Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
I løpet av de siste tre årene er flere blitt mer positive til salg av genmodifiserte produkter i norske dagligvarebutikker. I 2017 var kun 15 prosent positive. I år svarer nær en av fire at de er positive til dette i butikken.
(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Flere nordmenn har blitt positive til genmodifiserte dagligvarer
Men fortsatt er de aller fleste skeptiske til genmodifisering av mat.
Genredigering og genmodifisering (GMO) er fortsatt et omdiskutert tema. En ny rapport forklarer noe av skepsisen.
Drøye 1000 personer fikk spørsmål om GMO i en nettbasert undersøkelse. Svarene ble sammenlignet med resultatene fra en lignende forbrukerundersøkelse i 2017.
Har forbrukerne blitt mer eller mindre positive til genmodifisert mat i løpet av disse tre årene?
Resultatene viser at det fortsatt er stor forbrukerskepsis til genmodifisering i matproduksjonen, sier Annechen Bahr Bugge, som har gjennomført undersøkelsen. Hun er forsker ved Forbruksforskningsinstituttet SIFO ved OsloMet.
Men fra 2017 til 2020 øker andelen som er svært eller ganske positive til salg av genmodifiserte produkter i norske dagligvarebutikker - fra 15 prosent til 24 prosent.
Studien er utført på oppdrag for GMO-Nettverket, som ønsker å vite hva forbrukerne mener om bruk av genmodifisering i matproduksjonen.
To studier med ulike svar
En annen studie ble nylig gjennomført av Bioteknologirådet og GENEinnovate. Den konkluderte med at stadig flere blir positive til genmodifisert mat, og at mer kunnskap i befolkningen trolig vil gjøre folk enda mer positive til teknologien.
Studien viser at flertallet av norske forbrukere er positive til bruk av genredigering på planter og husdyr, så sant formålet er godt.
Annechen Bahr Bugge har andre konklusjoner i SIFO-undersøkelsen. Den tyder nemlig på at forbrukernes syn på genmodifisering er vel så mye et spørsmål om verdier som kunnskap.
Dette er i tråd med tidligere SIFO-studier, som viser at norske forbrukere blir stadig mer opptatt av hvordan maten blir produsert.
– Idealet er å ha et mest mulig råvarebasert kosthold. Det skal være ferske og friske produkter som har blitt skånsomt behandlet, utsatt for begrenset raffinering og minimal bruk av medisiner og tilsetninger, sier Bugge.
Om forbrukerne aksepterer og stoler på genmodifiserte matvarer, handler om de ser på slik mat som naturlig og ekte, mener Bugge.
Dårlig kjennskap til genmodifisering
I SIFO-undersøkelsen svarer åtte av ti at de har hørt begrepet «genmodifisert organisme (GMO)» tidligere, men relativt få - 18 prosent - mener de har god kjennskap til teknologien.
Deltakerne kjenner mer til genmodifisering nå enn i 2017.
På spørsmål om fordeler, ulemper og risikoer ved genmodifisering svarer fra 31 til 45 prosent av deltakerne «vet ikke». Omtrent samme resultat som i 2017.
Folk svarer at de har nokså begrenset kjennskap til teknologien.
– De oppfatter temaet som komplekst og mener det er vanskelig å forutse eller ha sterke meninger om potensielle virkninger av teknologien, sier Bugge.
Selv om de ikke kan så mye om genmodifisering, så mener likevel halvparten at bruk av GMO-teknologi kolliderer med deres syn på hva som er en etisk forsvarlig matproduksjon.
Er genmodifisering nødvendig eller farlig?
Det er delte meninger om genmodifisering er nødvendig for å produsere nok mat i verden. Det er omlag like mange som mener at utvikling av genmodisering er nødvendig for verdens matproduksjon (31 prosent) , som at det ikke er nødvendig (37 prosent). Slik var det også i 2017.
Om lag halvparten mener det er sannsynlig at genmodifisering vil ha negative effekter på natur og økosystemer. Kvinner er mer bekymret enn menn. Yngre er mer bekymret enn de eldre. Det er flere i 2020-undersøkelsen som mener at genmodifisering vil kunne utgjøre en helserisiko for mennesker og dyr.
Det er ingen endring i synet på om genmodifisering vil bidra til økt industrilandbruk. Seks av ti mener denne teknologien vil bidra til dette.
En større andel mener genmodifisering vil føre til mindre bruk av sprøytemidler. En av fire mener genmodifisering er nødvendig for skape et mer bærekraftig samfunn.
Vil du spise genmodifisert mat i fremtiden?
I USA er genmodifiserte produkter tillatt. Om det samme utvalget varer hadde vært tilgjengelige i norske butikker, ville flest spist potet og færrest laks eller mais. Kun tre av ti vil spise kjøtt fra genredigert svin og laks om slike produkter blir en realitet i fremtiden.
Undersøkelsen viser bare få endringer fra 2017 til 2020: Åtte av ti begrunner sin bekymring for å spise genmodifiserte produkter med mulige negative følger for natur og økosystemer. Syv av ti er bekymret for negative følger for egen helse. Om lag halvparten er bekymret for velferden for husdyr og oppdrettsfisk.
Det er også en del flere i 2020 som mener at merking av genmodifiserte produkter er viktig.
Fakta om GMO-Nettverket og gentekologi
- GMO-Nettverket, som har bestilt denne SIFO-undersøkelsen, er en paraplyorganisasjon for 18 organisasjoner og bedrifter i Norge. De arbeider for å sikre forbrukere og matprodusenter retten til å velge GMO-fri mat, fôr, frø og dyr.
- Nettverket er ikke prinsipielt mot genteknologi og GMO, men skal være en pådriver for uavhengig forskning og en føre-var basert tilnærming innen lovregulering og anvendelse av GMO.
- Med genmodifisert organisme (GMO), menes en plante, et dyr eller en mikroorganisme som har fått arvestoffet sitt endret ved hjelp av genteknologi.
Om undersøkelsen
En nettbasert undersøkelse med et representativt utvalg på 1066 personer. Gjennomført av Norstat for SIFO i januar/februar 2020. Tilsvarende undersøkelse ble gjennomført i januar/februar 2017.
Referanser:
Annechen Bahr Bugge: GMO-mat eller ikke. Har det vært endringer i forbrukernes syn på genmodifisert mat fra 2017 til 2020? SIFO-rapport nr. 3-2020, OsloMet
Annechen Bahr Bugge og Thea Grav Rosenberg: Fremtidens matproduksjon. Forbrukernes syn på genmodifisert mat: GMO-mat eller ikke? Oppdragsrapport nr. 2-2017. Oslo: Forbruksforskningsinstituttet SIFO, Høgskolen i Oslo og Akershus
