Hvert år utstedes det mellom 1500 og 2000 au pair-visumer i Norge. De fleste som får et slikt visum er filippinske kvinner. I tillegg kommer et ukjent antall europeere til Norge som au pairer. (Foto: Shutterstock)
Hvert år utstedes det mellom 1500 og 2000 au pair-visumer i Norge. De fleste som får et slikt visum er filippinske kvinner. I tillegg kommer et ukjent antall europeere til Norge som au pairer. (Foto: Shutterstock)

– Gi au pairene tarifflønn

Avskaff ikke au pair-ordningen, men gi kvinnene skikkelig lønn, mener forsker Elisabeth Stubberud. Hun har tatt doktorgrad på au pairer i Norge.

Publisert

Media har flere ganger rapportert om utnytting av au pairer.

En au pair skal jobbe maksimalt fem timer daglig, men mange må holde det gående 10–11 timer, sju dager i uka.

Som «lønn» får au pairen 5600 kroner måneden i lommepenger før skatt, pluss kost, losji og norskkurs.

Bør au pair-ordningen avvikles? Det har blant andre LO og politikere fra Senterpartiet og SV krevd.

Elisabeth Stubberud har tatt doktorgrad på au pair-ordningen ved Det humanistiske fakultet på NTNU i Trondheim.  (Foto: NTNU)
Elisabeth Stubberud har tatt doktorgrad på au pair-ordningen ved Det humanistiske fakultet på NTNU i Trondheim. (Foto: NTNU)

Nei, mener Elisabeth Stubberud. Hun har tatt doktorgrad på au pair-ordningen ved NTNU i Trondheim.

Her forklarer hun hvorfor.

Er imot forbud

– I dag kommer de fleste registrerte au pairene i Norge fra Filippinene, og nesten alle er kvinner. Samtidig kommer det mange au pairer til Norge fra land i Europa som er en del av Schengen-samarbeidet. Denne gruppen har ikke norske myndigheter noen oversikt over, fordi de kan reise visumfritt inn i landet, sier Stubberud.

Avvikler politikerne au pair-ordningen i Norge, vil vi miste en ordning som regulerer dette arbeidsmarkedet. Hjelpetiltak som Au pair-senteret i Oslo vil bli lagt ned.

Tomrommet etter de filippinske kvinnene vil bli fylt av europeiske kvinner. Kvinner som ikke følges opp av noen, frykter Stubberud.

Stubberud har intervjuet au pairer og vertsfamiliene deres. Hun var også flue på veggen hjemme hos familiene for å danne seg et bilde av hva som skjer mellom partene.

Å forske hjemme i stua og på kjøkkenet i private norske hjem ble en stor utfordring, forteller Stubberud.

Sliter med å fungere

– Ikke mange familier hadde lyst til å ha en forsker på kjøkkenet, for å følge med på dem og au pairen deres. Men jeg fikk slippe inn hos noen.

Innstillingen hun møtte hos begge partene kan kort oppsummeres slik: Dette får vi til!

– Det ble likevel klart for meg at selv om mange åpenbart prøver å få au pair-ordningen til å fungere hjemme, så er det skikkelig vanskelig.

Dette skyldes de innebygde motsetningene som ligger i selve ordningen, mener Stubberud. 

– Au pairen er ikke noen ansatt arbeider. Hun mottar jo ikke ordinær lønn, bare lommepenger. Likevel disponerer familien etter regelverket fem timer hver dag av tiden hennes.

– Det ligger også en motsetning i at au pairen ikke er en del av familien, men likevel skal behandles som om hun er det.

Mange sliter med å finne ut av au pair-rollen, konstaterer Stubberud.

Noen har nettverk

Au pairer fra land utenfor Europa må ha et spesielt au pair-visum for å få lovlig opphold i Norge. For å få et slikt visum, er au pairen helt avhengig av vertsfamilien sin.

Om au pair-ordningen

Au pair-ordningen (fransk «på lik fot») skal gjør det mulig for en person å bo hos en familie i et fremmed land, for å lære om kulturen der.

Ordningen misbrukes av noen som en måte å skaffe seg underbetalt hushjelp fra utlandet.

I Norge skal en au pair få fri kost og losji, og minst 5 600 kroner per måned i lommepenger av vertsfamilien. Dessuten plikter vertsfamilien å betale for norskkurs. Au pairen skal jobbe maksimum 30 timer per uke og ha mulighet til å delta på norskkurs og fritidsaktiviteter. Vertsfamilien og au pairen må underskrive en kontrakt.

Fem norske familier er så langt straffet for ikke å ha fulgt reglene for å ha au pair.

Kilder: Wikipedia og VG

– Havner du som au pair i en trøblete familie i Norge, kan det være vanskelig å komme ut av denne situasjonen. Noen au pairer er nok veldig ensomme.

Her har de mange filippinske au pairene som oppholder seg i Oslo-området en klar fordel. De har ofte gode sosiale nettverk gjennom andre filippinere i nærheten. Det gjør det lettere for dem å finne løsninger på problemer.

– Men for en østeuropeisk kvinne på et lite sted i Norge, uten noe nettverk rundt seg, kan isolasjonen gjøre det vanskelig å komme ut av en situasjon hun ikke vil være i.

Dater for å få bli i Norge

Motivasjonene for å bli au pair i Norge kan være flere. For noen er det en måte å skaffe seg et visum til Norge. Spesielt for kvinner fra det globale sør kan dette være den eneste muligheten som byr seg økonomisk, dersom de vil oppleve en annen del av verden. I tillegg tjener de litt penger som au pairer.

Au pairer som er i Norge har krav på å få gå på norskkurs. Men norske myndigheter gir au pair-visum til ikke-europeiske kvinner, med den forutsetning at de reiser hjem etterpå.

– Langt fra alle au pairer gjør det, forteller Elisabeth Stubberud.

Når au pair-perioden gikk mot slutten, la hun merke til at mange av kvinnene begynte å snakke mye om dating.

– Å treffe en norsk mann var ikke noe som opptok dem da de kom hit. Men etter å ha lært seg å snakke brukbart norsk og blitt kjent med Norge, er det mange som kan tenke seg å bli værende. Dating åpner for en slik mulighet.

To fordreide dokumentarer

Som en del av doktorgradsarbeidet sitt så Elisabeth Stubberud også nærmere på hvilket bilde av au pairer norske medier formidler. Hun tok spesielt for seg to dokumentarer. En fra NRK-Brennpunkt: Herskap og tenarar fra 2013, og og Univisjon/TV2 sin Mammaranet fra 2006. Begge forteller historier om filippinske au pairer i Norge.

– Disse dokumentarene bekreftet dessverre bildet mange har av de filippinske kvinnene som svake og utnyttede personer, konstaterer hun.

– I Herskap og tenarar er fokuset spesielt på seksuell utnytting og voldtekt av au pairer i vertsfamilier. Forferdelige historier kryssklippes med en missekonkurranse for au pairer. Effekten av denne kryssklippingen er at den befester den orientalistiske stereotypien om asiatiske kvinner som både dydige og seksuelt tilgjengelige.

– Det var sikkert ikke hensikten med denne Brennpunkt-dokumentaren, men det er dessverre slik den fungerer, sier Stubberud.

– I Mammaranet møtte vi den selvoppofrende filippinske moren som har forlatt sitt eget barn, for å ta seg av en norsk families barn. Filmens tittel signaliserer at dette er galt. Samtidig må vi huske på at vi i Norge har vi idealet om et ekstremt tilstedeværende foreldreskap. På Filippinene er denne kvinnen kanskje tvert imot den gode moren, fordi hun som den eneste med mulighet til det, forsørger familien hjemme med penger fra Vesten.

I 2012 endret norske myndigheter regelverket, slik at foreldre ikke lenger får være au pair i Norge. Stubberud mener det er sannsynlig at endringen kun har ført til at au pairer ikke lenger oppgir at de har barn.

Foreslår regelendring

Elisabeth Stubberud har dette rådet til myndighetene etter arbeidet sitt med doktorgraden om au pair-ordningen:

– Ordningen bør ikke avskaffes, slik det er gjort i Storbritannia. Det eneste som har skjedd der er at alle au pairene kommer fra Europa, og at de jobber under fullstendig deregulerte forhold. I praksis har altså fjerningen av visum-kategorien skapt dårligere arbeidsforhold for disse kvinnene.

– Det vi behøver, er en sterkere regulering av hva som skjer i arbeidstiden til au pairer i Norge.

– Selvsagt bidrar au pair-ordningen til kulturutveksling. Men samtidig kamuflerer ideen om kulturutveksling alt det andre som også finnes i au pair-ordningen. Som dårlig lønn, hvordan au pairen ofte forventes å være disponibel til å utføre husarbeid hele dagen, og problemene hun møter om hun vil bli i Norge og bruke norskkunnskapene sine.

– Selv med bare fem timer arbeidstid hver dag, så er 5600 kroner i måneden en svært dårlig lønn. Dette kan fortsette fordi arbeidet disse kvinnene utfører ikke anses som ordentlig arbeid, det er jo «bare husarbeid» som kvinner alltid har utført.

Elisabeth Stubberud sitt forslag er at au pairer betales en tariffestet lønn, for eksempel på størrelse med lønnen til barnehageassistenter eller renholdere. Får au pairene en slik lønn, vil det være en anerkjennelse av at de utfører et virkelig arbeid.

Om forskningen

Doktorgradsarbeidet til Elisabeth Stubberud er finansiert av Forskningsrådet gjennom forskningsprogrammet Velferd, arbeid og migrasjon (VAM).