– Har du et stabilt grunnlag, tåler du å sitte en stund på hjemmekontor. Det er større grunn til å bekymre seg for de yngste som kunne trenge mer veiledning og råd fra eldre kolleger, mener forsker.
– Har du et stabilt grunnlag, tåler du å sitte en stund på hjemmekontor. Det er større grunn til å bekymre seg for de yngste som kunne trenge mer veiledning og råd fra eldre kolleger, mener forsker.

Er hjemmekontoret årsaken til at eldre vil pensjonere seg tidligere?

Det er nå en tydelig synkende interesse for å jobbe lenge.

Det er nå helt tydelig en synkende interesse blant seniorer for å jobbe lenge i Norge.

En ny undersøkelse viser at yrkesaktive i 2020 ønsker å slutte i arbeidslivet ett år tidligere enn de ønsket for fem år siden. Det skjer samtidig som levealderen fortsetter å øke like mye som tidligere.

– Vi ser nå et foruroligende trendskifte. De siste fem årene har ønsket pensjonsalder sunket litt hvert år. Nå kan vi med sikkerhet si at færre ser for seg å jobbe lenge, sier Kari Østerud, leder for Senter for seniorpolitikk til seniorpolitikk.no.

Nylig arrangerte senteret en forskerkonferanse hvor de nye tallene fra Norsk seniorpolitiske barometer 2020 ble lagt fram.

I år svarer 36 prosent at de gleder seg til å gå av med pensjon. Blant de eldste er det nå flere enn det har vært tidligere som gleder seg til å bli pensjonister.

Går i feil retning

Over hele verden blir det stadig flere alderspensjonister for hver person i arbeid.

I Norge kan det noen tiår fram i tid bli bare to personer som jobber for hver pensjonist.

Pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011 var et forsøk på å møte denne utviklingen. Reformen ble innført for å få godt voksne til å jobb lenger.

Men nå går altså utviklingen i motsatt retning.

Skyldes det hjemmekontoret?

Anne Skevik Grødem minner om at de som er 60 år i dag har vært med på hele den teknologiske utviklingen. De har vært nødt til å lære seg noe nytt hele tiden.
Anne Skevik Grødem minner om at de som er 60 år i dag har vært med på hele den teknologiske utviklingen. De har vært nødt til å lære seg noe nytt hele tiden.

Kan den nye arbeidshverdagen med mye hjemmekontor og mye bruk av digitale verktøy ha påvirket folks ønske om å pensjonere seg tidligere?

Det er en utbredt oppfatning i samfunnet at eldre sliter med ny teknologi, konstaterte pensjonsforsker Anne Skevik Grødem under konferansen.

Hun viser til Norsk seniorpolitisk barometers undersøkelse blant ledere. Her sier nærmere 70 prosent seg helt eller delvis enig i at arbeidstakere over 50 år har dårligere evne til å mestre PC og data enn yngre ansatte.

Den situasjonen vi har vært i nå, med utbredt bruk av verktøy som Zoom og Teams, har vært en utmerket måte å faktasjekke om dette er riktig, mener Grødem.

Hun har gjort en ny undersøkelse som ser på hvordan ulike grupper arbeidstakere har opplevd økt bruk av hjemmekontor og digitale møteverktøy. Der har hun også undersøkt motivasjonen på hjemmekontoret.

Resultatene fra undersøkelsen presenterte hun på Senter for seniorpolitikk sin konferanse.

Bra tid for faktasjekk

Hele 61 prosent av dem som deltok i undersøkelsen mente at situasjonen etter 12. mars i år har vært spesielt vanskelig for eldre arbeidstagere.

Særlig personer under 35 år har denne oppfatningen.

Men hva finner forskeren ut når hun spør arbeidstagerne selv?

Jo, de eldste arbeidstagerne mestrer digital kommunikasjon like godt som de unge. De skiller seg ikke negativt ut.

Både eldre og unge arbeidstagere mener at verktøy for å kommunisere som Teams og Zoom, er lette å bruke.

Men mange sier at de blir mer slitne av digitale møter enn samtaler ansikt-til-ansikt. Og nesten 80 prosent sier at de savner kollegene sine.

Hva skjer med motivasjonen?

Den viktigste grunnen til at folk ønsker å fortsette å arbeide etter at de kan ta ut pensjon, er at arbeidsmiljøet er godt og at man har gode kolleger, viser seniorpolitisk barometer.

Men hva skjer med motivasjonen når de ikke lenger treffer kolleger?

– Det er en annen måte å jobbe på fra hjemmekontoret. Det er mer ensomt. Det kan være at flere som er gamle nok begynner å flørte med tanken på at de skal gå av med pensjon tidligere, sier Grødem.

Totalt sier 53 prosent at motivasjonen ikke har endret seg i koronatiden.

Men heller ikke her skiller de eldste seg negativt ut. Heller tvert imot.

Hvis det er noen grunn til bekymring, så er det for de yngste, mener Grødem.

– Arbeidsmotivasjonen hos de eldste er oppsiktsvekkende robust og stabil. 70 prosent av de som er 55 til 67 år sider at de er like motivert som før koronaen. Men det er grunn til å bekymre seg for de som er 34 år eller yngre.

Blant de yngste, 18–34-åringene, er det en tredjedel som sier at de opplever negativ endring i motivasjonene.

De eldste er mer rutinerte

Hun tror dette handler om at de eldste kan jobben sin. De kjenner mange og vet hvem de kan ringe til.

– Har du et stabilt grunnlag og nettverk, tåler du å sitte en stund på hjemmekontor. Det er større grunn til å bekymre seg for de yngste som kunne trenge mer veiledning og råd fra eldre kolleger.

I tillegg er de eldste en spesiell gruppe. Mange har allerede forlatt arbeidslivet på grunn av dårlig helse eller tidlig pensjonering. De som fortsatt er i jobb, er oftere enn andre friske folk som liker jobben sin og i noen grad har valgt selv å bli der.

Hun minner også om at de som er 60 år i dag har vært med på den teknologiske utviklingen helt fra den startet. Det var de som var unge og entusiastiske da teknologien kom. De er vant med å lære seg nye ting.

Stigende interesse for seniorer

Når begynner egentlig kollegene dine å tenke på deg som «eldre»?

Dette har faktisk endret seg ganske mye på relativt kort tid, viser Norsk seniorpolitisk barometer.

I 2003 ble du regnet som «eldre» om du hadde passert 55 år.

I dag, i 2020, må du bli godt og vel 58 år før kollegene dine tenker på deg som eldre.

Per Erik Solem ved OsloMet er med i en arbeidsgruppe som lager spørsmål til spørreundersøkelsen, som gjennomføres av Ipsos for Senter for seniorpolitikk.

Han mener at det ikke bare er sånn at aldersgrensen for hvem som er eldre har flyttet seg oppover, det er også en stigende interesse for seniorer i arbeidslivet. Tre av fire er enige i at de over 60 år har minst like gode arbeidsprestasjoner som de under 60.

Men det gjelder ikke de aller eldste.

Tilliten til at folk over 70 år kan yte like mye som andre på jobb, er svekket.

Powered by Labrador CMS