Forskere ved Universitetet i Stavanger spurte: Hva ble konsekvensen da folk ble klar over hva de nærmeste kollegene deres på jobben får i lønn? For mange ble det en vekker, på godt og vondt. (Foto: Scanpix, Terje Bendiksby)
Skatteliste-snoking ga høyere lønn
Da norske ansatte fikk vite hva kollegene deres tjente, gikk inntekten til de som tjente dårligst opp fem prosent i forhold til kollegene.
I 2001 bestemte Stoltenberg-regjeringen at informasjon om alle skattebetalernes lønn og skatt skulle bli tilgjengelig på internett. Over natten ble skattelistene folkelesning i Norge.
I ettertid stanset myndighetene den vidåpne tilgangen, og fra 2013 avsløres nå navnet til den som leter etter informasjon om i skattelistene.
Forskere ved Universitetet i Stavanger (UiS) har imidlertid spurt seg: Hva ble konsekvensen da folk ble klar over hva de nærmeste kollegene deres på jobben fikk i lønn?
Eller spurt litt annerledes: Hvilken betydning har relativ lønn – altså hva du tjener i forhold til andre som gjør omtrent det samme som deg – for hva du synes om jobben din?
Ble det for eksempel slik at de som plutselig fikk vite at de mottok dårligere lønn enn sine kolleger, sluttet oftere i jobben?
Ingeborg Foldøy Solli, forsker ved Universitetet i Stavanger. (Foto: UiS)
– Det fant vi at stemte, bekrefter Ingeborg Foldøy Solli, forsker ved UiS. Det er hun som har gjort denne studien, sammen med forskerkollega Mari Rege.
Sannsynligheten for å slutte i jobben var tre prosentpoeng høyere for gruppen med lavest relativ inntekt.
Fikk høyere lønn
Solli og Rege fant også noe annet:
– De som gjennom skattelistene kunne oppdage at de hadde lavere inntekt enn kollegene, hadde et drøyt år senere økt inntekten sin med fem prosent mer enn den gruppen som hadde høyere inntekt enn kollegene.
Dette gjelder både for dem som ble i jobben og for dem som fant seg en annen jobb.
– Dette er mye, sier forskeren.
Solli mener resultatet forteller noe om hvordan inntektssammenligninger – og inntektsulikhet – påvirker oss.
Informasjonssjokket som kom gjennom offentliggjøringen av skattelisten første gangen 10. oktober 2001, fikk mange ansatte til å handle annerledes enn hva de ellers ville ha gjort.
– Mange fikk seg kanskje et spark bak som gjorde at de heller søkte seg til en annen jobb, hvor de fikk bedre betalt. Kanskje var dette også en jobb hvor de passet bedre, sier Solli.
Norsk virkelighet
En studie gjort av forskeren David Card og kolleger på ansatte ved University of California for et par år siden vakte oppmerksomhet. Den fant at ansatte som får vite at de tjener mindre enn sammenlignbare kolleger, får mer lyst til å finne seg en annen jobb.
Altså det samme som Solli og Rege nå har funnet for en mye større gruppe nordmenn.
Forskerne ved UiS har brakt Cards forskning et steg videre gjennom å vise at dette ikke bare handler om intensjoner, men at det er noe som faktisk skjer i virkeligheten. Å vise dette har vært mulig takket være gode personregisterdata.
Skatteliste-stans
Fra og med inntektsåret 2013 avsløres navnet ditt for den du leter etter informasjon om i skattelistene. Dette har ført til at knapt noen privatpersoner nå våger å kikke i skattelistene.
Viser denne forskningen at det var dumt av myndighetene å stanse den helt åpne tilgangen til skattelistene?
– På akkurat det området vi har forsket på, kan full offentlighet om andres inntekt gjennom skattelistene ha bidratt til noe positivt. Men jeg synes nok ikke det er et viktig argument i diskusjonen om skattelistene skal være tilgjengelige på internett eller ikke, svarer forskeren.
Referanse:
Mari Rege, m.fl. Feedback and Incentives: Maintaining Motivated Employees. Prosjekt VAM - velferd, arbeid og migrasjon 2013 - 2017. Sammendrag.
Mari Rege, professor i økonomi ved Universitet i Stavanger. (Foto: UiS)
