– Resultatene viser negative effekter av nedbemanninger og nedleggelser, både for den ansatte selv og familien, forteller forsker Kjetil Telle.
Han har deltatt i et prosjekt ledet av professor Mari Rege og finansiert av Norges forskningsråd.
– Personer som opplever nedleggelse blir for eksempel i større grad uføretrygdet og får lavere framtidig inntekt. For menn som opplever bedriftsnedleggelse, øker også sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd.
– Familien til mennene rammes også, blant annet ved at sannsynligheten for skilsmisse øker og mennenes barn gjør det dårligere på skolen, sier SSB-forskeren.
Flere skilsmisser, dårligere karakterer
Disse effektene er ikke ubetydelige.
Lønnsmottakere som i 1995 jobber i en bedrift som nedlegger mellom 1995 og 2000, har 24 prosent høyere sannsynlighet for å komme på uføretrygd innen 2001, enn lønnsmottakere i bedrifter som ikke nedbemanner.
Sannsynligheten for å bli skilt øker med 11 prosent, mens sannsynligheten for å bli siktet for lovbrudd øker med 14 prosent for unge, ugifte menn.
I gjennomsnitt får barna om lag én karakter dårligere resultat i ett av avgangsfagene i 10. klasse dersom far opplever nedleggelse.
Menn takler dårligere
Funnene tyder videre på at menn takler bedriftsnedleggelse dårligere enn kvinner.
– Vi finner eksempelvis at dersom kona mister jobben i forbindelse med bedriftsnedleggelse, så har det en tendens til å redusere sannsynligheten for skilsmisse og styrke barnas skoleprestasjoner.
– Det er påfallende at menn og kvinner påvirkes så ulikt av bedriftsnedleggelse, utdyper Telle.
Inntekt eller andre forhold?
Siden personer som opplever bedriftsnedleggelse i gjennomsnitt får lavere framtidig inntekt enn personer som ikke opplever bedriftsnedbemanning, kan de negative konsekvensene av bedriftsnedleggelse skyldes inntektsfallet.
– Dersom bedriftsnedleggelsen medfører store økonomiske problemer for ekteparet, vil dét kunne være en belastning i samlivet som kan øke sannsynligheten for skilsmisse.
– Men i så fall skulle vi for eksempel vente at par der kvinnen er hovedforsørger også rammes hardt når hun opplever nedleggelse. Det finner vi imidlertid ikke, forteller Telle.
– Videre kan vi tenke oss at man søker å kompensere for den reduserte arbeidsinntekten ved å begå mer vinningskriminalitet. Men det er ikke vinningskriminaliteten som øker, sier han.
Annonse
Det er kriminalitet som tilsynelatende ikke medfører materielle gevinster, som voldsutøvelse, trafikkriminalitet og rusrelatert kriminalitet som går opp når arbeidsplassen legges ned.
Psykisk belastende
Nyere studier fra andre land viser at menn opplever det å miste jobben som en større psykisk belastning enn hva kvinner gjør.
– Hvorfor det er slik vet man lite om, men ulike sosiologiske teorier kan bidra til å forklare hvorfor menn og kvinner opplever bedriftsnedleggelse så forskjellig.
– Mannen har mye av sitt sosiale nettverk og identitet knyttet til arbeidsplassen, mens kvinnen i større grad har andre arenaer utenfor arbeidslivet og derfor flere sosiale nettverk, legger forskeren til.
Viktige innvendinger
Det er en viktig innvending mot hovedresultatene at bedrifter allerede før nedleggelsen kan ha hatt ansatte med større problemer; som for eksempel større tilbøyelighet til å bli uføre, bli skilt eller begå kriminalitet.
– I så fall har vi ikke vist en årsakssammenheng mellom det å miste jobben og disse problemene, bare at bedrifter som senere la ned hadde flere ansatte med slike potensielle problemer også forut for nedleggelsen, presiserer Telle.
Analysene viser imidlertid at ansatte i bedrifter som legger ned ikke har overhyppighet av slike problemer før bedriftsnedleggelsene fant sted. Dette tyder på at det er nedleggelsen i seg selv som fører til økt tilbøyelighet til å bli for eksempel ufør eller skilt.
Metoden som benyttes er velegnet til å dokumentere årsakssammenhengen fra nedleggelse av arbeidsplassen til de ulike utfallene (for eksempel uførhet, kriminalitet, skilsmisse). Den er imidlertid ikke godt egnet til å si hvorfor nedleggelser medfører slike belastninger.
– Å bli utsatt for bedriftsnedleggelse rammer naturligvis også ulike personer ulikt. De fleste håndterer nedleggelsen uten store målbare belastninger, mens de som rammes hardt tilhører en mindre gruppe, avslutter Telle.
