– Mange tenker at vi er blitt så likestilte i Norge, at det ikke er så viktig med kvinnedagen. Vel, hvis man ser på statistikken, er det ingen tvil om at det er forskjeller, konstaterer Hege Kristin Andreassen, som er samfunnsforsker og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) ved UiT Norges arktiske universitet.

Menn har mer penger og makt

For det første: Menn har fortsatt kontroll over betydelig mer penger enn kvinner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde kvinner i 2018 en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 382 000 kroner, mens menns var på 550 300 kroner. Inntekten inkluderer i tillegg til lønn også annen inntekt som formue og aksjeutbytte.

Makt og posisjoner er heller ikke likt fordelt i Norge hverken i politikken, i næringslivet eller i det offentlige, påpeker Andreassen.

Statistikken viser at andelen kvinnelige ledere i Norge var på 36,3 prosent i 2018. Andelen mannlige ledere var på 63,7 prosent.

Kvinner «må forandre seg»

Andreassen mener det ofte blir framstilt som at det er kvinnenes «egen feil» at det er slik, og at de må forandre seg.

– For å konkurrere med gutta blir kvinner ofte oppfordret til å være tøffere, mer frampå, mer ambisiøse, prioritere barn og familie mindre ... Utfordringene blir plassert på kvinnenes skuldre. Det er feil, sier kjønnsforskeren og legger til:

– Forskning viser at det er gjennom arbeid med ledelse man kan endre strukturene. Det er kjempeviktig at ledere er bevisste og oppmerksomme på ulikheter når det gjelder kjønn og andre faktorer, sier Andreassen.

Demokratisk problem

Hun mener det er et demokratisk problem at noen konsekvent blir forfordelt foran andre i samfunnet.

– Det gjelder ikke bare kvinner, men også mange andre grupper: minoriteter, migranter, sosiale lag og så videre.

Hun forklarer at man innen kjønnsforskning er opptatt av såkalt interseksjonalitet – altså hvordan ulike statuser påvirker livsvilkårene dine – og at noen mennesker har en opphopning av statuser med negative konsekvenser.

– For eksempel blir en etnisk norsk kvinne med høy utdanning behandlet på en annen måte enn en kvinne med mørk hudfarge, med urfolksbakgrunn, lite utdanning og fra en lav sosial klasse.

Kvinnedagen bringer folk sammen

Hun mener kvinnedagen er viktig fordi det er en kollektivistisk dag i ei veldig individuell tid.

– Da kan vi vise at vi står sammen og vise at det er behov for fokus på disse utfordringene, sier kjønnsforskeren.

Hun mener det internasjonale perspektivet denne dagen er ekstra viktig.

– Globalt er det veldig mange kvinner som blir undertrykt og som lever under skadelige og farlige forhold – bare fordi de er kvinner.

Hun har ikke noen 8. mars-paroler hun er mer opptatt av enn andre, men mener det hele tida vil oppstå nye saker og problemstillinger som angår kjønn og at vi derfor må ha et jevnt overordna fokus på bakenforliggende strukturer.

– Kjønn er en forskjell som får betydning for organiseringen av samfunnet. Vi må belyse hvilken betydning det får, for å kunne si noe om hva som eventuelt bør forandres, slår hun fast.

– Det skylder vi barna våre, avslutter Andreassen.

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

– Alle skjevheter mellom kjønnene kan stort sett forklares med at kvinner gjør mer hjemme

Også eventyrlystne kvinner reiste på fangst i Arktis

Hillesøykvinnen var trolig en lederskikkelse i et høvdingdømme