Den svenske politireformen skulle bli en av de mest kritiserte reformene hos broderfolket. Nå får den hard medfart i en ny forskningsrapport.

Fra før har norske forskere påpekt uheldige utslag av den norske politireformen.

– Men i Sverige gikk det enda verre, sier forsker Rune Glomseth ved Politihøgskolen til forskning.no. Han har gransket den norske politireformen.

• Les saken her: Nærpolitireformen ga et mer sentralisert politi

En grunn til at det gikk galt i Sverige, er at modellene overhodet ikke tok hensyn til at man har med mennesker å gjøre, sier Anders Ivarsson Westerberg ved Södertörns högskola i en pressemelding.

Sverige: 21 politidistrikter ble til bare ett

For snart seks år siden skulle 21 politidistrikter i Sverige bli til ett. Det var den største omorganisering i svensk forvaltning noen sinne.

De fleste var enige i at en omorganisering var nødvendig. Så hva gikk galt?

Hele omorganiseringen av det svenske politiet ble gjennomført på en feil måte, konkluderer den nye rapporten «Reform i uniform – Polisens stora omorganisation».

Rune Glomseth mener det er mange likhetstrekk mellom de to landene i hvordan de utskjelte reformene ble gjennomført.

Han er førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen i Oslo.

Grupper som fungerte, ble splittet

Anders Ivarsson Westerberg har intervjuet ansatte i politietaten og gått gjennom store deler av forarbeidene og annen dokumentasjon frem mot reformen.

Han peker ut en rekke punkter som gikk feil i Sverige:

- Ledere satt med excelark og mappet inn folk. Ansatte havnet i helt nye grupper som kunne være plassert på helt nye steder i organisasjonen, og gamle grupper ble splittet, forteller han til nettsiden til Södertörns Högskola i Stockholm.

- Politireformen ble gjennomført uten at man tok nok hensyn til grupper som allerede fungerte godt, organisasjonskulturer og sosiale relasjoner, mener han.

Westerberg er professor i offentlig forvaltning og jobber ved Förvaltningsakademin ved Södertörns högskola.

Rune Glomseth ved Politihøgskolen spør seg om det kulturelle aspektet fikk nok oppmerksomhet under planleggingen og gjennomføringen av reformen, i begge land.

Gikk ut over politiarbeid i bygda

Reformen har også fått negative konsekvenser for politiets virksomhet i grisgrendte strøk i Sverige.

– Omorganiseringen siktet mot standardiserte mål, som sjelden passer i tynt befolkede strøk. For at politiarbeid skal fungere, må man tilpasse det etter de lokale omstendighetene. Men det har reformen ikke tatt hensyn til, sier Westerberg.

I Norge ble reformen kalt Nærpolitireformen, og målet var et mer synlig og tilgjengelig politi. Den ble innført i januar 2016. Her ble 27 politidistrikter til 12.

Politiets responstid økte i Norge

• Men dekningsgraden - antall polititjenestemenn pr tusen innbygger - gikk ned mellom 2017 og 2019 i noen politidistrikt. Kravet er minst to pr 1000 innbyggere.
• Politiets responstid økte noe. Mest i områder med færre enn 2000 innbyggere. Andelen politidistrikt som oppfylte kravene til responstid gikk ned.
• Befolkningens tillit til politiet falt fra 2017 til 2019.
• Saksbehandlingstiden økte.
• Oppklaringsprosenten gikk ned mellom 2016 og 2017. Det viser en kartlegging fra 2019 av Faktisk.no. Les mer på Faktisk.no her: Hva er konsekvensene av politireformen?

Svekket forebygging av ungdomskriminalitet

Politireformen førte også til at ansvaret for ungdomskriminalitet og vold i nære relasjoner, som tidligere lå på lokalt nivå, ble sentralisert i Sverige.

Konsekvensene av dette ble at mange politifolk oppfattet at de mistet den lokale forankringen som er viktig ved forebyggende tiltak av disse formene for kriminalitet, avdekket Westerberg.

Forskningsbasert kunnskap for lite brukt

- Det ble tatt altfor lite hensyn til eksisterende akademisk kunnskap om omorganiseringer av organisasjoner, mener Westerberg om den svenske reformen.

- Det er et likhetstrekk at forskningsbasert kunnskap om endringer og kultur ble brukt for lite i begge land, sier Glomseth til forskning.no.

- Det gjelder både den kunnskapen som finnes om reformer og organisasjons-endringer generelt, og om politireformer spesielt, sier han.

Altfor raskt samtidig som daglig drift burde ivaretas

- Alt for mye ble endret for raskt. Det ble tatt altfor lite hensyn til føre var-prinsippet, mener Westerberg.

Omfanget og en streng tidsplan for gjennomføringen lignet i begge land, bekrefter Glomseth.

- Kapasiteten til å gjøre de omfattende endringene i de to lands politi sto åpenbart ikke i stil med de den stramme tidsplanen for gjennomføring. Mye tyder på at politiet i flere faser av reformene i begge land ikke klarte å balansere endringer med god daglig drift av politiet, utdyper han.

- Men i Sverige var tidsplanen enda strengere enn i norsk politi, og medvirkningen lokalt var svakere, så langt jeg har informasjon om, sier Glomseth.

Hele 66 prosent av norske politifolk oppga at de daglig hadde en dårlig følelse fordi de ikke hadde tid til å gjøre jobben så godt som ønsket etter politireformen.

Det viser en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet fra april 2019.

Les mer om dette på Oslomet. no.

Måtte ta et steg tilbake i begge land

- En grunn til at det gikk galt, er at modellene som ble brukt, overhodet ikke tok hensyn til at man har med mennesker å gjøre. De tok heller ikke hensyn til organisasjonskulturer og hva mennesker vil og føler, sier Anders Ivarsson Westerberg til forskning.se.

- De som bestemte hadde en overdreven tro på hva instrumentelle og strukturelle organisasjonsmodeller kunne fikse, konkluderer han.

I begge land har sentralisering av politiet blitt en konsekvens av reformen.

Både i Norge og i Sverige har ledelsen måttet revidere planer og ta grep for å tilpasse deler av reformen og farten til virkeligheten og organisasjonens evne til å endre seg, forklarer Glomseth.

I sommer lovet regjeringen at politiet nå skal styrkes i distriktene, ifølge Varden.

Trodde ny struktur ville gi atferdsendringer

Begge reformene vektla store endringer i struktur, og sammenslåing av mange små politidistrikter til langt færre.

Hensikten var å utvikle en mer robust organisasjon for å møte nye krav. Dette skulle bedre styringen, styrke samarbeid og gi økt effektivitet. Men reformer kan også være virkemidler for å demonstrere handlekraft og modernitet, forklarer Glomseth.

- Det var nok en tro blant politikere, toppledere i politiet og rådgivere om at de strukturelle endringene ville medføre atferdsendringer blant politifolkene, at en endret organisering ville bidra til et bedre politi, sier han.

Nødvendig reform

Glomseth understreker at det var behov for reform i begge lands politi. Sterke drivkrefter i politiets omgivelser bidro til reformen av de to landenes politi.

Tankegodset bak endringene og hva de ville bidra til, har også store likheter.

- Dette tankegodset kan man helt eller delvis finne igjen i flere lands politireformer, for eksempel i Nederland og Skottland, sier han.

• Les også: Tilliten til politiet sank etter reform i Skottland

På starten av 2000-tallet fikk politiet i Sverige kritikk for manglende samordning og lav effektivitet. Polititjenestemenn i ulike deler av landet kunne ikke en gang ta del i hverandres rapporter, fordi deler av etaten var for selvstendige.

Det var derfor ikke kontroversielt at etaten måtte endres.

–Slik har det blitt. Nå kan man fra toppen rette ressursene dit de trengs. Målet var å få til en annen organisasjon, og det har lyktes, sier Anders Ivarsson Westerberg.

Nå håper han rapporten som blir utgitt som bok, kan bli pensum i utdanningen av polititjenestemenn i Sverige.

Referanse:

A. I. Westerberg: Reform i uniform – Polisens stora omorganisation. Studentlitteratur. Bok.

les også

Nærpoliti­reformen ga et mer sentralisert politi