Støvmasker som brukes i norsk smelteverksindustri, har nylig vært gjennom en omfattende test.

Ifølge toksikolog og yrkeshygieniker Solveig Føreland ved St. Olavs Hospital i Trondheim blir maskene som regel bare laget i én størrelse. I tillegg er de designet til å passe brukere med relativt stort ansikt.

– Dette gjør at særlig kvinner ofte sliter med å finne en støvmaske med god passform. Vår anbefaling er derfor at industrien bør få produsentene til å lage masker med ulik størrelse. For om en støvmaske ikke sitter tett mot ansiktet, så kan selv ikke det beste filter beskytte brukeren, sier Føreland.  

• Les også: Du puster forurenset luft også inne i bilen

Puster inn ultrafint støv

Testingen inngår i et forskningsprosjekt som smelteverksindustrien i Norge har tatt initiativ til. Det skal sikre et best mulig arbeidsmiljø i norske silisium-, ferrolegerings- og silisiumkarbidverk – industriene som gir oss materialer for fremstilling av alt fra solceller og øksehoder til avansert elektronisk utstyr.

Når metall tappes fra smelteovner, tipper temperaturen over 1000 grader. Det glødende metallet, røyken og gnistene fra metallproduksjon kan nærmest minne om et vulkanutbrudd.

Heldigvis er det ikke så dramatisk som det kan se ut til. Aktivitetene i et smelteverk er både kontrollert og nøye planlagt, og arbeiderne polstres fra topp til tå for å være beskyttet.

I grensesjiktet mellom metallet og luft oppstår imidlertid et uønsket og nesten usynlig biprodukt: ultrafint støv.

– Når temperaturen blir så høy som i en smelteovn, settes en rekke kjemiske reaksjoner i gang. Blant annet reagerer det smeltede metallet med oksygen fra lufta i smeltehallen. Reaksjonsproduktet er et fint oksidstøv. De aller minste av disse partiklene er nesten usynlige, og dette er noe industrien ikke ønsker at de ansatte skal få inn i kroppen, forteller Sintef-forsker Ida Teresia Kero. 

Innånding gir plager

Grunnen til at forskere nå tester støvmasker er fordi flere studier viser en klar sammenheng mellom innånding av industristøv og luftveis- og lungeplager. Yrkeshygieniker Føreland forklarer:

– Vi ser at forekomsten av KOLS kan knyttes til arbeidsmiljø, og at arbeidere som jobber i smelteverk og annen industri med støveksponering, har hatt en økt risiko for å utvikle lungesykdom.

– I dette prosjektet ønsker vi også å se hvordan støv som dannes ved blant annet tappingen fra smelteovner, kan bidra til uønskede helseeffekter.

• Les også: Kolspasienter sliter med angst og ensomhet

Delvis beskyttelse bedre enn ingenting

Universitetssykehuset i Nord-Norge og St. Olavs Hospital har testet hvor godt eksisterende støvmasker beskytter mot støv. Over hundre testpersoner, både kvinner og menn som til daglig arbeider rundt store, brennhete ovner, ble invitert til å teste i alt et dusin ulike støvmasker.

Iført masker utførte testpersonene først ulike øvelser mens de gikk på tredemølle i et kontormiljø.

– Disse testene viste at støvmaskene, såfremt de passet til brukernes ansikt, fanget opp selv de minste støvpartiklene, sier Føreland.

Men testing i kontorlokaler er én ting. Forskerne ønsket å utfordre maskene ved å teste dem i de mest støvete områdene nær ovnene.

– Maskene beskytter godt dersom du oppholder deg i «vennlige» omgivelser med flunkende ny maske, og i tillegg er en nybarbert mann, sier Føreland.

En test forskerne gjorde i en industriell ovnshall, viste imidlertid at maskene ikke nødvendigvis beskytter like godt der.

– Men dette må ikke forlede noen til å tro at de like gjerne kan droppe masken når de jobber ved ovnene. Delvis beskyttelse er selvsagt langt bedre enn ingen, påpeker Føreland.

I denne testen fikk forskerne problemer med måleutstyret, fordi det ikke likte varmen og alt støvet i ovnshallen så godt. De har derfor fått tak i mer avansert måleutstyr og holder på å utvikle en metode for å se om maskenes beskyttelsesgrad svekkes i forholdene nær ovnene.

Derfor lar noen masken ligge

Selv om de fleste smelteverksarbeidere vet at de burde bruke beskyttelse, er det en del psykologiske aspekter som kan sette kjepper i hjulene for bruken. Dette har psykolog-stipendiat Øystein Robertsen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge sett nærmere på.

Operatørene selv oppgir at dugging på vernebriller, kløe og varme er noen av de vanligste årsakene til at støvmasken kan bli liggende.

– Mye tyder på at brukerne innimellom legger mer vekt på ubehaget ved å ha på seg støvmaskene enn på risikoen for å utvikle KOLS eller andre helseproblemer. Skader er et resultat av eksponering over tid, likt farene ved å røyke. Og vi mennesker har en tendens til å ikke vektlegge potensielle farer som får konsekvenser over tid. Vi mister gjerne fokus dersom det ikke dreier seg om akutte konsekvenser, sier Robertsen.

Referanse:

Rikke Bramming m.fl: Personal exposure to ultrafine particles from PVC welding and concrete work during tunnel rehabilitation. Occupational and Environmental Medicine. 2016. DOI: 10.1136/oemed-2015-103411. Sammendrag.