– Jeg kaller familien «patriarkatets siste skanse». Vi har kommet langt innen likestilling i Norge siden jeg begynte å forske på det på 1970-tallet. Men det som hindrer kvinner i å få en like sterk posisjon i samfunnet som menn, er fortsatt at de gjør mest omsorgsarbeid i familien, slår professor i rettsvitenskap ved UiT, Hege Brækhus fast.

Brækhus, som fyller 70 år i april, lanserer 8. mars sin nye bok, Nærhet og frihet – Utvalgte emner om likestilling i familien.

Menn får mer makt

– Alle skjevheter mellom kjønnene i dag, for eksempel at kvinner tjener mindre, eier mindre, deltar mindre i samfunnslivet, er mer sykemeldt, ikke blir ledere og så videre, kan stort sett forklares med at kvinner tar mest omsorgsarbeid i hjemmet, sier Brækhus.

Hun mener vi absolutt har kommet langt innen likestilling, og at dette ikke gjelder alle kvinner, men det store flertallet.

– De fleste kvinner gjør mer ulønnet arbeid i hjemmet, mens menn prioriterer sitt lønnede arbeid. Det gjør at kvinnene står svakere enn menn økonomisk. Dermed får de også mindre makt både i familien og i samfunnet ellers, mener Brækhus.

For å løse disse utfordringene, må vi legge til rette for å få menn enda mer inn i omsorgsarbeidet i hjemmet, mener Brækhus.

Bør få lønn for husarbeid

Hun har konkrete råd til hvordan det kan løses. Ikke til kvinnene, men til lovgiver:

– Det må bli lovfestet at menn og kvinner skal dele omsorgsarbeidet likt. Hvis en av partene tar en større del av arbeidet i hjemmet, så må de gi lønn til partneren, mener Brækhus.

Hvis en mann da sier at han ikke har råd til å lønne kona eller samboeren, så må han heller jobbe mindre og bidra mer hjemme, mener Brækhus.

Ønsker todeling av foreldrepermisjonen

Jusprofessoren mener den nye foreldrepermisjonsordninga, der far får rett til minst en tredel av permisjonen, også er et godt insentiv til at fedre tar mer omsorgsarbeid.

Hun skulle for øvrig gjerne sett den enda mer likt fordelt, i en todeling mellom foreldrene.

– Hele perioden bør forlenges, slik at mødrene kan ha ni måneder slik som de i praksis har hatt til nå, og så kan far har ni måneder etterpå, foreslår Brækhus.

Hun mener en like lang permisjonstid for både kvinner og menn vil gjøre det mindre farlig karrieremessig for kvinner å få barn, og vil utlikne kjønnsforskjellene på arbeidsmarkedet.

Da vil det bli like risikabelt for en bedrift å ansette en mann i fruktbar alder som en kvinne.

Bør ikke få barn?

Det har vært mye debatt om tredelinga.

– Hva med par som hevder at de vil miste en tredel av permisjonen på grunn av at far ikke kan ut sin del? For eksempel om han er selvstendig næringsdrivende i en liten, sårbar bedrift og ikke tør ta ut permisjon?

– Da bør de ikke få barn – eller vente med å få barn til han kan ta ut permisjon, mener Brækhus.

Hun mener menn prioriterer jobb høyere enn kvinner gjør.

Og spør retorisk:

– Hvor ofte har du hørt om kvinner som er selvstendig næringsdrivende og som dermed ikke «kan» ta ut fødselspermisjon? Jeg tenker at ønsker man seg barn, så planlegger man det slik at begge foreldre kan ta ut permisjon, slår Brækhus fast.

– Sannheter varer ikke evig, vet du. Da jeg bodde på Sortland på 1970-tallet, så pleide kvinnene å snakke over strikketøyet om at menn ikke kunne drive omsorg, og ikke forsto seg på barn. Det vet vi jo i dag at ikke stemmer. Vi må tvert imot slippe dem enda mer til, mener jusprofessoren.

– Menn må slutte å gjøre seg selv til subsidiære omsorgspersoner. Det fins så mange fantastiske fedre! avslutter Brækhus.

Er ikke så likestilt som vi tror

Professor i sosiologi ved UiT, Marit Aure, holder med Hege Brækhus i at det er mye å hente i familien for å gi kvinner og menn mer like muligheter.

– Vi liker å tenke at vi nå er likestilt her i Norge. Men faktum er at kvinner fortsatt tjener dårligere enn menn, det er færre kvinnelige politikere, færre kvinnelige ordførere og færre kvinner i næringslivet. Alt dette henger sammen med at kvinner er mer hjemme med barn og tar mer ansvar hjemme, slår også Aure fast.

I tillegg til at de gjør mer husarbeid, som klesvask og støvsuging, tar kvinnene også mer ansvar for å lage det sosiale livet: gave til svigermor, kjøpe klær til barna, barnas lekser, vennebesøk og aktiviteter.

– Dette er nødvendig for at livet skal gå rundt, og vi skal ikke slutte med det. Men man kan teknisk sett legge til rette for at oppgavene blir mer rettferdig fordelt – derfor er det viktig at menn får mer foreldrepermisjon, sier sosiologen.

Sunt for barnet

Hun mener fedre må få mulighet til å være alene med sine små barn – da utvikler de et mer selvstendig ansvar for og relasjon til barnet.

– Det kan være sunt for barnet å få en nær tilknytning til flere omsorgspersoner. Voksne gjør ting på ulike måter og det kan være berikende for barn å erfare, sier Aure.

Menn «får» ikke mer permisjon

Aure erfarte for øvrig da hun gjorde en studie på menn i oljebransjen og fedrerollen i 2015, at mange menn sa at de ikke fikk mer permisjon enn de tilmålte pappaukene. Det var ikke arbeidsgiver som nektet dem det – men mødrene, som følte at de hadde rett på mer tid med barnet enn far.

Aure tar et oppgjør med mødre som mener de må ha et helt år hjemme med barnet.

– Det er i dag en utbredt oppfatning at det er nødvendig og naturlig at mor er hjemme et helt år på fulltid med barnet. Men dette er en veldig ny oppfinnelse. I tidligere tider hadde mødrene i tillegg til barnet mye annet arbeid å gjøre. De gikk i fjøsen, egnet lina, pleiet de eldre, og arbeiderklassens kvinner arbeidet utenfor eget hjem. Derfor har det også tidligere vært helt vanlig at spedbarn ble passet av andre, for eksempel eldre søsken, besteforeldre eller trillepiker, sier Aure.

– Mødrene kunne ikke ligge på gulvet og stimulere barnet eller gå på babysang slik jeg gjorde da jeg var i permisjon, smiler Aure.

Blir det moderlige undertrykt?

– Noen mener det moderlige blir undertrykt i dagens samfunn – og at det ikke lenger er legitimt å si at man ønsker å være lenger hjemme med barnet?

– Det er jeg ikke helt enig i. Jeg synes det legges ganske stor vekt på hva det gode moderskapet er, i media, sosiale medier, blogger og så videre, sier sosiologiprofessoren.

Hun mener de som får kjørt seg mest i media, er de såkalte karrierekvinnene.

– Kvinner er forskjellige. Mange føler seg ikke klare til å gå tilbake i jobb, mens andre er overklare for å la barnet begynne i barnehage. Men det siste er mest tabu å si – det er de som ønsker å være lenger hjemme som har det moralske overtaket.

– Det er ganske trange rammer for foreldrerollene – mitt ønske er at det kan bli større rom for ulike måter å være omsorgspersoner på, sier Aure.

Unge fedre jobber mindre

Ting går likevel framover. Kvinner og menn blir sakte mer likestilte på husarbeid, men det er særlig fordi kvinner gjør mindre, mens noen menn gjør litt mer, for eksempel matlaging, ifølge forskerne.

En annen ting som skjer, er at vi nå for første gang ser at unge fedre jobber mindre. Arbeidstida går ned hos fedre med barn under ti år.

– Det er veldig interessant! Vi vet ikke helt hvorfor, men det kan jo tenkes at de har vært mer hjemme med barna og ser mer verdien i å tilbringe tid med dem? undrer sosiologen.

Gjør ikke mer husarbeid

Hun legger til at studier har vist at fedre som tar mye permisjon også følger opp barn tettere etterpå, men at de ikke nødvendigvis gjør mer annet husarbeid enn de gjorde før.

– Kjønnsdelt arbeidsdeling og vaner tar tid å endre, men at fedre tar mer ansvar for barn er bra i seg selv. Jeg håper jo at permisjonstiden på sikt kan bidra til at menn også begynner å gjøre mer husarbeid. Lite av dette kommer av seg selv, men å sette ord og pris på det, som Hege Brækhus gjør med sitt forslag, er en måte å løfte diskusjonen, avslutter Aure.