket hvordan de sannsynligvis så ut. De var tettest i slekt med neandertalerne, og kan ha hatt noe av den samme kroppsbygningen. Et individ hadde også svart hår, brune øyne og var mørk i huden, ifølge Science-studien.

Samtidig er det funnet svært få levninger etter denisovanerne. Kun seks individer er beskrevet, og det har kun blitt funnet fragmenter, som fingerledd og tenner.

Fem av disse stammer fra Denisova-hulen. Men i 2019 ble det beskrevet et denisovaner-kjevebein fra en hule på Tibet-platået, den første utenfor hulen i Sibir. Det var datert til å være rundt 160 000 år gammel, som du kan lese mer om på forskning.no

Nå har en stor forskergruppe gått gjennom Baishiya Karst-hulen i Tibet, hvor kjevebenet ble funnet. De mener å finne spor etter denisovanere som strekker seg over en 40 000 år lang periode, kanskje til og med enda lenger.

Hulen ligger på over 3200 meter over havet, og hvis disse menneskene levde her så lenge, kan de ha tilpasset seg til å fungere bedre i den tynne lufta der oppe. En tilpasning som kan ha blitt videreført til moderne mennesker som fortsatt lever i området.

Men hvordan kan forskerne si at det har levd denisovanere i hula i titusener av år.

Denisova-hulen i Sibir, hvor de første denisovaner-individene har blitt funnet.
Denisova-hulen i Sibir, hvor de første denisovaner-individene har blitt funnet.

Neshornknokler og DNA

Forskerne har brukt en ganske ny metode, hvor de har lett etter DNA-fragmenter etter dyr og mennesker i jordlagene på bakken i hulen.

Ideen er at det ligger igjen DNA fra de som har brukt hulen, og forskeren Vivane Slon ved Max Planck-instituttet har brukt denne teknikken i flere andre forskningsprosjekter. I denne Science-studien fra 2017 har forskerne identifisert både neandertaler- og denisovaner-DNA fra forskjellige huler i Asia kun fra jordlagene, uten at det finnes noen knokkelfragmenter der.

Hun er også en av forskerne bak nye forskningsartikkelen, som er publisert i tidsskriftet Science.

Forskerne har identifisert og datert ti forskjellige lag i Baishiya Karst-hulen, som strekker seg mer enn 100 000 år bakover i tid. Forskerne har funnet fysiske spor etter mennesker i alle lagene, som for eksempel rester av steinverktøy.

De har også funnet nesten 600 forskjellige dyreknokler, som kanskje stammer fra jaktbytter. Noen av disse knoklene tilhørte dyr som er utdødde i regionen, som for eksempel neshorn. Disse var sannsynligvis ullkledde, og levde i Asia fram til slutten på siste istid for omtrent 11 000 år siden, ifølge Store Norske leksikon.

Ellers er det mange rester etter gaseller, rever og andre mindre pattedyr. Men forskerne fant også genetiske spor etter denisovanere. Disse DNA-fragmentene binder seg til mineraler i sedimentene, som så kan trekkes fram igjen ved hjelp av kjemiske metoder.

Og forskerne fant genetisk materiale fra densiovanere fra lag som var datert til å være mer enn 100 000 år gamle. Det dukket også opp i lag som var rundt 60 000 år gamle, og i lag som var rundt 45 000 år gamle. Disse nyere lagene var svært forstyrret, kanskje på grunn av flom, så forskerne kan ikke si helt sikkert hvor lagene passer inn i det store bildet.

Dermed er funnet fra de nyeste lagene mer usikre.

Men hvis det har vært denisovanere her så lenge, betyr det også at de tilpasset seg et liv i denne ekstreme høyden over havet?

Genetikk

Moderne mennesker som lever i disse høydene har flere tilpasninger til et liv med lavt lufftrykk og mindre oksygen enn det vi er vant til her i Norge.

Folk som lever nærmere havoverflaten får blant annet tykkere blod i høyden, fordi kroppen produserer mer hemoglobin, som frakter oksygen rundt i kroppen. Dette kan øke sjansene for slag, men folk som har tilpasset seg høyden, reagerer ikke på samme måte.

Og gener for høydetilpasning har kanskje kommet fra denisovanere, ifølge denne Nature-studien fra 2014. Dette betyr at genene for høydetilpasning hos moderne mennesker kan ha kommet via genmiksing med denisovanere, eller folk med denisovaner-arv.

Siden funnene i denne hulen strekker seg over så lang tid, mener forskerne dette kan være et tegn på at denisovanerne tilpasset seg et liv i høyden.

En annen, ny studie også publisert i Science viser at tidlige moderne mennesker i Asia også hadde arvet gener fra denisovanere.

Namche Bazaar i Tibet, som ligger på rundt 3400 meter. Kan denisovanerne ha bidratt til genene til folkene som lever her?
Namche Bazaar i Tibet, som ligger på rundt 3400 meter. Kan denisovanerne ha bidratt til genene til folkene som lever her?

Ikke likt hos alle asiater

En forskergruppe har trukket ut DNA fra to forskjellige moderne mennesker som levde i Øst-Asia for rundt 40 000 år siden.

Det ene individet var en kvinne som levde i dagens Mongolia for rundt 34 000 år siden, mens den andre var et individ som levde utenfor dagens Beijing for rundt 40 000 år siden.

Begge disse individene hadde gener som kunne spores tilbake til denisovanere. Og det har folk som kommer fra Øst-Asia fortsatt, ifølge studien. Dagens europeere har arvet en betydelig del av genomet sitt fra neandertalere, som du kan lese mer i denne kommentaren på forskning.no.

Øst-Asiater har også neandertaler-arv, men også en liten andel fra denisovanere, ifølge den nye studien. Det er langt mindre arv fra denisovanere enn fra neandertalere, ifølge studien.

Dette gjelder heller ikke over hele Asia. Forskerne har sammelignet disse eldgamle DNA-sekvensene med DNA fra nåtids-mennesker fra forskjellige områder i Asia.

De fant genene fra de to individene igjen hos folk fra store deler av Asia, men ikke urbefolkning fra Australia eller Ny-Guinea.

Samtidig har tidligere studier vist at urfolk fra nettopp disse stedene bærer på en del arvemateriale fra denisovanere. Dette betyr sannsynligvis at denne denisovaner-arven kommer fra noen andre, og fra en annen linje enn den som de to 40 000 år gamle individene tilhører.

Dermed kan forskerne konkludere med at minst to forskjellige denisovaner-befolkninger har bidratt med gener til folket som lever i dagens Asia og Oseania.

Denisovanerne døde sannsynligvis ut for rundt 50 000 år siden, ifølge BBC. Moderne menneskers andre nærmeste slektning, neandertalerne, døde ut på omtrent samme tid som Homo sapiens spredte seg i Europa for rundt 40 000 år siden.

Referanse:

Zhang mfl: Denisovan DNA in Late Pleistocene sediments from Baishiya Karst Cave on the Tibetan Plateau. Science, 2020. DOI: 10.1126/science.abb6320. Sammendrag

Powered by Labrador CMS