En ny studie fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet viser at rullestolbrukere blir diskriminert i arbeidslivet. I studien var sannsynligheten for å bli innkalt til jobbintervju 22 prosent for søkere uten funksjonsnedsettelser og 12 prosent for rullestolbrukere.

Altså blir rullestolbrukere innkalt til halvparten så mange jobbintervjuer.

– Vi ønsket å gjennomføre dette forskningsprosjektet fordi det er en stor forskjell i yrkesdeltakelse mellom funksjonshemmede og befolkningen ellers. Det er et tap for samfunnet om personer ikke behandles likt, både fordi det er tap av arbeidskraft og fordi det er et tap for individet, sier NOVA-forsker og prosjektleder Elisabeth Ugreninov.

Johannes opplevde et skrekkeksempel

Johannes Loftsgård har cerebral parese og er rullestolbruker. 26-åringen kjenner seg igjen i at det er vanskelig å få jobb for funksjonshemmede.

Han har selv opplevd et skrekkeksempel da han søkte på en stilling.

Da Loftsgård studerte medievitenskap ved Universitetet i Oslo, ble klassen hans tipset av foreleseren om en relevant stilling som guide for en statlig bedrift. I likhet med flere av medstudentene søkte han på stillingen og ble innkalt til intervju.

Loftsgård informerte ikke om at han brukte rullestol i søknaden da han oppfattet det som lite relevant. Med et personlig engasjement for jobben og lik kompetanse som medstudentene, trodde han at han stilte på lik linje med de andre.

Da han kom til intervjuet, ble arbeidsgiver tydelig overrasket da de oppdaget at han var rullestolbruker:

– Jeg tenkte at jeg likevel fikk gjøre mitt beste og benytte muligheten til å presentere meg, men jeg ble avbrutt før jeg rakk å snakke ferdig. Jeg ble litt forfjamset, men tenkte at de kanskje ikke trengte mer informasjon.

Han forteller at han ble oppringt noen dager etter intervjuet med dårlige nyheter:

– Jeg fikk beskjed om at jeg hadde gjort et godt intervju. De sa at det var synd at jeg brukte rullestol, og at om jeg ikke var rullestolbruker, så ville jeg fått jobben. De mente at det ikke var forsvarlig at jeg skulle ta ansvar for andre mennesker som guide fordi de trodde at jeg hadde nok med å ta ansvar for meg selv. Etter den telefonen ble jeg kjempesint, drømmen om å jobbe på denne arbeidsplassen var knust.

To fiktive søkere med like kvalifikasjoner

I studien sendte forskere 1200 jobbsøknader til 600 stillinger i privat sektor i Oslo. Stillingene var innen kundeservice, regnskapsføring, programmering og andre yrker der det å bruke rullestol ikke bør påvirke evnen til å utføre jobben.

Hver stilling ble søkt på av to fiktive søkere med like kvalifikasjoner – det eneste som skilte dem, var at den ene brukte rullestol.

Vegar Bjørnshagen, en av forskerne bak studien, påpeker at forskjeller i yrkesdeltakelse mellom grupper i arbeidslivet ofte har blitt forklart med faktorer som gjelder individene selv:

– Ofte forklares underrepresentasjon av funksjonshemmede med at de mangler kompetanse eller at funksjonsnedsettelsen påvirker evnen til å utføre en jobb. Vår studie understreker at det også er viktig å sette søkelys på i hvilken grad funksjonshemmede som faktisk har kvalifikasjonene på plass, vurderes som aktuelle arbeidstakere, sier han.

Fikk drømmejobben gjennom NAV

I dag jobber Loftsgård 40 prosent fordelt på to arbeidsplasser, NRK og Prima Assistanse. Vikariatet i NRK fikk han gjennom arbeidsrettet tiltak fra NAV.

Gjennom NAV får han også funksjonsassistanse i arbeidslivet, der en assistent hjelper til med praktiske oppgaver etter hans veiledning.

– Jobben i NRK er en av de beste jobbtilbudene jeg kunne fått, og jeg er så takknemlig for denne muligheten. Det har vært drømmen min lenge å kunne jobbe med research. Jeg ser dette som en gyllen mulighet til å kunne vise hva jeg er god for og til å kunne drive med noe jeg elsker, sier han.

Mange muligheter for tilrettelegging

Før Loftsgård fikk tiltak hos NAV, søkte han på nesten 70 stillinger og ble innkalt til 8–9 jobbintervjuer.

I jobbsøknadene oppga han ikke at han er rullestolbruker. Han erfarer at det å være rullestolbruker minimerer sannsynligheten for å bli innkalt til intervju.

Loftsgård pleier å kontakte arbeidsgiveren før intervjuet for å opplyse om funksjonsnedsettelsen og for å tipse om hvilke tiltak som finnes. 26-åringen føler at han selv må komme med løsninger for tilrettelegging når han blir innkalt til intervju.

– De gangene jeg har fått personlig avslag etter jobbintervjuer har unnskyldningen vært at arbeidsgiver ikke har mulighet til å tilrettelegge for at jeg kan jobbe der. Jeg kunne ønske at arbeidsgivere var flinkere til å se hvilke muligheter som finnes for tilrettelegging, sier Loftsgård.

Arbeidsgivere kan blant annet få økonomisk tilskudd for å tilpasse arbeidsplassen.

Arbeidsgivere som ansetter personer som sliter med å få jobb etter vanlige vilkår, kan også få lønnstilskudd som dekker deler av arbeidstakerens lønn.

Funksjonshemmede blir diskriminert

Norge har høy arbeidsdeltakelse blant den generelle befolkningen sammenlignet med andre OECD-land. Arbeidsdeltakelsen blant funksjonshemmede derimot ligger på gjennomsnittet. Kun 44 prosent av Norges funksjonshemmede har jobb.

Ifølge forskerne er diskriminering sannsynligvis en av grunnene til at få er i arbeid.

– Jeg tror at mange har en forestilling om at rullestolbrukere er mindre fleksible enn de faktisk er. Innen flere yrker vil ikke det å være rullestolbruker innebære lavere produktivitet, sier Ugreninov.

Forskningsfunn tyder på at funksjonshemmede kan være den gruppen som er mest utsatt for diskriminering i arbeidslivet i Norge. Lignende studier finner ikke like omfattende diskriminering av etterkommere av innvandrere.

– Selv om funksjonshemmede er kvalifiserte til en jobb, så stiller de likevel bak i køen. Derfor må diskriminerende barrierer hos arbeidsgivere bygges ned, sier Bjørnshagen.

Hvordan hindre diskriminering av funksjonshemmede?

Forskerne har sett på diskriminering i den første delen av ansettelsesprosessen, men de understreker at diskriminering også kan forekomme senere.

Ifølge forskerne kan mer kunnskap blant arbeidsgivere om lovverk, eksisterende tilretteleggingsmuligheter og tiltaksordninger, formalisering av rekrutteringsprosesser og å gjøre den fysiske tilgjengeligheten i samfunnet generelt bedre være forebyggende mot diskriminering.

– Det kan være flere årsaker til at funksjonshemmede blir diskriminert. Det ene gjelder arbeidsgiveres økonomiske risiko. Da kan for eksempel informasjon og kunnskap om tilretteleggingsmuligheter og ulike støtteordninger være effektfullt. En annen årsak kan være negative holdninger, som for eksempel kan møtes med holdningskampanjer, sier Ugreninov.

Basert på NOVA-studien kan ikke forskerne uttale seg om diskriminering på statlige og offentlige arbeidsplasser. Regjeringen har innført inkluderingsdugnaden som skal sørge for at fem prosent av alle nyansettelser i staten skal være personer med funksjonsnedsettelser eller hull i CV-en.

Som følge av inkluderingsdugnaden slår statsansatteloven fast at dersom det er kvalifiserte søkere fra disse gruppene, så skal minst én person kalles inn til intervju.

Forskerne tror at dette kravet om innkallelse til intervju kan være positivt, og at det også kan være effektivt for private arbeidsplasser:

– I et jobbintervju får funksjonshemmede mulighet til å presentere seg og kanskje motbevise eventuelle fordommer, sier Bjørnshagen.

Terskelen for å søke, blir høyere

– Når det gjelder diskriminering på arbeidsmarkedet, så er funksjonshemmede en oversett gruppe. Dette kan henge sammen med at funksjonshemmede ofte forstås i et omsorgsperspektiv og som hjelpetrengende. Slike holdninger vil være begrensende i en jobbsøkeprosess, sier Bjørnshagen.

Loftsgård har vært aktiv i Norges Handikapforbunds Ungdom i fem år. Han kjenner mange unge funksjonshemmede som opplever at det er vanskelig å få jobb:

– Basert på andres historier opplever jeg at terskelen for å sende søknader og å dukke opp til intervjuer øker når man får mange avslag. De tør ikke å søke på flere jobber og blir skremt bort i prosessen. Da er det heller ikke så rart at man ikke hører om så mange funksjonshemmede som jobber. Det er tøft å kjempe for sin egen rett til å jobbe når man blir dømt før man får sagt et eneste ord, sier Johannes Loftsgård.

Referanse:

Vegar Bjørnshagen og Elisabeth Ugreninov: Disability Disadvantage: Experimental Evidence of Hiring Discrimination against Wheelchair Users. European Sociological Review, 2021. Doi.org/10.1093/esr/jcab004

Artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet

OsloMet – storbyuniversitetet er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra OsloMet:

• 

  Hvordan kan vi begrense tapet av natur når vi bygger vindkraftverk?

• 

  Ikkje alle vil hjelpe sine gamle foreldre. Kvifor?

• 

  Borgerlønn førte ikke til at flere kom i jobb

• 

  Ny rapport: Store endringer i norske ungdommers fritid

• 

  Ny rapport: Nordmenn er mer skeptiske til Russland nå enn for to år siden

• 

  Gatehospitalet i Oslo: – Flere av vennene mine har valgt å dø her

Les flere saker laget av OsloMet

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER