Professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger leder prosjektet Early Intervention and Social Mobility: Improving the Opportunities of Disadvantaged Children.
Mari Rege har gjennom Forskningsrådets program for Yngre fremragende forskere, fått ni millioner kroner til studier av arbeidslivets virkninger på familien. Velferd, arbeidsliv og migrasjon-programmet har finansiert deler av forskningen, som er et samarbeid med Kjetil Telle i Statistisk Sentralbyrå.
Velferd, arbeid og migrasjon (VAM):
Forskningsrådets program for Velferd, arbeid og migrasjon (VAM) er det største samfunnsvitenskapelige forskningsprogrammet i Norge.
Programmet dekker et stort tematisk felt, mange disipliner og samfunnssektorer. Det forventes at forskningen skal gi kunnskap som kan anvendes i utformingen av politikk
– Våre funn kan tyde på at vi fortsatt henger igjen i tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Vi har ikke kommet så lang i likestillingen som vi kanskje liker å tro, sier professor Mari Rege ved Universitetet i Stavanger.
Resultatet kommer frem i en nylig publisert studie i det tidsskriftet Review of Economic Studies.
Rege har blant annet sammenlignet skolekarakterene til barn av foreldre i jobb og barn av foreldre som har mistet jobben på grunn av bedriftsnedleggelse. Elevene gikk i tiende klasse.
Et av funnene er at barn av fedre som mistet jobben i bedriftsnedleggelse gikk ned en karakter i ett av elleve avgangsfag.
– Om mor mistet jobben, ga det derimot ingen utslag på skolekarakterene. Det er snarere en hentydning til at mors jobbtap har en positiv effekt på barnas utvikling, forteller Rege.
Til grunn for analysen ligger registerdata fra Statistisk sentralbyrå som omfatter hele den norske befolkningen.
Bedriftsbarn
Det finnes allerede mye forskning på hvordan jobbtap berører individet som mister jobben. Vi vet at det har en negativ virkning på tilknytningen til arbeidslivet, både på kort og lang sikt, og at det gir dårligere helse.
Men vi vet fortsatt lite om hvordan det berører familien og barna.
– Det er en utfordring å forklare hvorfor fars jobbtap påvirker barna. Det kan være mange årsaker som spiller inn, forteller Rege.
Hun har undersøkt flere mulige hypoteser.
– Når far mister jobben, går familiens inntekt som regel ned. Dette kan påvirke skoleresultatene. Ved å kontrollere for fremtidig lønn viser imidlertid analysene at det ikke er lavere inntekt som gir dårligere skoleresultater.
En annen årsak kan være at far blir arbeidsledig.
– I analysene ser heller ikke dette ut til å være utslagsgivende. Utslagene var faktisk like store om far gikk rett over i ny jobb, sier forskeren.
Tradisjonelle par
Rege legger derfor mye av forklaringen i sosial normer.
Annonse
– Sosiologisk rolleteori gir oss en mulig forklaring på forskjellene mellom mor og far. Fars rolleidentitet er sterkere knyttet til jobben enn mors. Menn identifiserer seg i større grad med rollen som hovedforsørger. Derfor er det mer belastende for dem å miste jobben.
Det kan virke som at belastningen med å miste jobben virker negativt inn på familien, fordi mannen ikke klarer å skjerme familien for denne påkjenningen. Kvinnen har derimot andre roller å spille på når hun mister jobben.
– Kvinners identitet er sterkere knyttet til hjem og familie. Tradisjonelt har mor også et større nettverk som går utenfor jobben og familien, som naboer, andre mødre og venninner, fortsetter Rege.
Flere skilsmisser
Sammen med Kjetil Telle jobber også Rege med en annen studie som inngår i forskningsprosjektet.
Studien tyder på at det er 11 prosent økt risiko for skilsmisse når far mister jobben etter en bedriftsnedleggelse. Når oppsigelsen rammer mor, gir det ingen økt risiko.
Hun forklarer fenomenet igjen med identitet.
– Det kan virke som om det er mer belastende for menn å miste jobben.
– Hvilken nytte har dine funn for samfunnet og utformingen av politikken?
– Vi lærer at det ikke bare er arbeidstaker som er sårbar i en nedbemanningssituasjon, men at hele familien blir berørt. I tillegg er det en tankevekker at familien er mer sårbar når far mister jobben enn når mor mister jobben.
– Til tross for at vi liker å tenke på oss som likestilte, er vi ikke det. Jobb er fremdeles viktigere for mannen enn for kvinnen. Det samsvarer jo også med at kun halvparten av norsk kvinner jobber full tid, sier Rege.