– Kunnskap trumfer alt, sa statsminister Jens Stoltenberg i sin nyttårstale ved inngangen til 2010.

Det er læring og kunnskap vi som nasjon skal leve av. Læring er mer enn opplæring, det handler også om livslang læring.

Vi har gjennom de siste årene blitt mer opptatt av å få til læring på arbeidsplassen, både i næringsliv og i offentlig virksomhet. Mange bedrifter har tatt i bruk merkelappen ”en lærende organisasjon” for å vise at man er endringsvillig og følger med i tiden.

Det betyr også en anerkjennelse av at kurs og utdanning ikke er den eneste veien til mer kunnskap. Du kan også lære mye av dine kolleger i arbeidssituasjonen.

Forsker Etty Ragnhild Nilsen har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI undersøkt betingelsene for at ansatte skal lære av hverandre i praktiske arbeidssituasjoner.

Feltstudie på sykehus

Organisasjonsforskeren har valgt seg et mindre offentlig sykehus i Norge som sitt læringslaboratorium. I stedet for å snakke med leger og ledere, har hun vært opptatt av å studere læring sett fra ”gølvet”, - de viktige støttefunksjonene.

Nilsen har gjennomført til sammen 18 dybdeintervjuer med jordmødre, barnepleiere, hjelpepleiere ved to sengeposter og sentralbordbetjening og kjøkkenpersonalet ved sykehuset. I tillegg har hun observert de sykehusansatte mens de utfører arbeidet sitt.

Nilsen avdekker i sin studie et gap mellom virksomhetens strategi for læring og kunnskapsutvikling og det som faktisk skjer i praksis.

Hun viser også at ledelsen ved sykehuset neglisjerer støttefunksjonene når det handler om læring og kompetanseutvikling, det gjelder både formelle kurs og læring i arbeidssituasjonen.

Nilsen identifiserer noen av de barrierer som står i veien for det å lære av hverandre i praksis.

Hindrer læring

Både utformingen av det fysiske arbeidsmiljøet og måten arbeidet fordeles på, bidrar til at de ansatte har lite kontakt med hverandre i arbeidssituasjonen, påviser Nilsen i sin doktorgradsavhandling.

– Det gjør at mulighetene for å lære av hverandre mens man jobber, ofte ikke er til stede, fremholder hun.

– Lange avstander gjør at nære kolleger deler pausekaffen over telefon.

Krav om effektivitet og kostnadskutt har resultert i endringer av både fysiske forhold på sykehuset (arkitektur) og organiseringen av arbeidsprosessene. Her vil innsparinger på kort sikt kunne skade organisasjonens evne til læring og kunnskapsutvikling på lengre sikt.

For mye av det gode

Nilsen viser at endringer som tar sikte på å sette pasienten først, kan ha sine negative sider. Når pasientene får tildelt faste pleiere, bidrar det til at de ansatte blir mer selvstendige i sitt arbeid. Dette er både pasienten og de ansatte godt fornøyd med.

Men det resulterer samtidig i at de sykehusansatte jobber mindre sammen.

– Læring i arbeidssituasjonen handler mye om å se hverandre i aksjon, fremholder Nilsen.

Økt selvstendighet (autonomi) regnes som viktig for å fremme læring. Dersom de ansatte blir for selvstendige, vil det kunne bli en barriere for læring. Det er nemlig ikke all læring og erfaring som så lett lar seg skrive inn i sykehusjournalene.

Flere enerom på sykehusene er også en ønsket utvikling. Både pasienter og ansatte setter pris på dette. Men det fører også til at det blir mindre muntlig kommunikasjon mellom ansatte på sykehusene.

Råd til sykehusledere

Etty R. Nilsen har utarbeidet 4 praktiske råd for ledere som for alvor ønsker å utvikle en lærende organisasjon:

1. Inkluder alle grupper ansatte, ikke bare leger og ledere. Vær bevisst på hva som fremmer og hemmer læring på arbeidsplasser.
2. Tenk muligheter for læring ved utforming av det fysiske arbeidsmiljøet.
3. Tenk muligheter for læring ved organisering av sykehusets arbeidsoppgaver.
4. Legg til rettet for at de ansatte tilbringer mer tid sammen på jobben slik at de kan se hverandre i aksjon.

Referanse:

Etty Nilsen disputerte fredag 12. februar 2010 for doktorgraden ved Handelshøyskolen BI med avhandlingen “Opportunities for Learning and Knowledge Creation in Practise.”