– Vi må vokte oss for den nye arbeidslivsmodellen som presser på i en stadig mer globalisert verden. Det blir mer og mer fokus på hvordan en skal lykkes på den internasjonale arena, og det gjelder selvsagt også i forskningssektoren.

– Da er det viktig at vi holder fast på en familievennlig arbeidskultur, mener Svandis Benediktsdottir.

Hun er likestillingsrådgiver ved NTNU og var med som arrangør av et nettverksmøte for likestillingsarbeidere i forskningssektoren.

Én av foredragsholderne var professor Elin Kvande ved NTNU. Hun fortalte om en studie hun har vært med på å gjennomføre ved en norsk bedrift som nærmest har rendyrket en fleksibel og grenseløs arbeidslivskultur.

– Dette er en sentral global aktør som har 90 prosent av sin omsetning utenfor Norden. Bedriften omtales ofte som en bedrift som har fått det til. Hovedkontoret ligger i Norge, og kjernearbeidskraften er sivilingeniører. Flertallet av dem er menn mellom 27 og 35 år, mange av dem småbarnsfedre, sier Kvande.

Yter det lille ekstra

Mennene lokkes til bedriften med tilbud om utfordrende og morsomme arbeidsoppgaver på en spennende arbeidsplass.

– Bare de beste blir ansatt, og det legges vekt på at de er en del av eliten. De sier at de spiller i Champions Leage.

– Bedriften rekrutterer konkurranseorienterte, treningsvillige medarbeidere som er villige til å arbeide hardt, med lange arbeidsdager, for å vise at de fortjente plassen på vinnerlaget. De vil ha medarbeidere som gjør det lille ekstra, forteller Kvande.

Bedriften har en svært flytende og fleksibel organisering, uten en normal stillingsstruktur. Det skjer en individualisering og ansvarliggjøring av de ansatte, og ifølge Kvande føler mange at alt flyter.

Det er heller ikke uvanlig at feriene til de ansatte ”kjøpes”, så de ender opp med å arbeide i stedet. Etter hvert når medarbeiderne et punkt hvor de etterlyser struktur og grenser.

– I IT-avdelingen, som holder maskineriet i gang, har de global døgnvakt. Fordi bedriften er representert i forskjellige verdensdeler, må den ha såkalt oppe-tid overalt hvor den er representert. Det de leverer, skal være oppe hele tiden, og det er en 24-timers jobb, sier Kvande.

Følger ikke arbeidsmiljøloven

Hun forteller at bedriften opplevde at en stor kunde i USA ga klar beskjed om at de ikke ville ha noe med organiserte arbeidstakere å gjøre. Dermed fikk de ansatte beskjed om at de ikke skulle organisere seg.

Når det gjelder arbeidsmiljøloven, oppfatter bedriftsledelsen den som konkurransehemmende.

– De mener at det ville vært umulig å være i verdenstoppen om de skulle fulgt norske regler for normal arbeidstid og norske overtidsbestemmelser. Da kunne de like gjerne stengt butikken, forteller Kvande.

Hun mener det er tydelig at når arbeidsplassen krever så mye av de ansatte, blir familielivet til de unge mennene svært presset. Det går igjen utover likestillingen.

– Og her snakker vi stort sett om tokarrierefamilier, påpeker Kvande.

I dette arbeidsmiljøet står tid til barn i sterk motsetning til oppfatningen om en ideell arbeidstaker. Likevel tok mennene ut fedrekvote da de fikk barn, til tross for at deres amerikanske kolleger lo av dem.

– Fedrekvoten ble gjerne omtalt som et livreddende pustehull. Disse fedrene var presset til bristepunktet på jobben. Å bli reddet av en lovordning som var absolutt, var utrolig godt for dem, sier Kvande.

Må verne om den norske modellen

– En slik arbeidskultur hvor en skal være konstant tilgjengelig, en såkalt grenseløs modell, er svært lite familie- og kvinnevennlig. I Norge er det lagt opp til at en skal kunne kombinere barn og karriere.

– Hvis arbeidskulturen som råder på bedriften Kvande studerte, blir vanlig, må kvinner velge mellom jobb og barn, sier Svandis Benediktsdottir.

Hun ser studien som et varsko.

– Problematikken er absolutt relevant for forskningssektoren, med sitt stadig sterkere fokus på internasjonalisering og fremragende forskning. Jobben må ikke bli så intensiv og spennende at en mister muligheten til å få barn, påpeker hun.

Curt Rice, prorektor for forskning og utvikling ved Universitetet i Tromsø, holdt også foredrag på nettverksmøtet. Han fortalte at da han hadde vært leder for et senter for fremragende forskning ved UiT kalt The Center for Advanced Study in Theoretical Linguistics (CASTL), hadde han jobbet ekstremt mye.

– Det var litt cowboy-tendenser ved senteret. Vi gjorde det vi kunne for å komme gjennom midtveisevalueringen, og da var det ikke snakk om å begrense seg til normal arbeidstid, husker han.

Senteret kom seg trygt gjennom midtveisevalueringen, og Rice ble etter hvert avløst av en kvinnelig leder.

– Nå har arbeidstiden ved senteret normalisert seg betraktelig, men senteret er fortsatt i verdenstoppen. Det går altså an å være i eliten uten å forkaste den norske modellen, understreker han.