Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Negotiate-prosjektet viste at unge i arbeidsmarkedet rammes hardere og raskere og er generelt mer utsatt enn andre arbeidstagere når en slik krise rammer samfunnet, sier Hyggen.
– Negotiate-prosjektet viste at unge i arbeidsmarkedet rammes hardere og raskere og er generelt mer utsatt enn andre arbeidstagere når en slik krise rammer samfunnet, sier Hyggen.

Tøft arbeidsliv for de unge etter koronakrisen

Koronapandemien har ført til en helsekrise og økonomisk krise for Norge som mangler sidestykke i moderne tid. Spesielt unge arbeidstakere kan slite med å få arbeid etter krisen.

Publisert

Tidligere forskning kan gi oss noen svar på hvilke utfordringer unge arbeidssøkere vil kunne møte.

– Forskning har vist at slike kriser kan ha ganske alvorlige konsekvenser for unges muligheter både på kort og lang sikt, sier Christer Hyggen.

Han er forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet, og deltok i det europeiske forskningsprosjektet Negotiate som ble avsluttet i 2016 om arbeidsledigheten etter finanskrisen, og hvilke konsekvenser det kunne få for den generasjonen som ble rammet av den.

Undersøkelsen var rettet mot arbeidsgivere i ni ulike land som Norge, Bulgaria, Hellas og Sveits. Resultatene fra prosjektet er publisert i flere bøker og rapporter.

– Prosjektet viste at unge i arbeidsmarkedet rammes hardere og raskere og er generelt mer utsatt enn andre arbeidstagere når en slik krise rammer samfunnet, sier Hyggen.

– Langvarig arbeidsledighet kan få store konsekvenser for de unge, sier Christer Hyggen, forsker ved NOVA på OsloMet.
– Langvarig arbeidsledighet kan få store konsekvenser for de unge, sier Christer Hyggen, forsker ved NOVA på OsloMet.

Unges jobber er særlig hardt rammet

Han påpeker at sammenlignet med finanskrisen er den krisen vi nå står midt opp i, ikke bare en trussel mot folkehelsen, men også en arbeidsmarkeds- og finansiell krise siden vi nå har stengt ned store deler av samfunnet for å beskytte sårbare grupper mot koronaviruset.

– Norge blir denne gangen hardere og bredere rammet enn under finanskrisen, og i tillegg ser vi et omfattende oljeprisfall. Summen av dette påvirker særlig bransjer der unge arbeidstagere jobber, sier Hyggen.

Han viser til at mange unge jobber i reiselivsbransjen, restaurantnæringer og i butikker. Dette er alle bransjer som var de første til å permittere da krisen inntraff. Hyggen påpeker også at unge arbeidstagere som oftest jobber i privat sektor, og dermed gjerne har mer usikkerhet i jobben enn arbeidstagere som jobber i offentlig sektor.

Arbeidsledigheten i Norge har nå gjort et stort hopp til rundt 10,4 prosent av arbeidsstokken, som en følge av koronakrisen.

– Vi så i Negotiate-prosjektet at en slik krise blir en katalysator for økende forskjeller mellom ulike grupper i arbeidsmarkedet, og at det også ble større ulikheter mellom landene som ble påvirket i ulik grad, sier han. Noe av de samme mekanismene kan inntreffe også etter koronakrisen.

Større følger for unge sør i Europa

Noe som er spesielt med koronakrisen er at mange land har stengt grensene sine i et forsøk på å begrense smittespredningen, og en hardt presset global flybransje har foreløpig satt de fleste av flyene sine på bakken.

Dette gjør det vanskelig å forflytte seg mellom land for de unge som er på jobbjakt, og som ønsker å prøve å få jobb utenfor landets grenser. Normalt er det fri flyt av arbeidskraft mellom EØS-landene, men denne muligheten eksisterer ikke for øyeblikket.

– Ulike land i Europa har ulike løsninger på å komme seg gjennom krisen, og det kan se ut som unge i land som Spania, Hellas og Italia vil kunne ha dårligere forutsetninger i arbeidsmarkedet enn i de skandinaviske landene, sier Hyggen.

Andre land som Tyskland og de nord-europeiske landene i EU kom raskere gjennom finanskrisen. Det viste forskningen fra Negotiate og kan fort bli konsekvensen nå også.

Dagpenger gir ro til jobbsøking

Noe av forklaringen på at de skandinaviske landene greide seg relativt bra etter finanskrisen, er at de har gode velferdssystemer.

I Norge har myndighetene allerede lansert flere krisepakker for å stimulere økonomien. I tillegg har frilansere og de som har enkeltmannsforetak, nå for første gang fått rettigheter til å søke dagpenger. Også studenter har fått mulighet til å søke ekstra støtte.

– Jeg tror politikerne lærte noe av finanskrisen, og det var at det er viktig å sikre befolkningen tilgang til dagpenger og økonomisk støtte ved ledighet, slik at de får den roen og tryggheten til å kunne orientere seg i det arbeidsmarkedet som finnes.

Kan forsterke ulikhetene

Etter finanskrisen valgte en del av de unge som slet med å komme inn i arbeidsmarkedet å ta mer utdanning, men dette kan bidra til å forsterke ulikhetene blant de unge, advarer Hyggen.

– Vi så etter finanskrisen at det at noen unge begynte å studere igjen, bidro til økte forskjeller, fordi det var de unge som var best stilt fra før av som hadde denne muligheten.

Hull i CV-en påvirker karrieren

Forsker Hyggen mener noe av det både arbeidsgivere og myndigheten bør være bevisst på, er at langvarig arbeidsledighet kan få store konsekvenser for de unge, og kan påvirke hele den videre arbeidskarrieren deres.

Han advarer også om at forskningen fra Negotiate viser at huller i CV-en som følge av et vanskelig arbeidsmarked, kan påvirke de unges arbeidsmuligheter også på sikt.

For at unge arbeidstakere skal kunne bygge en karriere også etter koronakrisen, mener Hyggen arbeidsgivere må ta ansvar for å gi dem jobber de er kvalifisert til. Nav må også tilby riktig hjelp til denne gruppen.

Norge kommer bedre ut av kriser

– Det viktigste nå er å sikre de unge økonomisk samtidig som man sikrer at arbeidsgivere vil være i stand til å ansette, når krisen en gang tar slutt, sier han.

Generelt ser det ut til at Norge kommer bedre ut av slike kriser enn mange andre land.

– Det er høy tillit til politikere og samfunnet i Norge, og velferdsstaten har høy oppslutning. Det kan være en styrke framover, sier Christer Hyggen.

NEGOTIATE – forskning på unge uten arbeid

Forskere i dette forskningsprosjektet som ble avsluttet i 2016 har undersøkt hvordan unge mennesker opplever langsiktige og kortsiktige konsekvenser av usikkerhet for jobb eller det å stå utenfor arbeidsmarked i overgangen til voksen alder.

Negotiate-research.no