Et av målene med den nye pensjonsreformen er å motivere folk til å stå lenger i arbeid.
I forbindelse med den nye pensjonsreformen har Nav laget en informasjonsbrosjyre.
Forskerne Henning Finseraas ved Institutt for samfunnsforskning og Niklas Jakobsson ved Nova har undersøkt om og i hvilken grad brosjyren forbedrer folks kunnskaper om reformen, og om den endrer folks pensjonsplaner.
Resultatene viser at brosjyren ga folk økt kunnskap om reformen, men at denne økte kunnskapen ikke endret folks pensjoneringsplaner.
– Det kan tenkes at folk trenger mer informasjon og individuelle beregninger for å endre sine planer. Andre forklaringer kan være at folk allerede har tenkt så mye på pensjon at de allerede har bestemt seg, eller at reformen faktisk ikke virker helt slik den var tenkt, forteller Jakobsson.
3000 svar
Forskerne sendte ut et spørreskjema til 3000 personer mellom 40 og 67 år.
Halvparten av de som mottok undersøkelsen fikk tilsendt Navs brosjyre på e-post seks dager før de fikk tilsendt spørreundersøkelsen, den andre halvparten fikk ikke tilsendt noe informasjon.
Informasjonsbrosjyren beskriver den nye pensjonsreformen, inkludert muligheten til å gå av med pensjon fra 62 år og til å kombinere arbeid, samt hvordan årlig pensjon vil avhenge av hvor lenge man står i arbeid og forventet levealder.
Brosjyren bidro til økt innsikt
Gruppen som hadde mottatt brosjyren på forhånd hadde 14 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om forhold mellom pensjonsalder og månedlig pensjon og 10 prosentpoeng større sjanse for å svare riktig på spørsmål om konsekvensene av levealdersjustering – sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon.
De som hadde mottatt brosjyren og svarte at de hadde lest den, hadde henholdsvis 18 prosentpoeng og 12 prosentpoeng større sjanse å svare riktig sammenlignet med gruppen som ikke fikk tilsendt informasjon.
– Dette ser vi som sterk dokumentasjon på at brosjyren er vellykket når det gjelder å gi nyttig informasjon som befolkningen forstår, forteller Finseraas.
Ingen endring i planer
Siden pensjonsreformen inneholder insentiver for å få folk til å stå lenger i arbeid, kunne man tenke seg at folk som fikk økt kunnskap kanskje ville endre sine pensjoneringsplaner.
– Vår hypotese var at mennesker som mangler kunnskap, kanskje lar være å ta beslutninger i forhold til pensjonsalder. Vi tenkte at med mer kunnskap, ville det være flere som bestemte seg.
Dette viste seg ikke å stemme. Både i gruppen som mottok informasjon, og blant de som ikke mottok informasjon, er det nesten halvparten som ikke har bestemt seg ennå.
Annonse
– For de som har bestemt seg, finner vi heller ikke noe forskjell i pensjonspreferanser mellom de som har mottatt informasjon, og de som ikke har mottatt informasjonen, avslutter Finseraas.
