– Vi har undersøkt nærmere hvordan fylkeskommunene har lagt til rette for den lokale gjennomføringen og hvilke målgrupper som har vært prioritert i den første fasen. I tillegg har vi spurt om ulike aktørers erfaringer med og vurderinger av ordningen så langt, sier Selma Therese Lyng ved Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.

Hun er prosjektleder for evalueringen av ny modell for lokal kompetanseutvikling.

Målet er at ordningen skal bidra til å øke kompetansen og kvaliteten i videregående skoler, fylkeskommuner og lærebedrifter.

Korona, regionreform og fagfornyelsen har stått i veien

Evalueringen av ordningen for yrkesfag gjennomføres i samarbeid med Fafo, Institutt for arbeidslivs- og velferdsforskning. De har hatt hovedansvaret for den ferske delrapporten fra evalueringen.

– Vi finner at både koronapandemien og regionreformen har hatt stor betydning for kapasiteten i fylkeskommunene og i stor grad har påvirket muligheten for å kartlegge kompetansebehov og gjennomføre kompetanseutviklingstiltak, sier forskningsleder ved Fafo, Anna Hagen Tønder.

I tillegg forteller hun at innføringen av fagfornyelsen fra høsten 2020 både har tatt mye tid og ført til at kompetanseutvikling knyttet til fagfornyelsen i stor grad har vært prioritert.

Fagfornyelsen er navnet på prosessen med å utvikle og innføre nye læreplaner i Kunnskapsløftet.

Desentralisert ordning for fag- og yrkesopplæringen er en av flere ordninger som omfattes av den nye modellen for kompetanseutvikling i grunnopplæringen.

Fra 2021 er ordningene forskriftsfestede, det vil si bindende for fylkeskommunen.

Uklar rolle- og oppgavefordeling

Samarbeidsforum er et viktig element i de nye ordningene.

Intervjuer viser at flere oppfatter ansvars- og rollefordelingen mellom samarbeidsforum og yrkesopplæringsnemnda som uklar og at det er vanskelig å få oversikt over kompetansebehov gjennom forumet.

Evalueringen viser at mange av samarbeidsforaene for yrkesfagene ikke helt fungerer etter intensjonen.

Tiltak har vært rettet mot ansatte i skolen

Viktige målgrupper i ordningen er programfaglærere, faglige ledere og instruktører i bedrift, samt prøvenemndsmedlemmer.

Evalueringen viser at tiltakene så langt har vært rettet mot ansatte i skolen. Det har vært lagt stor vekt på kompetanseutvikling knyttet til innføring av fagfornyelsen.

– Det er flere mulige forklaringer på dette, som at kartleggingen av kompetansebehov i større grad har rettet seg mot ansatte i skolen, eller at kompetanseutviklingen må ses i sammenheng med innføringstakten i fagfornyelsen, forklarer Tønder.

Fylkeskommunene mest positive

Den samlede vurderingen av tilskuddsordningen for fag- og yrkesopplæringen er ganske positiv. Fylkeskommunene er mer positive enn de øvrige.

– Fylkeskommunene opplever at tilskuddsordningen øker kvaliteten i videregående skole, styrker elevenes læringsmiljø og styrker elevenes læring, noe de andre respondentgruppene også er enige i, men i svakere grad, sier hun.

Referanse:

Silje Andresen mfl.: Evaluering av ny kompetansemodell. Delrapport 2: Tilskuddsordning for lokal kompetanseutvikling i fag- og yrkesopplæringen. AFI-rapport, 2022.

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER