Professor Christer Thrane fra Høgskolen i Lillehammer har undersøkt 242 spillerlønninger og satt dem opp antall spilte kamper, scorede mål, spilte landslagskamper og poeng på VGs spillebørs.

I tillegg undersøkte han lønnsforskjeller i forhold til alder og nasjonalitet.

Høy snittlønn, men store variasjoner

- Spillerne i Tippeligaen tjener uansett svært godt, med en gjennomsnittslønn i 2009 på drøyt én million kroner, forteller Thrane.

Laveste inntekt var på 121 000 kroner og høyeste på 5 098 000 kroner.

Thrane undersøkte hva som gir de store variasjonene i lønn blant spillerne.

Og fant ut at de får lønn som fortjent - i betydningen at lønningene følger hva spillerne presterer på banen.

- Alle de forhold vi målte, viste seg å ha positive effekter på spillernes lønn, sier han.

Spilletid og mål er lønnsomt

Den typiske spilleren i Tippeligaen 2009 spilte 21 kamper. Den med færrest kamper hadde spilt kun én, mens den med flest kamper hadde spilt 30.

Spillerne med mye spilletid i løpet av sesongen tjente bedre enn de med mindre spilletid, ifølge Thrane.

Målscoring er også noe som betaler seg for spillerne i Tippeligaen.

- Hvert mål en spiller scorer, tilsier to prosent høyere lønn, forteller Thrane.

Målscoring betaler seg uansett spillerposisjon, men det er selvsagt ikke relevant for keepere.

Å spille landskamper har stor virkning på lønna. I snitt tjente landslagsspillere hele 40 prosent mer enn ikke-landslagsspillere.

Spillerbørsen

VGs spillerbørs er en karakterskala fra 1 til 10 hvor avisens sportsjournalister hver uke vurderer enkeltspillernes prestasjoner på banen. 

Den gjennomsnittlige karakteren for sesongen for hver spiller lå på 4,61. Bunn- og toppverdiene var på 3,0 og 6,06, mens 90 prosent av spillerne oppnådde karakterer fra 3,40 til 5,77.

Effekten av poeng på spillerbørs på lønn når sitt toppunkt på karakteren 4,88.

- Med andre ord, for snittkarakterer fra 3,0 til 4,88 er det en positiv sammenheng mellom poeng og lønn, forteller Thrane.

Deretter er sammenhengen ikke-eksisterende, før den så blir negativ.

- En forklaring på dette kan være at etablerte stjerner med høy lønn, sliter med å innfri de relativt høye forventningene fra sportsjournalistene som deler ut poengene på børsen, sier Thrane.

Alder, nasjonalitet og lagtilhørighet

Alder gir stigende lønnskurve de første årene i karrieren, men flater så ut for deretter å avta.

Gjennomsnittsalderen for spillerne i tippeligaen er i underkant av 27 år. Generelt stiger lønnen med økende alder, men ikke lenger enn til snaut 32 år. Da begynner den å synke. 

Et annet forhold som gir variasjon i lønn, er spillernes nasjonalitet og/eller opprinnelse. 34 prosent av spillerne i utvalget var av utenlandsk opprinnelse.

- Disse spillerne hentes ofte inn nettopp fordi de er gode og ettertraktede, og det kan forklare hvorfor disse faktisk tjente rundt ti prosent mer enn de norske, sier Thrane.

En stor del av lønnsforskjellene skyldes hvilket lag de spiller på. Det er en kjensgjerning at lagene i Tippeligaen har ulik økonomi. 

- Man må dermed ta høyde for at det finnes en systematisk, lagmessig lønnsvariasjon, sier Thrane.

Bør spillerlønningene ned?

Tippeligaen i Norge går med stort underskudd. En vesentlig grunn er de høye kostnadene for spillerlønninger.

- Ut fra enkle økonomiske betraktninger bør derfor lønnsutgiftene ned, sier Thrane.

- Dersom vi ikke hadde funnet noen sammenhenger mellom prestasjon og lønn, ville nok dette ha vært et godt argument for et generelt kutt i lønninger.

- Om sammenhengene vi avdekker er såpass sterke at dette svekker et slikt argument, er heldigvis ikke opp til meg å vurdere, avslutter Thrane.

Referanse:

Thrane: Determinanter for lønn og lønnsvariasjon i Tippeligaen, Beta 02/2012.