Ikke nok med det. Opsjoner svekker motivasjonen hos lederne. Opsjoner gjør også at ledere tar større risiko og øker risikoen for konkurs.

Det er i det hele tatt liten grunn til å dele ut opsjoner til ledere, ifølge Fred Strønen og Einar Belsom, begge forskere ved Høgskolen i Oslo (HiO).

Sammen med andre HiO-kolleger er de aktuelle med en ny bok om ledelse og styring.

Strønen og Belsom har analysert lønnsutviklingen hos norske ledere de siste årene og har gjennomgått internasjonal forskningslitteratur på temaet.

Konklusjonen er lite lystig lesing for alle som mener opsjoner har noe for seg.

Belønner ikke dyktighet

– Opsjoner gagner først og fremst toppledere som leder bedrifter når det generelle aksjemarkedet er på vei opp, sier førsteamanuensis Strønen.

De beste lederne, derimot, vil ikke få belønning for innsatsen når markedet er på vei ned. Opsjoner gjenspeiler derfor i liten grad ledernes dyktighet. Det er tilfeldighetene som avgjør, ifølge Strønen.

– Det er et lotteri hvor ledere belønnes for å være heldige i aksjemarkedets gode perioder.

Ser man på aksjekursene, følger de børsnoterte selskapene den generelle børsutviklingen. Analyser av børsen viser at hvis aksjemarkedet går opp med 1 prosent vil for eksempel Statoil-aksjen også gå opp med 1,16 prosent.

Han viser til at opsjonsprogrammet i Hydro som ble avskaffet – etter påtrykk fra regjeringen – rett før finanskrisen sendte aluminiumsaksjene til bunns.

– Hvis de hadde ventet litt med å avskaffe opsjonsprogrammet, hadde ikke lederne fått noe ut av opsjonene på grunn av børsstupet. Ren flaks for lederne, men uflaks for eierne at de valgte å avvikle ordningen akkurat da, sier Strønen.

Kraftig lønnsøkning

Norske toppledere i store selskaper har hatt en lønnseksplosjon de siste årene. Motoren i lederlønnsveksten har ikke vært økt grunnlønn, men resultatbasert lønn som bonus og opsjoner.

Fra 2003 og frem mot finanskrisen økte bruken av opsjoner dramatisk med over 7000 prosent for norske toppledere, og da spesielt i de store selskapene.

Fra å utgjøre nesten ingenting av lederlønningene i 2003 sto opsjoner for den største delen av lederlønnsøkningen i 2006. 

Ledere har alt å vinne

Et annet problem med opsjoner er at lederne har alt å vinne, men ingenting å tape. Lederne får gevinsten – men eierne betaler innsatsen.

Forskning viser at lederne tar større risiko på vegne av selskapet enn de ellers ville ha gjort, det øker nemlig sjansen for å kassere inn en større opsjonsgevinst, ifølge Strønen og Belsom.

En av årsakene til at bruken av bonuser i banksektoren nå reguleres er at ansatte og ledere tok for høy risiko når lukrative gevinster fristet i det fjerne.

– Det er det man søker å få kontroll med, ved hjelp av av de nye forslagene til lønn i banksektoren, sier Strønen.

Øker gjelden

Det som ofte skjer er at selskapene ”girer opp”, som det heter på finanssjargong. Det betyr lederne øker gjelden i selskapene og satser mer på risikofylte prosjekter.

Risikoen øker, men resultatene blir ifølge forskning oftere negativ enn positiv. Opsjoner er sånn sett en dårlig idé for eierne.

– Det viser seg også at opsjonsordninger og bonusutbetalinger fortrenger indre motivasjon.

– Generelt fungerer bonusordninger bare på enkelt arbeid som er lett å måle. Når det gjelder ledelse og annet komplekst arbeid er tiltak som retter seg mot hele mennesket mye viktigere, sier Strønen. 

– Kameraderi

Et annet problem at lederne ikke får tildelt opsjoner i et velfungerende marked, men av de folk kjenner.

Lederne sitter også i hverandres styrer og har sterke insentiver for å bidra til lønnsgaloppen for sin egen gruppe, mener Strønen.

– Det er kameraderi, sier han.

Selskapene hyrer som regel inn eksterne konsulenter som utformer lønnspakker til lederne, og selskaper som bruker lønnskonsulenter gir lederne høyere lønninger.

Har ikke legitimitet

Strønen og Belsom mener at opsjoner rett og slett mangler legitimitet i samfunnet. Lotterieffekten gjør at store deler av lønna bestemmes av tilfeldigheter og ikke av innsats.

Dette strider mot retteferdighetsnormen om lønn etter innsats.

– Opsjoner er med på å ødelegge arbeidsmoralen til folk. Slike ordninger er basert på tanken om at noen enkeltindivider betyr mer enn organisasjonen. Det skaper en dårlig kollektiv kultur, sier Strønen.

Uheldig for samfunnet

Opsjonsordninger gjør også at lederne retter blikket stivt mot alle former for inntekter som kan bokføres i regnskapene, det er det som driver aksjekursene.

Regnskapsjuks og manipulasjon har også vært et problem.

Siden bedriftsledere ikke personlig må svare for negative effekter av for eksempel ekstremt arbeidspress, så må samfunnet ta kostnadene.

Det kan føre til at ledere tar beslutninger som er gunstige for dem selv, men uheldig for samfunnet.

Strønen mener at det blir mer oversiktelig og ryddig for alle parter uten opsjoner.

I stedet for opsjoner finnes det andre gode alternativer. Blant annet mener han at styret bør støtte og følge opp lederne bedre.

– Bare dra

Strønen er overhodet ikke bekymret for at dyktige finansfolk og toppledere vil rømme til utlandet og mer lukrative bonusordninger – som flere hevder - hvis norske bedrifter stenger døren igjen for opsjoner.

– Bare dra, sier Strønen.

– For det første vil det ikke være aktuelt for så veldig mange. Få norske ledere og finansfolk er dyktige nok til å hevde seg i konkurranse om internasjonale toppjobber.

– For det andre vil de som drar til utlandet bringe med seg verdifull internasjonal kompetanse når de vender tilbake. Hvis dette er et insentiv til å dra ut – så er det flott. Det er nettopp det vi har behov for, sier han.