Forskerne fant at de som jobbet over 55 timer i uken hadde 33 prosents høyere risiko for å få slag enn de med normal arbeidsuke på 35-40 timer. (Foto: Microstock)
Språkvansker (problemer med å snakke eller forstå enkle setninger.)
Lammelse (typisk på den ene siden av kroppen)
Ansiktsskjevhet (be pasienten om å vise tenner eller smile.)
Gangvansker (vanskeligheter med å gå.)
Hvis du plutselig får et etter flere av disse symptomene er det mest sannsynlig at du har fått et hjerneslag som krever rask innleggelse på sykehus - ring 113!
Årsaker
Hjerneslag er en sykdom i blodårene i hjernen. Hos 80 prosent av de slagrammede tettes en blodåre av en blodpropp. Disse blodproppene kommer vanligvis fra et annet sted i kroppen, fra en forsnevring i halsens hovedpulsåre eller fra hjertet.
Hos de resterende 20 prosent av slagpasientene, sprekker en blodåre slik at det blir en blødning i hjernen. Hjerneslag er fellesbetegnelsen for blodpropp og hjerneblødning.
Kilde: David Russell, professor i nevromedisin.
Hver dag får 40 personer i Norge hjerneslag. Jobber du veldig mye? Da kan du være mer utsatt, ifølge en ny studie.
Forskerne fant en tydelig kobling mellom lange arbeidsdager og slag. Hjerneslag skyldes hjerneblødning eller blodpropp i hjernen. Studien er en gjennomgang av 25 studier med til sammen 600 000 deltakere fra Europa, USA og Australia.
Stress og inaktivitet
- Det er viktig at de med stor arbeidsmengde kontrollerer om de har visse risikofaktorer for hjerneslag, sier professor David Russell. (Foto: Oslo Universitetssykehus)
Professor David Russell ved Nevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus kaller studien meget viktig. Han har selv forsket mye på hjerneslag.
– Studien er det sterkeste bevis vi hittil har sett på at det kan være en sammenheng mellom arbeidsmengde og økt risiko for hjerneslag.
Forskerne fant at de som jobbet over 55 timer i uken hadde 33 prosents høyere risiko for å få slag enn de med normal arbeidsdag på 35-40 timer.
Farlige stresshormoner
Forskerne kan ikke peke på hvorfor lange arbeidsdager er så farlig.
– En mulig forklaring er at personer som har lengre arbeidsdager også er mer stresset. Vi vet at mye stresshormoner i kroppen øker risikoen for å få tette blodårer og utvikling av blodpropp som kan føre til slag, sier professor i epidemologi, Hugo Westerlund til SVT nyheter. Han er medforfatter av studien.
Men forskerne kan ikke utelukke at de som jobber mye, har andre risikofaktorer som også spiller inn.
Annonse
Stillesitting er ikke bra
Forskerne har justert resultatene for fysisk aktivitet, men ikke for om de yrkesaktive hadde stillestittende jobber eller ikke.
– Stillestitting kan også være en medvirkende årsak til den økte risikoen ifølge Westerlund, som leder Stressforskningsinstituttet ved Universitetet i Stockholm.
– I dag vet vi at det ikke er nok å være fysisk aktiv i fritiden. Man må også unngå lange perioder med stillesitting, sier han.
Forskerne har forsøkt å justere for så mange andre faktorer som mulig, som kjønn, alder, medisinske risikofaktorer og andre helseforhold.
Mye arbeid over lang tid verst
Forskerne understreker at det tar lang tid før risikoen for slag øker hos dem som arbeider mye.
– Har man arbeidet mye i perioder, kan man unngå alvorlige fortettinger av årer hvis man tar det roligere. Men om man forsetter i samme takt over lang tid, kan stress føre til stivere årer. Det kan dannes blodpropper som siden fører til slag, sier Tores Theorell, professor emeritus i psykososialmedisin til SVT. Han er også medforfatter.
Han anbefaler at yrkesaktive som må jobbe ekstremt mye, passer på å ta hvileperioder. De bør ikke jobbe over 55 timer i uken i mer enn to til tre uker i strekk.
– Mange arbeidsgivere må være bevisst på at de kan gjøre seg medskyldige i at ansatte får slag om de lar dem jobbe fryktelig mye, sier Theorell.
Annonse
I tillegg til risikoen for den enkelte yrkesaktive, innebærer den forhøyede risikoen et betydelig samfunnsproblem, påpeker han.
16 000 nordmenn får slag pr år
Ifølge Russell ved Oslo universitetssykehus rammes 16 000 personer av hjerneslag i Norge årlig, og mange av dem får et nytt slag rett etterpå. Tilsammen har 60 000 nordmenn hatt ett eller flere hjerneslag.
Hjerneslag er den største årsaken til uførhet og til sykehusinnleggelse og den tredje hyppigste årsaken til dødsfall på grunn av sykdom.
Det er også en av de viktigste årsakene til alvorlig invaliditet i den vestlige verden som skyldes sykdom. Og mens vi bruker 12 milliarder årlig på rehabilitering av slagrammede pasienter, bruker vi nesten ingenting på forebygging.
Kontrollèr disse risikofaktorene:
Professor Russell mener det er spesielt viktig at personer med stor arbeidsmengde kontrollerer om de har disse risikofaktorene for hjerneslag:
høyt blodtrykk,
atrieflimmer,
røyking,
diabetes,
høyt kolesterol,
stillesittende livsstil,
overvekt
innsnevring i halsens hovedpulsåren.
Mange av disse risikofaktorene kan man gjøre noe med, påpeker Russel.
Du kan ha økt risiko hvis noen i familien din har hatt drypp eller hjerneslag.
