Forskningsfunnene kommer frem i en ny bok, Arbeidsliv i omstilling, som Kjell G. Salvanes ved Institutt for samfunnsøkonomi har vært redaktør for.

Salvanes, Espen Bratberg og Kjell Vaage ser på omstilling i forhold til blant annet arbeidsmiljø, belønningssystemer, jobbtrygghet og fagforeninger.

Alle mellom 16 og 55 år

I analysen bruker forskerne flere registre som kopler arbeidstaker og arbeidsgiver i perioden 1986 til 2002. De tar utgangspunkt i alle arbeidstakere i alderen 16-55 år i hele perioden.

Dataene gir mulighet for å måle endring i jobbstabilitet ved å se hvor lenge et arbeidsforhold varer for den enkelte.

- Det er en vanlig oppfatning at jobbsikkerheten har blitt svekket de siste ti-femten årene. Dette synspunktet blir gjerne knyttet opp til det en kaller det ?”nye arbeidsmarkedet?” med en økt bruk av korttidskontrakter, hyppigere jobbskifte og endrede lønnspolitikk, sier Salvanes.

Forskerne har funnet at gjennomsnittlig ansiennitet, hvor lenge den enkelte er i samme jobb, har gått ned noe fra siste del av nittitallet og framover når en kontrollerer for konjunkturer, særlig for arbeidstakere over 35 år.

Median ansiennitet har gått klart ned når en sammenlikner årene 1986 og 2002. For 45-årige menn er ansiennitet gått ned fra 5,6 år til 4,2 år. For kvinner er nedgangen fra 3,8 til 3,1.

Bytter jobb oftere

Det er ikke endring i ansettelser, men raskere jobbskifte som gir nedgang i ansiennitet.

- Vi var interessert i å studere om hyppigere jobbskifte betyr større usikkerhet i form av arbeidsløshet, eller om separasjon blir fulgt av ny ansettelse hos ny arbeidsgiver. Vi fant at både kvinner og menn de siste ti årene i langt større grad har sluttet i jobben for å begynne hos ny arbeidsgiver, sammenliknet med tidligere, sier professoren.

Økningen i jobbskiftet har først og fremst skjedd innenfor privat tjenesteyting og i offentlig sektor. Minst endring finner vi i industrien, forteller Salvanes.

Undersøkelsen viser også at andelen som slutter for å gå inn i en annen stilling avtar over aldersgruppene og er omtrent tre ganger mer vanlig i den yngste aldersgruppen sammenliknet med den eldste.

- Alt i alt viser denne undersøkelsen at norsk økonomi er omstillingsdyktig og har en mobil arbeidskraft; arbeidskraften flyter ganske greit mellom bedrifter og de fleste går nokså direkte fra jobb til jobb uten ledighetsperioder.

Kostnadene høye for eldre

Den viktigste kostnaden ved omstilling at en relativt stor del av arbeiderne som mister jobben, faller utenfor arbeidsstyrken på lang sikt. Et av de sentrale trekkene ved norsk arbeidsliv er at en økende del av arbeidstakerne går tidlig ut av arbeidslivet med uføretrygd.

Cirka fem prosent av de som mister arbeidet i forbindelse med omstillinger og kutt i bemanning, går ut av arbeidsmarkedet.

- Dette er et stort tall. Vi er dårlige å ta vare på denne gruppen. Store grupper er personer på cirka 50 år, og unge menn, som er en dyr gruppe fordi de har så mange år igjen i yrkesfør alder.

- En viktige gruppe som også øker betydelig, er de som som forlater arbeidslivet fullstendig rundt midten av 30-åra. Det er i hovedsak menn, og menn som har hatt en svak tilknytning til arbeidslivet hele tide, forteller Salvanes.

- Hva tror du er grunnen til at så mange er utenfor arbeidsmarkedet? Helsetilstanden i befolkningen er bedre enn noen gang?

- Det har kanskje vært for gunstig å være ute av arbeidsmarkedet. Med så mange mennesker ute av arbeidsmarkedet mener jeg at dette er et av de største samfunnsproblemene vi har, sier Salvanes.

- Hva mener du kan gjøres for å få unge inn igjen i arbeidslivet?

- Dette et et underforsket område. Vi vet litt om denne gruppen, men det er antakelig en veldig heterogen gruppe. Før det kan settes inn med mye politkk for å få deler av denne gruppen i arbeid igjen, må en ha større kunnskap om hvem disse er, sier han.

Lenker:

Programmet for Arbeidslivsforskning