Flere studier har vist at det er vanskeligere å få svar på jobbsøknaden om du har et «annerledes» navn. I Norge er det gjerne navn som Muhammed, i USA et typisk afroamerikansk navn.

Men nå har amerikanske forskere kommet til motsatt konklusjon.

De fant ingen forskjeller mellom afroamerikanere, latinamerikanere og hvite amerikanere i sin studie. Kvinner og menn hadde også samme sannsynlighet for å bli innkalt til intervju.

Forskerne sendte hele 9000 fiktive søknader til arbeidsgivere innen seks ulike fagområder i sju større amerikanske byer.

Typisk hvite navn

CV-ene var identiske, med den ene forskjellen at de hadde ulike typer navn. De ble tilfeldig fordelt mellom afroamerikanske etternavn som Washington og Jefferson, spanskklingende navn som Hernandez og Garcia og navn som typisk viser til hvite amerikanere – Anderson og Thompson. Fornavnene avslørte om søkerne var kvinner eller menn.

Søkerne var ganske unge, alle hadde fullført videregående skole, og 85 prosent hadde noe høyere utdanning. Jobbene de søkte på var innenfor administrasjon, salg, kundeservice, informasjonsteknologi og pleiestillinger eller kontorjobber i helsesektoren.

• Les også: Barn av innvandrere bruker lengre tid på å få jobb

I motsetning til tidligere studier brukte forskerne etternavn for å vise hva slags bakgrunn søkerne hadde fordi de mener at typisk afroamerikanske fornavn kan få arbeidsgiverne til å tro at jobbsøkerne kommer fra en lavere klassebakgrunn, altså at de har foreldre med lite utdanning og lav inntekt.

De ville ikke at mulige fordommer mot disse gruppene skulle blandes inn når de skulle teste om etnisk tilhørighet hadde betydning.

En annen studie har nemlig vist at det ikke er noen ulempe å ha slike fornavn om man sammenligner med andre med samme klassebakgrunn.

Arbeidsgiver forsto kanskje ikke

Forskerne tror nettopp dette kan være en av grunnene til at de får motsatt resultat av en studie fra 2004 som har fått mye oppmerksomhet.

For tolv år siden viste denne studien at personer med afroamerikanske navn har langt lavere sjanse for å bli innkalt til intervju. Men den gang brukte forskerne fornavn for å skille ut hvite og afroamerikanske jobbsøkere.

Ulempen med den nye studien er at det er usikkert om arbeidsgiverne har tenkt at personen bak etternavnet er afroamerikaner, forklarer forskerne. Ifølge nasjonale registre i USA er rundt sju av ti som heter Jefferson som er afroamerikanere. Tilsvarende andel bak Anderson-navnet er hvite.

Med denne usikkerheten i bakhodet testet forskerne hva som må til for at de skulle få samme resultat som 2004-studien. Da måtte de hatt en feilmargin på 60 prosent, viste det seg. Det er usannsynlig høyt.

– Avhenger av arbeidsmarkedet

Kanskje det har blitt mindre diskriminering. Forskerne tolker funnene sine optimistisk, skriver de i artikkelen.

Men det kan være mange grunner til at de amerikanske forskerne fikk motsatt resultat enn tidligere studier, mener Jon Rogstad, forskningsleder ved Fafo.

For eksempel at det kan ha vært ulik etterspørsel etter arbeidskraft i de to periodene.

– Et avgjørende forhold er knyttet til forskjeller i lokale arbeidsmarkeder. Vi vet det er mye mer diskriminering dersom arbeidsgivere kan velge blant mange søkere, skriver han i en e-post til forskning.no.

Det er også forskjeller mellom bransjer og arbeidsgivere. Noen arbeidsgivere sier at de vil ha mangfold på arbeidsplassen, ifølge en norsk studie fra NIFU fra 2003, mens andre foretrekker norske arbeidstakere.

Diskriminering kan også oppstå på et seinere tidspunkt i jobbsøkerprosessen. Det forsøkte Rogstad og en kollega å se nærmere på da de fulgte arbeidsgiverne helt inn i jobbintervjuet.

– Diskriminering er svært komplisert, og skjønn og vurderinger av personlig egnethet trumfer ofte formelle kompetanse. Viktigere her er det at magefølelsen ofte synes å gjøre det vanskelig for minoritetssøkere å bli oppfattet som om de er egnet.

– Likebehandling det vanligste

Det er lite trolig at diskrimineringen i USA er blitt borte, mener Rogstad. Men det kan være mindre av den nå.

For noen år siden gjorde han selv en studie ved Institutt for samfunnsforskning som viste at søkere med pakistanske navn sjeldnere blir kalt inn til intervju enn søkere med norske navn, til tross for at de har lik kompetanse.

Men i en nyere studie han har gjort i samarbeid med Universitetet i Oslo er ikke bildet så negativt.

– Diskriminering forekommer, men likebehandling er det vanligste, skriver Jon Rogstad i e-posten.

Det er klare tegn til diskriminering innenfor bransjer som transport og lagerarbeid, mens innen regnskap, media og IKT gjorde ikke arbeidsgiverne merkbar forskjell på «Knut» og «Muhammed».

Men det var stor etterspørsel etter arbeidskraft da forskerne samlet inn i 2011-2013, og det kan være vanskeligere for dem med utenlandskklingende navn i dårligere perioder.

Referanse:

Rajeev Daroliaa mfl: Race and gender effects on employer interest in job applicants: new evidence from a resume field experiment. Applied Economics Letters, online 23. november 2015. DOI: 10.1080/13504851.2015.1114571. Sammendrag.