- De som blir uføretrygdet rapporterer at de har dårlig helse, men bare omkring halvparten av den funksjonssvikten som de uførtrygdede opplever, kan forklares med medisinske diagnoser og symptomer, forteller HEMIL-stipendiat Simon Øverland.

Han er med i et internasjonalt forskernettverk knyttet til problemstilinger rundt psykisk helse og trygdeforbruk, ledet av Arnstein Mykletun. Øverland er også førsteforfatter på en artikkel som i høst ble publisert i i BMC Public Health

Tidligere denne måneden viste NRK at hele 11 prosent av befolkningen i yrkesaktiv alder går nå på uføretrygd.

Det betyr at hver tiende arbeider er ufør, og dermed ligger Norge på verdenstoppen i trygdeytelser. Veksten er størst i aldersgruppen mellom 25 og 29 år.

Nedsatt funksjonsevne

For å få uføretrygd skal du i dag etter loven ha nedsatt arbeidsrelatert funksjonsevne som følge av medisinsk anerkjent skade, sykdom eller lyte.

Etter å ha analysert data fra Helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) og Rikstrygdeverket, fant forskerne at mennesker på uføretrygd, rehabilitering og langtidssykefravær beskriver sin funksjonsevne som betydelig redusert.

Informasjonen ble innsamlet anonymt, slik at det ikke var noe å verken tjene eller tape (trygdemessig) for deltakerne på å fremstille seg som bedre eller dårligere enn det de faktisk er.

- Det juridiske kravet om nedsatt funksjonsevne ser altså ut til å være innfridd, og i tråd med regelverket. Men overraskende nok kunne bare omkring halvparten av den dårlige funksjonsevnen forklares med medisinske diagnoser eller symptomer som for eksempel depresjon, ryggsmerter og hjerteinfarkt, sier Øverland

Opplevelsen

- Betyr det at dere har avslørt mange trygdesnyltere i denne studien?

- Nei, det har vi ikke grunnlag for å si. De uføretrygdete som gruppe beskriver at de har betydelig nedsatt funksjonsevne.

- Det vi har sett på er hvor mye av den egenopplevde helsen som kan forklares ut fra de tradisjonelle diagnoseoversiktene.

- Vi har avdekket at det man kaller subjektiv helse, må i større grad ses på som en egen størrelse som er avgjørende for om folk kan være i arbeid eller ikke, sier Øverland.

Han mener at man i behandling må gjøre noe med denne opplevelsen, i tillegg til å kurere symptomer og sykdom.

Mentale årsaker

- Hvordan gjør man det?

- I en tidligere studie har vi vist at mentale lidelser er hovedårsaken til uføretrygding, men at dette ikke gjenspeiles i dagens offisielle statistikk.

- Skal man gjøre noe for å få flere ut i arbeid må man først og fremst få en større aksept for betydningen av psykiske plager, og så rette tiltakene inn mot dette, mener Øverland.

Han understreker at studien ikke belyser forholdet mellom rapportering av nedsatt funksjonsevne og tidligere arbeidsforhold, noe han mener også kan være en viktig faktor i uførestatistikken.