I dagens arbeidsliv skal du helst være både «sulten» og «fremoverlent» og villig til å jobbe ekstra. Mange eldre arbeidstakere passer ikke til denne jobbeskrivelsen, mener pensjonsforsker Anne Skevik Grødem.(Foto: Siw Ellen Jakobsen)
Vi må snakke om eldrefobien i samfunnet, mener forsker
Eldre arbeidstagere møter ganske ofte negative holdninger på arbeidsplassen. Skal vi få eldre til å stå lenger i arbeidslivet, må vi vite mer om dette, mener Anne Skevik Grødem.
Forskeren skrev nylig et blogginnlegg hvor hun spør: Bør «eldrefobi» være et ord?
Grødem trekker fram at det nå finnes en rekke studier som viser at eldre mennesker faktisk blir utsatt for diskriminering.
Noen av disse studiene viser oss arbeidsgivere med negative holdninger og stereotypier om eldre. Det samme gjør de siste dataene fra Norsk seniorpolitiske barometer, som jevnlig tar temperaturen på holdninger til alder i arbeidslivet.
Grødem peker overfor forskning.no på at vi i dagens samfunn er blitt svært sensitive overfor nedlatende omtale av flere ulike grupper i samfunnet.
– Men denne sensitiviteten strekker seg ikke til de eldre.
– Nesten tvert imot. Det er påfallende sosialt akseptert å snakke om at gamle folk flest går rundt med gammeldagse holdninger. For eksempel at de generelt er motstandere av både klimatiltak og folk fra andre kulturer.
– Det er også helt lov å lage stereotypier av gamle folk som arrogante og selvtilfredse og lite fremoverlente.
– Slike stereotypier er ikke mer sanne enn at alle homofile har en knekk i håndleddet, mener forskeren.
Hvordan få folk til å jobbe lenger?
Anne Skevik Grødem er ansatt ved Institutt for samfunnsforskning og hun er prosjektleder for det som heter PensjonsLAB. Der har forskere fra ulike institusjoner gått sammen om å undersøke hva som skal til for å få godt voksne til å utsette pensjonen og heller bli i norsk arbeidsliv en stund til.
Pensjonsreformen ble gjennomført i 2011. Endringene i arbeidslivet etter reformen danner mye av bakgrunnen for PensjonsLAB.
En viktig side ved Pensjonsreformen var å oppmuntre seniorer til å stå lenger i jobb. Dette er helt nødvendig hvis vi skal klare å finansiere velferdsstaten i årene fremover.
Men utviklingen går nå i motsatt retning.
Folks ønskede pensjonsalder har de siste årene sunket litt for hvert år som går. Tall fra Seniorpolitiske barometer 2020 viste at færre eldre ser for seg å bli lenge på jobb. Dette skrev forskning.no om i fjor.
Vi ønsker oss et inkluderende arbeidsliv med plass til alle. Samtidig ønsker vi oss et supereffektivt arbeidsliv, som egentlig bare har plass til de supereffektive.
Anne Skevik Grødem
De vil heller legge arbeidslivet bak seg.
«Shades of grey»
Annonse
Grødem og kolleger holder nå på med et forskningsprosjekt som skal se på hvordan seniorer opplever arbeidsmiljøet sitt. Slik håper forskerne å kunne si noe mer om forholdene godt voksne arbeidstakere jobber under – og pensjonsplanene deres.
I prosjektet, som forskerne har kalt «Shades of Grey», intervjuer de folk om hvordan det er å være en eldre arbeidstaker. De snakker også med ledere om hvordan det er å lede eldre arbeidstakere.
– Vi ser at mange arbeidsplasser er under nærmest kontinuerlig omstilling.
– Det skjer noe med organiseringen hele tiden. Da blir det ofte lite rom for folk som ikke er maksimalt produktive.
Da ryker ofte de eldste ut.
– Vi ønsker oss et inkluderende arbeidsliv med plass til alle.Samtidig ønsker vi oss et supereffektivt arbeidsliv, som egentlig bare har plass til de supereffektive.
Dette er et stort problem, mener Grødem. Det skaper hele tiden et dilemma for dem som er godt voksne, og som kanskje er ferdig med å ville jobbe kvelder og helger for å «gi litt ekstra».
Greit om du har spesialkompetanse
Når forskerne snakker med ledere i arbeidslivet, så virker de fleste ledere klare på at de har noen eldre arbeidstakere som de gjerne vil beholde. Dette er ofte godt voksne personer med spesiell kompetanse og som er pålitelige og jobber bra.
Men langt fra alle i 60-årsalderen som holder det gående i arbeidslivet er like høyt verdsatt, finner forskerne i sine intervjuer.
– Det handler ofte om hvordan kompetansen deres ser ut i forhold til hvor bedriften eller virksomheten befinner seg akkurat nå.
Grødem er langt fra uenig i at også de eldste arbeidstakerne må holde seg faglig oppdatert.
Annonse
– Men her har også arbeidsgivere et ansvar. De må sørge for at folk får opplæring.
Eldre våger å si nei
Alle tall forskerne sitter på viser oss at det er færre blant de eldste arbeidstakerne over 60 år som deltar på kurs eller andre former for etterutdanning på jobben. Deltakelsen begynner å falle allerede fra 50-årsalderen.
Dorothy Sutherland Olsen, forsker ved instituttet NIFU, har ledet et prosjekt hvor forskerne har gjort case-studier på seks ulike arbeidsplasser. Her var de interessert i å vite hvorfor de eldste ikke deltok på kurs og etterutdanning. Fikk de ikke tilbud? Eller ville de ikke?
Da de begynte å intervjue folk, fikk de først bekreftet det statistikken viser: Seniorene deltar ikke så ofte på kurs.
Men det handler ikke bare om at de ikke vil eller ikke får lov. Bildet er mer komplisert enn som så.
– Det handler blant annet om at seniorene i arbeidslivet oftere våger å si nei til kurs i større grad enn de yngre arbeidstakerne, sa Olsen til forskning.no i 2019.
– Når sjefen ber ansatte om å delta på kurs, tør ikke de yngste å si nei. Men eldre våger.
– Mange føler at det ikke er så nyttig for dem å gå på kurs. De vi intervjuet valgte heller å lære på andre måter. De brukte kolleger og nettverket sitt, og de visste selv hvor de skulle søke etter informasjon for å få ting gjort, forteller Olsen.
AFP blir en redning
Grødem sier hun kan forstå at ledere av bedrifter som er presset på effektivitet, føler at de må satse på de yngste.
Da bruker de ofte AFP-ordningen som en «snill» måte å skyve folk ut på, mener hun.
Annonse
– Når vi først har laget det systemet med alderspensjon som vi har og som inkluderer dagens AFP-ordning, så blir det slik.
– For en arbeidsgiver som må nedbemanne, føles det mye snillere å skyve ut en 62-åring som kan gå av med alderspensjon og AFP enn å si farvel til en 30-åring som er nyetablert og som ikke har noe annet å gå til.
Tidligere var AFP finansiert både av arbeidsgiver og staten. Da ble det dyrt for arbeidsgiver at folk gikk av med pensjon når de var 62 år. Nå har ikke arbeidsgiver lenger noe insentiv til å holde på folk etter 62 år.
– Det er prøvd ut mange seniortiltak, for eksempel en ekstra ferieuke til dem over 60 år. Disse tiltakene er evaluert og vi forskeren ser ingen effekt av dem.
– Det er kanskje på tide å begynne å diskutere andre incitamenter til arbeidsgivere som holder på eldre arbeidstakere.
Anne Skevik Grødem
– Det er kanskje på tide å begynne å diskutere andre incitamenter til arbeidsgivere som holder på eldre arbeidstakere, mener hun.
Ingen jobbintervjuer etter 59 år
For seniorene i arbeidslivet er det mye lettere å holde på en jobb de har enn å få seg en helt ny jobb.
Ved fylte 59 år er du blitt for gammel til å bli kalt inn på noe jobbintervju, svarer et gjennomsnitt av norske ledere i den siste undersøkelsen til Norsk seniorpolitiske barometer.
Dette gjør noe med maktbalansen på jobben, mener Anne Skevik Grødem.
– Om du vet at du ikke kan få en ny jobb dersom du skulle ønske deg det, så blir du kanskje en for «snill» arbeidstaker.
– Du blir forsiktig med å ta opp problemer med arbeidsgiver. Du finner deg kanskje i å bli sittende med en kjedelig jobb lenger enn du burde.
– Til sist ender det kanskje med at du går av med pensjon tidligere enn du hadde tenkt deg.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?