Hvordan kan du gjøre et godt førsteinntrykk online?
Det handler ikke lenger bare om hvordan du ser ut. Du må også
tenke på hva du har i bakgrunnen. Det mener i hvert fall forskere fra
Durham University i England.
De har undersøkt hvilke bakgrunner på Zoom-møter som skaper mest
tillit og som gir inntrykk av at du er en kompetent og selvsikker person.
Er det stuen din, bokhyllen, en hvit vegg, en fadet bakgrunn,
en grønn plante på hylla eller en hvalross foran et isfjell?
Det viser seg at en ryddig bokhylle i bakgrunnen
er mer tillitvekkende enn de andre.
Det samme gjelder hvis du har en grønn plante eller to i nærheten.
Disse to tingene gjør best inntrykk på et videomøte, ifølge
den nye studien som først ble omtalt i den britiske avisen The Guardian.
En hvalross foran et isfjell
Det som ikke gjorde spesielt inntrykk eller var særlig
tillitvekkende, var når noen prøvde «å tenke litt annerledes» eller «gjøre noe nytt»
med bakgrunnen sin, ifølge forskerne.
Et bilde av en hvalross foran et isfjell, for eksempel.
Dette gjaldt også de som hadde stua si i bakgrunnen. Begge
disse bakgrunnene var både mindre tillitvekkende og ga et inntrykk av lavere kompetanse.
Uskarpe bakgrunner derimot ga et
helt ok inntrykk.
Kjønn spilte også en viktig rolle for førsteinntrykket, der kvinner ofte skåret høyere på både tillit og kompetanse, uavhengig av bakgrunnen.
De som smilte, gjorde bedre inntrykk enn de som hadde et helt nøytralt ansiktsuttrykk.
Ingela Lundin Kvalem er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo.(Foto: UiO)
Vi bryr oss om selvrepresentasjon
Ingela Lundin Kvalem er professor i helsepsykologi ved Universitetet i Oslo. Hun er ikke overrasket over at videomøtenes
bakgrunn nå har fått betydning for hvordan vi fremstår.
– Innen psykologien har vi noe som heter selvpresentasjon.
Det handler om hvilket inntrykk vi ønsker at andre skal få av oss og hvordan vi prøver å kontrollere det, sier hun.
Annonse
Hvis du vil fremstå som intellektuell, presenterer du altså en
bokhylle som bugner av bøker av alle slag i bokhyllen.
– Kanskje er bøkene også nøye utvalgt og riktig plassert i
tilfelle noen av møtedeltakerne ønsker å ta en nøyere kikk.
– Jeg merket det selv da jeg foreleste på Zoom under koronapandemien
og hadde en bokhylle bak meg. Jeg ryddet bort de litt mer suspekte science fiction-romanene
og satte heller fram fagbøker, forteller hun.
– Jeg ble litt flau over meg selv da jeg gjorde det, men det
var altså en del av mitt ønske om å kontrollere studentenes inntrykk av meg som
seriøs fagperson.
Hvorfor grønne planter skapte ett inntrykk av tillit og
kompetanse, er Kvalem mer usikker på.
– Kanskje gir grønne planter ett inntrykk av at man er flink
med jord og dyrking, og at det har en slags myk verdi, foreslår hun.
– At man
er opptatt av noe som er levende istedenfor noe som er sterilt.
– Det er jo ofte behagelig med miljøer som er litt grønne,
og at det gir litt variasjon.
Slik ble bildene fra fiktive videosamtaler presentert for deltakerne i studien. Dette er seks av de 72 bildene som deltakerne fikk se. (Foto: PLOS ONE)
Etter covid
Da møter på Zoom og Teams ble en realitet for mange i løpet
2020, begynte vi straks å vurdere hverandre på skjerm, ifølge Kvalem.
Annonse
Men dette med førsteinntrykk har vi holdt på med i lang tid.
– Vi gjør det helt ubevisst, og det har en
overlevelsesfunksjon. Hvis noen som ser veldig sint ut kommer imot deg, blir du
engstelig. Hva vil denne personen? Er hen farlig? Det er viktig for oss å finne raskt ut av folk, og vi prøver å gjette hva slags person vi møter ut ifra
utseende og kroppsspråk.
Kvalem forteller at vi får mindre informasjon om folk på
Zoom enn vi får i det virkelige liv. Vi ser mindre av personene, og det er
vanskeligere å tyde kroppsspråket.
Derfor blir bakgrunnene desto viktigere for å gi et
helhetsinntrykk av oss selv.
Fakta om studien:
Forskerne fikk mer enn 160 personer til å vurdere et utvalg bilder av folk med ulike ansiktsuttrykk mot ulike virtuelle bakgrunner.
Bildene som deltakerne ble vist, var skjermbilder av fiktive videosamtaler. Det var til sammen 72 bilder av 18 hvite menn og 18 hvite kvinner som enten smilte eller hadde et nøytralt ansiktsuttrykk.
Disse ansiktene ble deretter lagt over seks forskjellige bakgrunner: en stue, en uskarp stue, en bokhylle, stueplanter på et skap, en blank vegg og en hvalross foran et isfjell.
Kommer an på hvem du er
– Som med alle ting når det gjelder oss mennesker, vi er
forskjellige. Noen bryr seg ikke om selvrepresentasjon i det hele tatt, mens
noen bryr seg veldig mye, sier Kvalem.
Hun tror de nye forskningsfunnene derfor kan få to effekter:
– De
som bruker bakgrunnen bevisst, blir glad for at det funker. De som ikke tenker
så mye på det, kan bli stresset over at de ikke har brydd seg til nå.
Kvalem selv har begynt å bruke uklare bakgrunner når hun
foreleser eller har videomøter med kollegaer.
