Ekteskap mellom personer som er i nær slekt kommer ofte opp når man diskuterer tema som tvangsekteskap, æresrelatert vold og negativ sosial kontroll.
Nå har forskerne Monica Five Aarset, Aslaug Gotehus og Siri Berg Tveito fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet oppsummert forskningen på ekteskap i nær slekt, sett i lys av retten til å bestemme over eget liv.
– Forskningen vi har gjennomgått, viser at ekteskap i nær slekt er en praksis i stadig endring. Slike ekteskap må forstås i lys av politiske, økonomiske og sosiale rammer. I Norge ser vi en nedgang i ekteskap i nær slekt i de miljøene der dette er utbredt sier Aarset.
– Dette til tross for at det ikke har vært gjennomført spesifikke tiltak mot denne ekteskapsformen.
Aarset forklarer at den nedadgående trenden i Norge må sees i sammenheng med endringer i ekteskapsmønstre og familiepraksiser blant minoritetsbefolkningen generelt. Det handler blant annet om at folk gifter seg senere, tar mer utdanning og inngår sjeldnere ekteskap på tvers av landegrensene.
Stadig færre gifter seg med søskenbarn
Ekteskap mellom personer i nær slekt er vanlig i store deler av verden. I Midtøsten, Nord-Afrika og Sentral-Afrika utgjør slike ekteskap mellom 20 til 55 prosent av ekteskapene.
Likevel er trenden nedadgående, og slike ekteskap inngås svært sjeldent i majoritetsbefolkningen i Europa, Nord-Amerika og Australia.
I Norge er ekteskap i nær slekt vanligst blant personer som har innvandret fra Pakistan, men skjer også blant innvandrere fra Afghanistan, Marokko, Tyrkia og Sri Lanka.
Blant norskfødte med innvandrerforeldre fra Pakistan er det stadig færre som gifter seg med søskenbarn, fra nærmere 45 prosent i perioden 1997–2001 til 25 prosent i perioden 2007–2010.
Et britisk paradoks
Forskerne har gått gjennom forskning fra Europa. Majoriteten av den eksisterende forskningen er fra Norge og Storbritannia, og en overvekt av studiene omfatter primært personer med bakgrunn fra Pakistan.
– Det er interessant at den nedadgående trenden vi ser i Norge ikke ser ut til å gjelde for Storbritannia. Dette gjelder først og fremst den britiskpakistanske befolkningen, sier Aarset.
I Storbritannia ligger andelen ekteskap i nær slekt på samme nivå som tidligere, og noen studier tyder også på at andelen har økt
– Det kan på mange måter kalles et paradoks fordi innvandringen startet tidligere i Storbritannia enn i mange andre europeiske land. Dermed ligger de foran i løypa på mange områder. Allikevel ser det ut til at de har en annen utvikling når det gjelder denne ekteskapspraksisen, sier Aarset.
Unik oversikt i Norge
Norge har en unik oversikt over hvor mange ekteskap som inngås mellom folk i nær slekt. Slektskap blant foreldre til alle nyfødte barn blir nemlig registrert i Medisinsk fødselsregister. I Storbritannia, derimot, er oversikten over ekteskap i nær slekt basert på mindre studier, og derfor er utviklingstendensene mer usikre. Dette gjør at sammenlikning mellom land er utfordrende.
Forskningen på feltet viser at de fleste ekteskapene i nær slekt blant etniske minoriteter i Europa skjer over landegrensene.
Annonse
At det inngås færre ekteskap mellom folk i nær slekt henger sammen med at færre gifter seg med personer som bor i et annet land.
Monica Five Aarset forteller at antall ekteskap i nær slekt synker.(Foto: NOVA, OsloMet)
Lite forskning om graden av tvang
Forskningsprosjektet er utført på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet. En del av oppdraget var å se på sammenhengen mellom ekteskap i nær slekt og graden av frivillighet og tvang:
– Det overrasket oss at det er gjort lite forskning som direkte omhandler graden av tvang og frivillighet i slike ekteskap. Dette har vært et tema for diskusjoner om unges valgfrihet over lengre tid, sier Aarset.
Hun forteller at forskningen både beskriver ekteskap i nær slekt som er inngått under tvang og press, og ekteskap som er inngått frivillig og på de unges initiativ. Skillet mellom tvang og frivillighet er ikke svart-hvitt, men snarere preget av nyanser og gråsoner.
Hva er problematisk med slike ekteskap?
Aarset mener det ville vært interessant å undersøke hvordan ekteskap i nær slekt blir diskutert på ulike felt, som helse, innvandring og tvangsekteskap. Hva som er problematisk med slike ekteskap, vil variere mellom feltene.
– En del av vårt oppdrag var å evaluere tiltakene for å begrense andelen ekteskap i nær slekt. Da kommer spørsmålet om hvorfor det er viktig at denne formen for ekteskap skal begrenses. Er det av medisinske årsaker, fordi man er bekymret for unges valgfrihet, eller for å begrense ekteskapsinnvandring? spør Aarset.
NOVA, ved OsloMet, har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet utarbeidet en kunnskapsgjennomgang om forskning på ekteskap i nær slekt sett i lys av retten til å bestemme over eget liv. Gjennomgangen oppsummerer, analyserer og systematiserer foreliggende norsk og europeisk forskning om ekteskap i nær slekt samt forskning om tiltak som har til formål å forebygge ekteskap i nær slekt. I studien defineres nær slekt som biologiske søskenbarn og tremenninger, i tillegg til andre former for slektskap. Slektskapsforståelser og – betegnelser varierer i ulike samfunn og grupper der ekteskap i nær slekt er en utbredt praksis.
Ifølge Monica Five Aarset er det et behov for flere internasjonale studier som sammenligner og undersøker forskjeller i endring og omfang mellom land og grupper, og som undersøker offentlig debatt og utvikling av lovendringer i ulike europeiske land.
