DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Kreftforeningen - LES MER.

Rådene brannmann Henry fikk på 1960- og 1970-tallet var livsfarlige. Forskning har siden vist at de giftige gassene de ble utsatt for, gikk gjennom bar hud og inn i blodbanen.
Rådene brannmann Henry fikk på 1960- og 1970-tallet var livsfarlige. Forskning har siden vist at de giftige gassene de ble utsatt for, gikk gjennom bar hud og inn i blodbanen.

Høyesterett denne uka: Da forskning viste at brannmanns­yrket er kreft­fremkallende, fikk Henry nytt håp

Like før saken hans skulle behandles i Høyesterett, var Henry Sørensen trygg på at dommerne ville slå fast at det var jobben som brannmann som ga ham kreft.

– Han er død av hjernesvulst. Han er død av tarmkreft. Han fikk KOLS. Og jeg fikk altså prostatakreft og hudkreft.

Hjemme i leiligheten på Åsane i Bergen peker kreftsyke Henry Sørensen (79) på et svart-hvitt-bilde av en gruppe brannmenn som bærer en båre ut av et Widerøe-fly på Flesland 18. oktober 1972.

– Vi har rykket ut for å hente fem personer som er hardt brannskadd etter en eksplosjon på smelteverket i Bremanger. Der, bakerst, har du meg, sier han og setter fingeren på en drøyt 50 år yngre utgave av seg selv.

Da dette bildet ble tatt, var tidligere brannmann Henry Sørensen helt uvitende om at mange av gassene han inhalerte i jobben, var kreftfarlige.
Da dette bildet ble tatt, var tidligere brannmann Henry Sørensen helt uvitende om at mange av gassene han inhalerte i jobben, var kreftfarlige.

Uvitende om faren

Da fotografiet ble tatt, var Henry Sørensen helt uvitende om at mange av gassene han inhalerte i jobben som brannmann og røykdykker i Bergen, var kreftfarlige.

– Ingen av oss ante noe. Verneutstyret var elendig, fra topp til tå. Vi fikk faktisk beskjed om ikke å dekke oss helt til, for da risikerte vi ikke å kjenne varmen! Rådene var livsfarlige, siden er det jo blitt vitenskapelig bevist at de giftige gassene gikk gjennom bar hud og inn i blodbanen. Vi er så altfor mange som ble syke, problemet er så enormt omfattende, sier han.

Sikkert kreftfremkallende

Mange brannmenn sliter med å få kreft godkjent som yrkesskade. Både trygderetten og lagmannsretten har avvist Henry Sørensens krav om erstatning. De har ment at han ikke i tilstrekkelig grad har bevist at arbeidsforholdene er sykdommens utløsende årsak.

Etter det siste nederlaget i vår slengte Sørensen resignert alle permene med dokumentasjon innerst i et skap, fast bestemt på aldri igjen å plukke dem fram.

Men da Fagforbundet foreslo å anke saken til Høyesterett, fattet han nytt mot. Siden gikk også Kreftforeningen inn i saken på Sørensens side, for å hjelpe ham med ressurser og kunnskap, når den skal behandles 11. og 12. oktober.

– Det gjør vi fordi denne saken er så viktig, ikke bare for Henry, men for tusener av andre, kommenterte generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross.

Støttet av forskning

Da vi møtte Sørensen noen uker før rettssaken går i gang, var han preget av sykdommen. Men resignasjonen var vendt til optimisme.

Det skyldtes ikke minst at Verdens Helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt IARC for første gang hadde erklært at brannmannsyrket er sikkert kreftfremkallende.

– Jeg tror det endrer hele saken, at bevisbyrden endelig snus. Heretter slipper hver enkelt kreftsyk brannmann å bevise at jobben har skylden. Nå må i stedet arbeidsgiver dokumentere at det ikke var jobben som gjorde oss syke. Dette skulle skjedd for lenge, lenge, lenge siden, sa han.

Kreftforeningens generalsekretær Ingrid Stenstadvold Ross var også tilfreds.

– Det er bra at den internasjonale klassifiseringen nå er på linje med det vi gjennom lang tid har sett i ulike studier, nemlig at arbeid i brannyrket fører med seg en økt risiko for kreft, sa hun.

– Og jeg tror Henry har hele Norge med seg på ønsket om at bevisbyrden må ligge hos arbeidsgiver, ikke hos den enkelte brannkonstabel, la hun til.

Henry Sørensen jobbet som brannmann i 15 år. Tre år seinere kom de første tegnene på kreft.
Henry Sørensen jobbet som brannmann i 15 år. Tre år seinere kom de første tegnene på kreft.

15 år som brannmann og røykdykker

Henry Sørensen begynte som sommervikar i brannvesenet i Bergen i 1965. Etter 15 år som røykdykker sluttet han for å bli lærer på videregående skole. Da hadde han vært med på å slokke 21 store branner.

Allerede i 1983, tre år etter at han sluttet, kom de første symptomene på at noe var galt: En stor svulst i halsen måtte opereres ut. Prostatakreften ble påvist i mai 2010, men da hadde han hatt symptomer siden 1995. Hudkreften kom noe senere.

Strålingen mot prostatakreften ble avsluttet i 2011, men påførte ham store skader som har plaget ham i mange år.

Og i fjor høst var prostatakreften tilbake.

Monsteret på Draugen

Hvis Sørensen skal peke ut én utløsende hendelse, havner han på brannen i motorbåtforeningen Draugen ved Store Lungegårdsvann i 1974.

Tolv båter sto i full fyr. Glassfiber, tre, diesel og bensin, lakkfjerner, maling, batterier og propangass gikk opp i svart, giftig røyk.

– Det var som under krigen. Pang! Alt var kreftfremkallende. Jeg måtte bryte meg gjennom veggen for at vi skulle komme til. Og vi hadde ikke beskyttelse på oss.

– Se her, sier han og finner fram et avisbilde som viser en massiv røyksky over båtanlegget.

– Her har du haken, nesen, øynene og håret! Det var dette monsteret vi sloss mot.

Fortsatt for dårlige rutiner

Det er lenge siden Henry Sørensen slokket branner.

Så nå er vel for lengst alt på stell?

Neppe.

Hvert år får 1.100 personer kreft relatert til at de er eksponert for farlige stoffer på arbeidsplassen. Blant disse er olje- og industriarbeidere sammen med brannmenn de mest utsatte.

Tidligere i år publiserte forskere ved Kreftregisteret en stor undersøkelse av 3.881 brannmenn som jobbet ved 15 norske brannetater mellom 1913 og 2018. Blant dem ble det registrert 845 krefttilfeller.

– Det gir en forhøyet kreftrisiko på 15 prosent sammenlignet med den mannlige befolkningen generelt, sa forsker Niki Marjerrison.

Og da Arbeidstilsynet mellom 2016 og 2018 gjorde 317 tilsyn i brann- og feiervesen, fikk nesten sju av ti virksomheter strykkarakter.

Mange brannstasjoner har dårlige rutiner for vask av klær, skiller mellom ren og skitten sone samt for lite kunnskap om systematisk HMS-arbeid, heter det i rapporten.

Nullvisjon om kreft på arbeidsplassen

Ingrid Stenstadvold Ross hyller Henry Sørensens mot.

– Denne saken er en milepæl for alle som er utsatt for kreftrisiko på jobben, konstaterer hun.

Hun forteller at Kreftforeningen har en nullvisjon om kreft på arbeidsplassen.

– Og skal vi nå den, er vi nødt til å beskytte brannkonstabler bedre enn vi har gjort til nå. Gjør vi ikke det, kommer det til å bli behov for å utbetale yrkesskadeerstatninger i all framtid.

Ross håper at når Henry Sørensen tar denne støyten i retten, vil det ikke lenger bli behov for å føre slike saker.

– For da vil arbeidsgiverne sørge for at brannfolk er så godt vernet at det minimerer risikoen for at de skal få kreft når de er ute og redder liv og eiendom for oss alle, sier hun.

Referanse:

Paul A. Demers mfl.: Carcinogenicity of occupational exposure as a firefighter. The Lancet Oncology, 2022. Doi.org/10.1016/S1470-2045(22)00390-4

Niki Marjerrison mfl.: Cancer incidence in sites potentially related to occupational exposures: 58 years of follow-up of firefighters in the Norwegian Fire Departments Cohort. Scand J Work Environ Health, 2022. Sammendrag. Doi:10.5271/sjweh.4009

Powered by Labrador CMS