Flere studier har vist at barn får høyere risiko for selv å bli uføretrygdet hvis foreldrene blir det i løpet av barndommen. Eldre søsken påvirkes mindre enn yngre. Barn med uføretrygdet far har dobbelt så høy risiko som andre for selv å blir uføretrygdet. (Foto: Maskot, NTB scanpix)

Barn arver risiko for uføretrygd av foreldrene

Sykdom alene kan ikke forklare at så mange blir uføretrygdet i Norge. Risikoen dobles hvis far er uføretrygdet.

Er det for mange på trygd? Og går trygd i arv? Dette skulle forskere besvare på en forskningsfrokost i Oslo i regi av Forskningsrådet onsdag. I salen satt en rekke spente stortingsrepresentanter.

Det er et paradoks at andelen som er uføretrygdet har vist en stigende trend  de siste tiårene, til tross for at folkehelsen blir stadig bedre, mener økonomiprofessor Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen.

Det er fortsatt flere kvinner enn menn som blir uføretrygdet til tross lengre fødselspermisjon og at menn deltar mer med husarbeid.

Også flere unge faller utenfor og ender opp på uføretrygd, og det er ikke mulig å forklare dette som et rent medisinsk fenomen, ifølge Vaage, som jobber i trygdeøkonomigruppen ved økonomisk institutt ved UiB.

– Dette er et paradoks i samfunnsutviklingen. Vi kan slå fast at flere forhold enn bare sykdom forklarer utviklingen i antall uføre, sier han.

Påvirkes barn av foreldres normer?

I alt er drøyt 11 prosent av voksne norske kvinner og knappe åtte prosent av mennene varig uføretrygdet, mens gjennomsnittet i OECD-landene er på rundt seks prosent for begge kjønn. Norge er dermed på topp.

Vaage presenterte to studier hvor forskere har funnet belegg for at uføretrygd ser ut til å gå i arv i familier. 

- Barn har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for selv å bli uføretrygdet hvis far ble uføretrygdet før barnet fylte 20 år. Effekten er større for yngre søsken enn eldre, sier professor Kjell Vaage ved Universitetet i Bergen. (Foto: Anne Lise Stranden, forskning.no)

– Når vi skal identifisere sosial arv, er det en utfordring å skille den fra andre forhold som også har en tendens til å gå i arv i familier.

Det kan for eksempel være dårlig helse, fattigdom og dårlig nabolag som som også øker sannsynligheten for å bli ufør. 

I den ene studien samlet forskere inn data fra trygderetten for å kunne måle sosial arv. Dit klager mange av dem som har søkt om uføretrygd og fått avslag. 

Det er stor variasjon i hvor snille eller strenge de ulike dommerne er når de vurderer klagene. 

Mangedoblet risiko

Forskerne sammenlignet de foreldrene som havnet hos en snill dommer og dermed hadde fått innvilget uføretrygd, med de som hadde fått avslag fra strengere dommere. Så sammenlignet de barna fra de familiene som fikk ja og nei. 

– Det viste seg at uføretrygd har en sterk overføringseffekt fra foreldre til barn, sier Vaage.

Etter fem år har langt flere av de barna av uføretrygdede foreldre selv blitt uføretrygdet, sammenlignet med barn av foreldre som ikke er trygdet og som må finne andre måter å overleve på, som å arbeide.

Mens bare tre prosent av «barna» uten uføretrygdede foreldre er uføretrygdet, er hele ni prosent av dem som har trygdede foreldre, trygdet selv.

Etter ti år er økningen enda større, hele 12 prosentpoeng høyere.

– Dette viser en klar sammenheng mellom generasjoner i mottak av uføretrygd. Det er et sentralt poeng at metoden gjør at vi kan se bort fra andre observerbare og ikke-observerbare forhold som kan påvirke sannsynligheten for at barna blir trygdet, forklarer Vaage. 

Studien ble gjort av Andreas Ravndal Kostøl ved SSB, Gordon Dahl ved UC San Diego og Magne Mogstad ved Universitetet i Chicago.

Små barn påvirkes mest

I den andre studien brukte Kjell Vaage sammen med sin kollega Espen Bratberg og Øyvind Anti Nilsen ved NHH en annen tilnærming. De så på hele befolkningen og målte hvor stor del av barnas liv foreldrene hadde vært uføre. 

250 000 par med foreldre og barn inngikk i denne studien.

Grafen viser andel uføre i befolkningen mellom 1980 og 2010. I denne perioden har andelen økt med 50 prosent. (Foto: (Graf: Kjell Vaage))

– Vår hypotese var at sosial påvirkning vil øke jo større del av sin barndom barna har hatt trygdede foreldrene, mens arvelige sykdommer ikke påvirkes av dette, mens forklarer Vaage til forskning.no. 

De fant at jo yngre barna var da mor eller far ble uføretrygdet, desto mer risiko arver de. De fant forskjell mellom søsken. 

– Søsken er påvirket av de samme uobserverbare forholdene, men ikke like lenge, forklarer Vaage.

– Selv når vi kontrollerer for en rekke observerbare forhold, ser vi at barn blir mer utsatt for sosial arv, desto lengre de har vært eksponert for uføretrygdede foreldre, sier Vaage.

Far påvirker mest

Uføretrygdet far gir økt sannsynlighet for at også barna blir uføretrygdet på et eller annet tidspunkt som voksen.

– Effekten er sterk. Barn har nesten dobbelt så høy sannsynlighet for selv å bli uføretrygdet hvis far ble uføretrygdet før de fylte 20 år, sier Vaage.

Forskerne har derimot ikke funnet noen virkning av at mor ble ufør.

De undersøkte barna var født mellom 1951 og 1963, og de ble sjekket for om de var uføretrygdet eller ikke i 40-årsalderen. Foreldrene var født fra 1925 og fremover. Forskningen er basert på NAV- og SSB-registre.

Vet ikke hva påvirkningen bunner i

– Studiene styrker hverandre gjensidig ved at de begge indikerer at det er sammenheng mellom generasjoner i mottak av uføretrygd, sier Vaage.

Analysen av de som klaget til trygderetten er et relativt lite utvalg, men med svært god identifisering. Den andre studien kan ikke vise til den samme klare identifiseringen, men bekrefter sammeheng mellom foreldre og barn, basert på et stort og representativt utvalg. 

Trygdeutbetalingene utgjør en stor belastning på nasjonalbudsjettet. Forsker Ann-Helèn Bay ved Høgskolen i Oslo Akershus har undersøkt befolkningens holdninger til trygdeutbetalingene.

Uførhet stiger bratt med økende alder. Grafen viser andel uføretrygdede etter alder og kjønn. Blå kurve er kvinner, og vi ser at blant kvinner på 65 år, er 45 prosent uføretrygdet. Tall fra 2009. (Foto: (Graf: Kjell Vaage))

Frykten er at den økonomiske bærekraften kan svekkes eller at høyere misnøye med andelen trygdede kan gjøre befolkningen mer negative til trygdeordningene.

– Hovedinntrykket er at våre holdninger til trygdesystemet er stabilt positivt, men vi ser en viss øking blant gruppen som mener det bør bli mindre trygderettigheter. Særlig blant de høyt utdannede, sa Bay.

Nå er skepsisen omtrent på samme nivå som i 1973, da det var en stor debatt om trygdemisbruk, fortalte hun.   

Utdanning beskytter

Studier av enkeltpersoner viser tydelig at høy utdanning gir mindre uførhet.

– Når utdanningsnivået i samfunnet går opp, slik det har gjort de siste tiårene, skulle man kanskje tro at det ville ført til færre uføre, men slik er det ikke, snarere tvert imot, sier Vaage. 

Utviklingen i antall uføre i Norge er en komplisert prosess som krever innsats fra flere fagfelt, understreker Vaage.

Han mener medisinere, samfunnsøkonomer, psykologer og sosiologer må bidra med svarene på dette.

Stiger bratt med alder

Andelen som blir uføretrygdet øker kraftig med økende alder.

Nesten halvparten av alle kvinner på 65 år er uføretrygdet mot en av tre menn på samme alder.

Riktignok har andelen unge uføretrygdede menn mellom 18 og 30 år gått litt ned de siste ti årene, fra to prosent til 1,8 prosent. Men i gruppen 18-25 år har det vært en stigning. 

Også unge uføretrygdede kvinner er redusert noe, fra over to prosent i 2001 til 1,6 prosent i 2011.

Referanse:

Bratberg, Nilssen, Vaage: Assessing the Intergenarational Correlation in Disability Pension Recipiency. Sammendrag. Oxford Economic Papers. 16.03. 2015.

Dahl, Mogstad, Kostøl: Family Welfare Cultures. Sammendrag. Quarterly Journal of Economics, 2014. Doi: 10.1093/qje/qju019.

Powered by Labrador CMS