– Vi vet ikke sikkert hvorfor risikoen er større for menn, sier forsker Eva Lassemo ved Sintef.

– Men menn har oftere dårligere sosialt nettverk og ingen nær fortrolig. Menn synes også å skamme seg over psykiske problem. De venter lenger før de søker hjelp og har vanskeligheter med å få kontakt med sitt indre og komme fram med sine problemer.

Det er forskere ved Sintef, Nordlandssykehuset og Finnmarkssykehuset som har utført studien som ble publisert i sommer i International Journal of Methods in Psychiatric Research.

Forskningsdiagnoser

Forskerne gjennomførte diagnostiske intervjuer i 2001 med et tilfeldig utvalg på 1230 nordmenn og fulgte dem deretter ti år i trygderegisteret FDD-trygd. Her kan man se sammenhenger mellom hva personer har opplevd, sykdomsbilde og uførhet.

Det sammenlignede tallmateriale viser dermed depresjon målt gjennom diagnostiske intervjuer og ikke via klinisk diagnose fra en lege eller psykiater.

Dagens arbeidsliv krever effektivitet

Men hva skyldes så depresjoner blant arbeidsføre mennesker?

– Dagens arbeidsliv og ledelse er ofte ikke glade for folk som hangler litt. I mange yrker er det lite rom for slakke litt og trekke pusten. Yngre mennesker ser bort fra at depresjoner kan ramme dem og står på for fullt hele tiden.

– «Effektivisering» kan lyde som et honnørord, men det kan også bety å jobbe lenger, raskere og hardere, få flere oppgaver og bli kontrollert mer, sier Lassemo.

Hun forteller at tidligere studier har vist at om ansatte har lite mulighet for styring på dagen, på aktiviteter, tempo og rekkefølge, kan dette virke nedbrytende på helsen. Det samme skjer om man har lite variert arbeid, er stresset eller opplever at det utførte arbeidet ikke har noen betydning.

– En tredje ting er at en depresjon karakteriseres av lav selvfølelse, tanker om at man er en belastning for andre, at andre trives bedre uten den syke til stede og så videre. Slike tanker, som er på grensen til vrangforestillinger, er med på at personen skyver seg selv ut av arbeidslivet, sier Sintef-forskeren.

Kjønnsrollemønster

Mange land, deriblant Norge, har i løpet av de to siste tiårene sett et skifte i sammensetningen av mottakerne av uførepensjon, som nå synes å være yngre og bestå av færre kvinner. En norsk studie viser at mens det totale tallet for deprimerte var uforandret mellom 1990 og 2001, var flere menn og færre kvinner deprimert i 2001 enn i 1990.

Kvinner ser ut til å klare seg bedre sosialt og de bruke sine kvinnelige slektninger og venner til å lufte sine plager i større grad enn menn gjør.

– I tillegg går kvinner langt oftere til lege, de ber om spesialisthjelp og får trolig mer passende behandling. I alle fall er det langt flere kvinner som har søkt hjelp for depresjon enn menn, sier Lassemo.

Kan det forebygges?

Forskerne mener det ligger muligheter for å forebygge depresjoner ved å gjøre psykiske plager og sykdommer mindre skambelagt. En tidligere erkjennelse av at noe er galt og mot til å søke hjelp, nevner de også.

– Trygd og arbeidsliv går hånd i hånd, sier Lassemo. – Arbeidslivet styres av mange politiske og økonomiske krefter, og det varierer sterkt mellom bedrifter om de ønsker å fortsette med ansatte som har vært syke eller er langtidssykemeldte.

Hun etterlyser forebygging i form av åpenhet, kunnskap og å dyrke frem medmenneskelighet.

– Det er veldig viktig både for den enkelte pasient og for samfunnet å gi god, tidlig og lang nok behandling for depresjon, blant annet siden dette kan forebygge uføretrygd, sier hun.

Referanse:

Lassemo E, Sandanger I, Nygård JF, Sørgaard KW: Predicting disability pension - depression as hazard: a 10 year population-based cohort study in norway. International Journal of Methods in Psychiatric Research, 2015. doi: 10.1002/mpr.1473. Sammendrag.