Noen av menneskehetens største øyeblikk er knyttet til ledelse, men det er også menneskehetens frykteligste stunder.

På vårt beste kan vi gjøre verden til et bedre sted å leve, på sitt verste kan menneskene massakrere være med fryktelig effektivitet.

Ledelse kan være både motiverende og inspirerende, men ledelse kan også være en pine og plage. Ikke bare i dramatiske perioder men også i langtrukne, dagligdagse jobber.

Arbeidsmiljøundersøkelser gjennom de siste 50 år viser at den vanligste kilden til stress i arbeidslivet er folks nærmeste sjef.

På sporet av farlig ledelse

Førsteamanuensis Jan Ketil Arnulf ved Handelshøyskolen BI er i sin forskning opptatt av å finne svar på hva ledelse er og hvordan det utøves. Han presenterer nå sin faglige innsikt i boken Hva er ledelse.

Ifølge Arnulf befinner faget ledelse seg i grenselandet mellom vitenskap og mystikk. Han er naturlig nok mest opptatt av å formidle det som finnes av vitenskapsbasert kunnskap om ledelse, ledere og lederskap. Organisasjonsforskeren presenterer ledelse på godt, men også på vondt.

For ledelse kan føre oss fryktelig galt av sted.

– Ledelse er noe av det farligste som finnes, hevder han.

Ifølge Arnulf kan faresidene ved ledelse deles inn i tre ulike områder:

1. Ledelse som illusjon.
2. Den mørke siden av karisma.
3. ”Avsporet”, det vil si tyrannisk og/eller inkompetent ledelse.

Jo mer bevisst du er på farlig ledelse og farlige ledere, jo lettere er det kanskje å å styre unna.

Fare 1: En romantisk illusjon

”Ledelse” er ifølge BI-forskeren et relativt nytt begrep og en abstrakt nyansering av ord som makt, styring, autoritet, sjefing og lignende.

– Ikke engang ledelsesforskere er enige om en felles definisjon av begrepet, fremholder Arnulf.

Han utfordrer oss til å tenke oss muligheten av at ledelse ikke finnes.

– Kanskje kan ledelse vise seg å være en illusjon på linje med synet av regnbuen eller vårt inntrykk av at jorda er flat, utfordrer han.

– Hvis det skulle være tilfelle, vil troen på ledelse bære galt av sted. Illusjonen om ledelse vi kunne være like farlig for lederen som for lederens følgerskare.

Ifølge Arnulf handler ledelse om samspill i større grad enn vi ofte tror.

– Ledere jobber seg fram gjennom sosial påvirkning, de velges, ansettes og blir informert av andre.

Det er gjennomført eksperimenter for å se om vi er i stand til å kjenne igjen god ledelse når vi ser det. Dessverre gjør vi ikke det.

– Vi kjenner ikke igjen god ledelse når vi ser det. Vi bedømmer kvaliteten på ledelse i ettertid, ut i fra resultatet, konstaterer ledelsesforskeren.

Arnulf har selv gjennomført studier der han påviser at folk flest har ureflekterte, heroiske forventninger til sine ledere.

– Vi slipper gjerne inn ledere som klarer å vekke illusjonen om ledelse til live.

Fare 2: Den mørke siden av karisma

De som kommer inn i lederposisjoner, får tilgang til konkrete maktmidler som overgår deres evne til å utøve sosial påvirkning. Ledere gis fullmakter til å bruke penger, fatte beslutninger, kontrollere informasjon og bestemme hvem som skal gjøre hva.

Gjennom sine maktbaser og allianser har lederen muligheter til å bestemme over andre mennesker skjebne og lykke.

– Lederposisjoner later til å by på muligheter til å utvikle umettelige behov, advarer Arnulf.

Mer penger, makt og prestisje blir likevel bare småtterier i forhold til den største gevinsten du kan oppnå i ledelse: Å fylle rollen som den ufeilbarlige leder i egne og andres øyne.

– Det kan være farlig å komme for nær ledelse i sin konsentrerte form.

Normalt ambisiøse ledere vil tilpasse visjoner og planer til virkeligheten, også om den skulle være ubehagelig. Men noen ledere hever seg over virkeligheten, og reagerer med å bli enda mer stålsatte og påståelige i møtet med ubehagligheter.

– Til og begynne med kan dette oppfattes som jernvilje, noe som passer til rollen. Men det kan også utvikle seg til narsissisme – en sykelig overdreven tro på egen ufeilbarlighet og betydning kombinert med mangel på respekt for andres følelser og integritet.

Fare 3: Avsporet og helsefarlig ledelse

Vår lengsel etter ledere som kan vise vei, åpner dørene også for problemlederne.

– Det er lettere å gjøre karriere ved å være lederliknende enn å være en virkelig god leder, advarer Arnulf. Det er en av grunnene til at det skjer mye feilrekruttering til lederstillinger.

Å være ”lederliknende” innebærer at du gjør inntrykk på omgivelsene ved å virke resultatorientert, snakke med management-sjargong, opptre selvsikkert og bestemt, forstå hvilke autoriteter du skal holde deg inne med og sørge for å ta deg godt ut.

Den farligste varianten av den ”lederliknende” leder, er den ”avsporede leder”, som opptrer i konflikt med både medarbeidernes og organisasjonens interesser.

– De bruker sin ”lederliknende” oppførsel som skalkeskjul for egne interesser. Slike ledere vil kunne gjøre stor skade før de blir oppdaget, fremholder Arnulf.

Ifølge Arnulf kan manglende kompetanse være en mulig forklaring på avsporet ledelse. De strekker rett og slett ikke til i forhold til ansvar, arbeidsbelastning og gjenstridige medarbeidere. Da kan det bli fristende å ty til snarveier.

– Udugelige ledere koster tapt motivasjon, samarbeid og kreativitet og masse tid til å rette opp feil og mangler som har oppstått.