Kravene til røykdykkere bør skjerpes

De fysiske kravene som stilles til røykdykkere bør skjerpes. En fersk undersøkelse viser at røykdykkeren utsettes for svært store belastninger under arbeidet, og at arbeidsteknikk og maksimalt oksygenopptak har mest å si for hvor lang tid arbeidet tar. Regelmessig fysisk trening er derfor svært viktig for å yte best mulig i jobben.

Publisert

Erna von Heimburg ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og medforfatterne Anna Kari Rasmussen og Jon Ingulf Medbø har testet 14 deltidsbrannmenn i en simulert brannøvelse ved Sykehuset Levanger.

Hensikten var å finne ut hva som kjennetegner røykdykkere som gjør jobben raskt, og om laboratorietester kan brukes for å forutsi arbeidstida under røykdykking.

Iført fullt røykdykkerutstyr med verktøy og trykkluftflasker som til sammen veide 37 kilo, måtte røykdykkerne ta seg seks etasjer opp trappene. Der “reddet” de seks sengeliggende pasienter ved å dra dem på madrassen inn i en brannsikker sone.

Forskerne overvåket hjertefrekvensen, luftforbruket, oksygenopptaket og melkesyrenivået i blodet til de 14 mennene kontinuerlig mens øvelsen sto på.

Drateknikk og oksygenopptak

Å trekke de 80 kilo tunge “pasientene” på brannlaken langs gulvet var svært anstrengende, og noe av det fysisk mest krevende røykdykkerne kan bli utsatt for. Hvor fort og effektivt brannmennene utfører oppgaven, avhenger først og fremst av drateknikken de bruker når de trekker pasientene i sikkerhet og av det maksimale oksygenopptaket deres.

- Røykdykkerne som veide like mye eller mer enn “pasienten” greide oppgaven raskere enn de som var mindre og lettere. De storvokste hadde det høyeste maksimale oksygenopptaket målt i absolutte verdier, og brukte en mer effektiv forlengs drateknikk under redningen.

De andre måtte ty til en mindre effektiv teknikk og brukte lengre tid og dermed mer luft under redningsarbeidet. De ville hatt en mindre luftreserve å gå på i en virkelig brann der innsatstida er mer enn de fem til ni minuttene dette redningsarbeidet varte, sier Erna von Heimburg.

Laboratorietester ikke egnet

Før de deltok i den simulerte brannøvelsen ble alle forsøkspersonene testet i et idrettslaboratorium. De løp på tredemølle for å teste maksimalt oksygenopptak, og de brukte treningsapparater for å måle maksimal styrke i over- og underkropp. Forskerne ønsket å finne ut om enkle og rimelige laboratorietester egner seg til å forutsi røykdykkernes prestasjon under redningsarbeid..

- Studien viste at laboratorietester ikke nødvendigvis er den beste måten å forutsi innsatstida under reelt arbeid på. Praktiske yrkesrelaterte oppgaver er kanskje bedre egnet.

- Den nye veilederen om fysiske arbeidskrav hos brannmenn stiller krav om årlige fysiske tester med gang på tredemølle med fullt røykdykkerutstyr. Oksygenopptakskravet på disse testene er under 40 ml/min per kg kroppsvekt, sier forsker Jon Ingulf Medbø ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI).

Bør skjerpe kravene

Forskerne bak den nye undersøkelsen mener kravene til fysisk kapasitet som stilles i dag, er for lave, og de har følgende anbefalinger:

? Minstekrav som stilles til en røykdykkers fysiske yteevne må gjenspeile det som faktisk kreves under røykdykking.

? Røykdykkere bør drive regelmessig fysisk trening.

? En bør utvikle tester for røykdykkernes fysiske yteevne som ligner mer på kravene de faktisk møter i brann- og redningsarbeid.

? En røykdykker bør ha et maksimalt oksygenopptak på minst 4 liter/min, eller 50 ml/min per kg for en person på 80 kg.

Studien er et samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Nord-Trøndelag, Høgskolen Stord/Haugesund og STAMI.

Referanse
von Heimburg E.D., Rasmussen AK, Medbo JI: Physiological responses of firefighters and performance predictors during a simulated rescue of hospital patients. Ergonomics. 2006 Feb; 49(2):111-26.

Saken er produsert og finansiert av Høgskolen i Nord-Trøndelag - Les mer