Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

8. mars: Markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo 2019.
8. mars: Markeringen av den internasjonale kvinnedagen på Youngstorget i Oslo 2019.

– Til alle som tenker at kvinnedagen ikke angår dem: Det gjør den!

Har du fått høre at du må bli tøffere og mer frampå for å oppnå noe? Mer sånn som gutta? – Det er så feil. Det er ikke kvinnene som må fikses, men strukturene i samfunnet, sier kjønnsforsker.

Publisert

– Mange tenker at vi er blitt så likestilte i Norge, at det ikke er så viktig med kvinnedagen. Vel, hvis man ser på statistikken, er det ingen tvil om at det er forskjeller, konstaterer Hege Kristin Andreassen, som er samfunnsforsker og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) ved UiT Norges arktiske universitet.

Menn har mer penger og makt

For det første: Menn har fortsatt kontroll over betydelig mer penger enn kvinner.

Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde kvinner i 2018 en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 382 000 kroner, mens menns var på 550 300 kroner. Inntekten inkluderer i tillegg til lønn også annen inntekt som formue og aksjeutbytte.

Makt og posisjoner er heller ikke likt fordelt i Norge hverken i politikken, i næringslivet eller i det offentlige, påpeker Andreassen.

Statistikken viser at andelen kvinnelige ledere i Norge var på 36,3 prosent i 2018. Andelen mannlige ledere var på 63,7 prosent.

Kvinner «må forandre seg»

Andreassen mener det ofte blir framstilt som at det er kvinnenes «egen feil» at det er slik, og at de må forandre seg.

– For å konkurrere med gutta blir kvinner ofte oppfordret til å være tøffere, mer frampå, mer ambisiøse, prioritere barn og familie mindre ... Utfordringene blir plassert på kvinnenes skuldre. Det er feil, sier kjønnsforskeren og legger til:

– Forskning viser at det er gjennom arbeid med ledelse man kan endre strukturene. Det er kjempeviktig at ledere er bevisste og oppmerksomme på ulikheter når det gjelder kjønn og andre faktorer, sier Andreassen.

– Det er viktig å være bevisst på kjønn og kjønnsforskjeller, mener både samfunnsforsker Hege Kristin Andreassen, og studentene som står bak "Gender Awareness Week" ved UiT i Tromsø, Annabelle Yangsley (t.v.) og Kaja Nan Gjerpe-Bennett.
– Det er viktig å være bevisst på kjønn og kjønnsforskjeller, mener både samfunnsforsker Hege Kristin Andreassen, og studentene som står bak "Gender Awareness Week" ved UiT i Tromsø, Annabelle Yangsley (t.v.) og Kaja Nan Gjerpe-Bennett.

Demokratisk problem

Hun mener det er et demokratisk problem at noen konsekvent blir forfordelt foran andre i samfunnet.

– Det gjelder ikke bare kvinner, men også mange andre grupper: minoriteter, migranter, sosiale lag og så videre.

Hun forklarer at man innen kjønnsforskning er opptatt av såkalt interseksjonalitet – altså hvordan ulike statuser påvirker livsvilkårene dine – og at noen mennesker har en opphopning av statuser med negative konsekvenser.

– For eksempel blir en etnisk norsk kvinne med høy utdanning behandlet på en annen måte enn en kvinne med mørk hudfarge, med urfolksbakgrunn, lite utdanning og fra en lav sosial klasse.

Kvinnedagen bringer folk sammen

Hun mener kvinnedagen er viktig fordi det er en kollektivistisk dag i ei veldig individuell tid.

– Da kan vi vise at vi står sammen og vise at det er behov for fokus på disse utfordringene, sier kjønnsforskeren.

Hun mener det internasjonale perspektivet denne dagen er ekstra viktig.

– Globalt er det veldig mange kvinner som blir undertrykt og som lever under skadelige og farlige forhold – bare fordi de er kvinner.

Hun har ikke noen 8. mars-paroler hun er mer opptatt av enn andre, men mener det hele tida vil oppstå nye saker og problemstillinger som angår kjønn og at vi derfor må ha et jevnt overordna fokus på bakenforliggende strukturer.

– Kjønn er en forskjell som får betydning for organiseringen av samfunnet. Vi må belyse hvilken betydning det får, for å kunne si noe om hva som eventuelt bør forandres, slår hun fast.

– Det skylder vi barna våre, avslutter Andreassen.

UiT er på rett vei

Kjønnsforsker Hege Kristin Andreassen mener hennes egen organisasjon har tatt likestilling på alvor. UiT er det breddeuniversitetet med høyest andel kvinner i vitenskapelige toppstillinger i Norge. Antallet kvinnelige professorer har økt fra 12 prosent i 2002 til 38 prosent i dag.

Hun roser også den nye handlingsplanen for likestilling, mangfold og inkludering der hun selv har bidratt med innspill.

Likevel mener hun det er en vei å gå, og at for eksempel de aller mest prestisjefulle prosjektene, er dominert av menn.