Aktiv aldring i arbeidslivet

Arbeidstakere som har fylt 60 år er i stayerne i arbeidslivet, og de har lært seg en mengde kloke grep for å håndtere det fleksible arbeidslivet. Hvorfor ikke spørre dem om råd? spør Liv Hanson Ausland, høgskolelektor ved Høgskolen i Vestfold.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

- Stayerne kan ha kloke forslag til hvordan selvforvaltning og fleksibilitet håndteres, mener Ausland.

- Høyst sannsynlig er det mye å hente ved å ta utgangspunkt i at seniorer gjennom et langt liv har lært seg teknikker for å kombinere produktivitet og helse i arbeidet, tilpasset den enkelte og den enkeltes arbeidssituasjon.

Forebygge og legge til rette

Seniorpolitikk dreier seg om flere forhold: Både tilrettelegging for et langt arbeidsliv gjennom å avverge og beskytte mot utstøting, og å fremme betingelsene for et aktivt yrkesliv.

- På bedriftsnivå kan det dreie seg om ekstra feriedager, opplæring, videreutdanning, alternative arbeidsoppgaver og arbeidstider eller alle andre personalpolitiske tiltak, forteller Ausland.

Hun mener at tiltak og virkemidler innen seniorpolitikk også kan dreie seg om å vedta nasjonale lover mot aldersdiskriminering. Man bør også aktivt støtte og stimulere til opplæring og videreutdanning for eldre.

- Ikke minst må samfunnet bidra til at holdningen til aldring oppvurderes. Det vil smitte over på arbeidslivet, mener Ausland.

Ikke bare kopiering

Den enkelte arbeidstaker har også selv ansvar at de siste yrkesaktive år blir aktive og gode. Kunsten er å skape seniorpolitikk hvor ulike nivåer spiller sammen på en god måte.

Hva som faktisk virker, må testes ut av leder og ansatte sammen. Og det er slett ikke sikkert at gode tiltak kan kopieres.

- I dagens etterutdanningssamfunn med forventninger om livslang læring og utvikling, er det spesielt viktig å få med det helsefremmende aspektet som vektlegger at folk må oppleve å ha kontroll over egen utvikling og læring, sier Ausland.

- Å presse eldre arbeidstakere - og alle andre - til å yte stadig mer i form av evigvarende læring og utvikling, trenger slett ikke å være helsefremmende, ikke en gang sykdomsforebyggende

Trussel eller styrke

- Aldringsprosessen er mindre knyttet til antall levde år enn til hvordan samfunnet forholder seg til alderdom, fortsetter Ausland.

- Verdens Helseorganisasjon hevder at arbeidslivet er en viktig setting for å fremme målet om aktiv aldring. Arbeidslivet former oss, og hvordan vi opplever alderdommen er koplet sammen med yrkeslivet vi har hatt.

Et hovedpoeng i seniorpolitisk satsing er å bekjempe et ensidig elendighetsbilde knyttet til aldring, mener Ausland.

" Seniorer har mye å bidra med."

Om en aldrende yrkesaktiv befolkning oppleves som en trussel eller en styrke, og hvilke seniorpolitiske virkemidler som benyttes, er avhengig av om aldring oppfattes som vekst eller forfall.

Er ressursene halvtømte eller bare halvfulle når man passerer 50 år?

Det fleksible arbeidsliv må læres

Man kunne tro at dagens fleksible arbeidsliv, hvor den enkelte arbeidstaker organiserer de fleste sidere av arbeidet selv, er løsningen på utfordringene. Det stemmer ikke uten videre. Det moderne fleksible arbeidslivet må læres, og det håndteres best ved erfaring.

Det fleksible arbeidsliv krever at den enkelte er i stand til å forvalte egen arbeidssituasjon. Selvforvaltning innebærer dels ansvar for selve arbeidet (effektivitet, produktivitet, kvalitet) delvis egen person (velbefinnende og utvikling) og dels livssituasjonen (sosial identitet og samfunnstilhørighet).

Mer makt - og mindre makt

Det er mye som tyder på at samtidig som den enkelte har fått mer makt over egne arbeidsoppgaver, har man fått mindre makt over de rammebetingelsene som styrer arbeidsoppgavene, mener Ausland.

- Dagens arbeidslivskrav krever at man skal tilpasse seg snarere enn bestemme over, sier hun.

Mellomledernes i vanskelig posisjon

- Mellomledere befinner seg ofte i en utsatt posisjon, fordi de i tillegg til å forvalte eget arbeid og livssituasjon forventes også å forvalte andres velvære og opplevelse av mening. Ikke minst for seniorene.

- Det er ofte mellomlederne som i praksis forvalter seniorpolitikk på arbeidsplassen, uten at de dermed kontrollerer rammebetingelsene. Vi har eksempler på at seniorene ønsker seg høyere lønn og kortere arbeidstid, mens lederne ikke kan tilby annet enn medarbeidersamtaler og ny turnus.

- Håndtering av det fleksible, selvgående arbeidslivet må læres av den enkelte, av arbeidsplassen og av samfunnet. Spesielt bør ledere få opplæring i hvordan selvforvaltning kan håndteres.

Helsefremmende politikk

- Seniorpolitikk er helsefremmende politikk, et helhetlig konsept som berører beslutninger innen rekruttering, ledelse, innkjøp, økonomistyring, drift og alt annet, mener Ausland.

- Det hjelper lite med tiltaksplan for å beholde seniorene, hvis kravene om økt effektivitet i praksis virker utstøtende, og det hjelper lite med en ekstra ferieuke for de over 60 år hvis hverdagen ikke er til å holde ut på grunn av rigid regelverk og meningsløse endringsprosesser.

- Lederkurs og lederutvikling må få et annet og mer helsefremmende innhold enn det som har vært vanlig til nå.

- Hvis selvforvaltning i arbeidslivet skal være helsefremmende, trengs det bred opplæring i kritisk tenking i forhold til gjeldende normer for samfunn og arbeidsliv, i tillegg til at det enkelte individ må få støtte på å utvikle og fremme sine egne mestringsstrategier, avslutter Ausland.

Powered by Labrador CMS