Hjerneslag rammer rundt 15 000 personer i Norge hvert år. Mange av disse trenger langvarig pleie og opptrening. 

Vi har lenge vært klar over at faktorer som kolesterolnivåer, røyking og høyt blodtrykk har innvirkning på risikoen for å få den alvorlige lidelsen. Men nå minner amerikanske forskere om at også psykiske faktorer kan være viktige.

De har fulgt mer enn 6 700 middelaldrende og eldre mennesker i rundt 10 år. Over de to første åra svarte deltagerne på spørreskjemaer om sin psykiske helse. Slik kunne forskere etter hvert se etter sammenfall mellom mentale trekk og slag.

Det viste seg at både depressive symptomer, kronisk stress og fiendtlighet til omverdenen så ut til å være viktig, ifølge en pressemelding fra American Heart Association.

Dobbel risiko

Sannsynligheten for å oppleve slag eller drypp var over dobbelt så høy for mennesker som følte mye fiendtlighet, sammenlignet med de som skåret lavest på disse følelsene. Fiendtlighet betyr at man betrakter verden på en negativ måte og gjerne tillegger andre onde hensikter.

Videre hadde deltagerne med flest depressive symptomer hadde nesten dobbelt så høy risiko for slag eller drypp som de med minst depresjon.

De som levde med kronisk stress – som helseproblemer i familien, jobbtrøbbel eller problemer med økonomien eller forholdet – hadde også betydelig høyere risiko for slag eller drypp.

- Det er et veldig fokus på tradisjonelle risikofaktorer, og de er alle svært viktige, men studier som denne viser at psykologiske kjennetegn er like viktige, sier forsker Susan Everson-Rose fra University of Minnesota i pressemeldinga.

Men interessant nok kunne forskningen ikke støtte klisjeen om at sinne er koblet til slag. Her fantes det ingen overbevisende sammenheng.

Ingenting er sikkert

Forskningen kan peke i retning av at vi bør være oppmerksom på vår mentale livsstil så vel som den fysiske.

Men som med alle slike observasjonsstudier er det aldri helt godt å si hva som fører til hva. Det er ikke sikkert at du senker risikoen for hjerneslag ved å gå fra grinebiter til gladklump.

Forskerne påpeker også at de ikke har undersøkt deltagernes måter å takle negative følelser på. Kanskje kan positive strategier oppveie for depresjon, stress og fiendtlighet.

Her er det som vanlig nok å ta tak i for framtidig forskning. 

Referanse:

Susan A. Everson-Rose mfl: Chronic Stress, Depressive Symptoms, Anger, Hostility, and Risk of Stroke and Transient Ischemic Attack in the Multi-Ethnic Study of Atherosclerosis. Stroke, American Heart Association, 10. juli 2014. Sammendrag