I Agder fengsel, avdeling Evje soner 30 kvinner med ulik kriminell bakgrunn. Det eneste synlige tegnet på at dette er et fengsel, er de høye gjerdene som omkranser bygget. Ellers er den hvitmalte bygningen omkranset av grøntarealer, plantekasser og drivhus.

I samarbeid med Setesdal videregående skole, avdeling Hornnes, tilbyr EU-prosjektet CITYFOOD 20 – timers utdanning/kurs innen plantestell med ulike arbeidsoppgaver, samt kompetansebevis for de innsatte.

I praksis vil det si at de innsatte kan utføre arbeidsoppgaver som planting, såing, stell av plantene, høsting og eventuelt salg av produktene.

Overordnet handler CITYFOOD om bærekraftig urban matproduksjon og undervisning.

Lærer om plantefysikk, fiskebiologi og ernæring

På en hylle i det ene undervisningsrommet står det små spirer, såkalt mikrogrønt, i flere etasjer. Ved siden av står det et hvitt plasttårn med grønne planter som stikker ut hele veien rundt.

Så langt har kursdeltagerne blant annet lært om plantefysikk, fiskebiologi og ernæring.

Nå er det klart for siste kurstrinn, som er å sette opp et komplett anlegg med både planter og fisk. I dette anlegget får plantene næring fra fiskenes avføring og fôr, og «til gjengjeld» renser de vannet for fisken.

– I dag skal vi gå fra tegneblokka til å bygge et aquaponics-anlegg. Vi kaller det AquaBOXponi, fordi det handler om hvordan vi kan dyrke best mulig på en kvadratmeter, forklarer Siv Lene Gangenes Skar.

Hun er forsker i NIBIO og prosjektleder for den norske delen av CITYFOOD.

Skaper motivasjon

Prosjektet på Evje er en av flere såkalte Living Labs som handler om å bygge opp menneskers selvfølelse og selvtillit. Prosjektet går ut på å skape motivasjon for den innsatte gjennom aktivisering og mestring for å bedre trivselen under soning, men også å kunne bidra til at overgangen til frihet mestres på en bedre måte.

– Vi jobber mye med selvforpleining. De innsatte skal handle og lage mat selv. NIBIO lærer dem å produsere maten selv, på en kvadratmeter. Det er en riktig retning, sier Asbjørn Espenes som er ansvarlig for prosjektet fra fengselets side.

– Asbjørn er en ekstremt god primus motor. For å lykkes med dette er vi helt avhengig av å ha en ansatt som forstår hva det handler om og brenner for det, sier Gangenes Skar om samarbeidet.

Deltagerne mener prosjektet har stor betydning i soningstiden

I samtaler har flere av kursdeltagerne gitt uttrykk for at prosjektet er både lærerikt, meningsfullt og et verdifullt innslag i fengselshverdagen. De innsatte har blant annet svart på spørsmål om hvilken betydning prosjektet kan ha i soningstiden.

Dette er noen av svarene:

– At det kommer litt andre folk inn på avdelingen, gir variasjon i en litt kjedelig hverdag. Fint å se at ting spirer og gror.

– Prosjektet kan hjelpe meg med min angst og depresjon og med mine konsentrasjonsvansker. Nå får jeg et ansvar, jeg kan se hvordan det gror, og jeg får passe på plantene.

– Det har stor betydning å få lære hvordan ting vokser, det er selvpleiende. Jeg hater jord og synes det er genialt å kunne dyrke uten jord i en ren produksjon.

– Prosjektet skaper bevisstgjøring og er meningsfullt. Det er viktig å være i ett med naturen, alt grønt er bra.

– Vi kan bruke det vi dyrker i maten og i bakverk, noe som er bra. Prosjektet kan også hjelpe oss å få jobb ute.

Både teori og praksis

Gangenes Skar viser kursdeltagerne et bilde av en fisk.

– Denne er gravid. Hvordan vet vi det? Jo, det er en flekk bak her i magen. Men dere vet jo allerede alt om fisken innvendig. Dere har jo dissekert fisk.

Kurset er med andre ord både teoretisk og praktisk. Hver kursdag starter med omtrent en halvtime teori, før deltagerne deler seg i to grupper.

En gruppe setter teori ut i praksis, for eksempel ved å så og bygge anlegg for mikrogrønt, mens en matlagingsgruppe forbereder felles lunsj med ingredienser fra mikrogrøntanlegget, samt grønnsaker fra fengselshagen.

– Vi kan bidra med forskning og grønn kunnskap, sammen med praktisk arbeid. Denne gruppen har svært variert bakgrunn, interesser, soningstid, mental helse og energinivå. Mange er veldig slitne når de kommer inn til soning, og det er etter min mening bra å «belønne» teoriopplæring med praktisk arbeid og et felles måltid til slutt, sier Gangenes Skar.

– Flere av deltagerne her har drevet med drivhuset vi har i hagen. Fisken er et ekstra element. Det er både noe å se på og noe å passe på, sier Asbjørn Espenes.

Enkelt og billig system

Enkle og billige løsninger har vært viktige for prosjektteamet i NIBIO, nettopp for at det skal være mulig for deltagerne å bygge sine egne system etter endt soning.

Avdelingsingeniør i NIBIO, Atle Beisland, er i ferd med å montere aquaponics-boksen sammen med noen av kursdeltagerne.

– Alle kan gjøre dette. Det er en del komponenter, men det er et enkelt og billig system. Det er nesten så du kan finne alt i garasjen. Pumpa og lyset koster 129 kroner. Ellers har jeg funnet alt hjemme.

Han får hjelp av kursdeltagere til å fylle lecakuler og vann i en plastkasse. Så tilsettes den medbragte gullfisken. De borer et hull i toppen av plastkassen, med plass til pumpe og biofilter. Deretter settes plantene på toppen i en ny plastkasse som forbindes med plastkassen under.

En vanlig IKEA-gulvlampe får en vekstlyspære, og lyset plasseres ved siden av anlegget.

– Jeg har lyst til at dere skal sitte igjen med at det ikke er så farlig å prøve. Kanskje feiler man underveis, men da kan ting endres og justeres. Dette er egentlig ikke så vanskelig, sier Gangenes Skar.

Kursdeltagerne er interessert i rimelig og bærekraftig matproduksjon

En del av tilbakemeldingene fra de innsatte handler om at det er interessant å lære om bærekraftig matproduksjon, som er rimelig og enkel å få til.

– Det er fint å bli oppdatert på hva som skjer i 2020 med tanke på bærekraftig utvikling. Det gir god selvfølelse, og jeg trenger ikke mye penger for å gjøre dette ute.

Flere trekker også frem at de ønsker å prøve dette hjemme, sammen med egen familie.

– Det er kjekt å lære noe nytt og bra at det kan brukes privat. Jeg er opptatt av miljø, helse, økologisk mat, og da er dette bra, også for min datter.

Kompetansebevis for 20 timer plantestell

Et av målene med prosjektet er å gjøre overgangen fra fengsel til frihet enklere. Forskningsprosjektet tilbyr kompetansebevis for 20 timers plantestell, i samarbeid med Setesdal videregående.

Som en av deltakerne uttrykker:

– Det er kjekt å ha bevis på det en har fullført og lært. Det kan bidra til å tette hull på CV-en.

En annen sier:

– Det har stor betydning på grunn av at jeg kan følge det over tid og ha nytte av det videre. Det er også veldig bra å få kompetansebevis.

Ingebjørg Tønnesland Hodne, fra Setesdal videregående skole, har fagutdanning som agronom og er barne- og ungdomsarbeider. I prosjektperioden er hun utleid til fengselet for å drifte anleggene.

– Dette er praktisk, «learning by doing» og ikke kjedelig teori. Deltagerne sår selv og lærer å lage mat. Jeg opplever at de blir mer selvstendige og selvgående. Vi bruker det vi dyrker i maten, og de innsatte lærer noe de kan ta med seg hjem.

Grønt pusterom i hverdagen

– Vi registrerer at prosjektet bidrar til mestringsfølelse hos mange og at de slapper av rundt bordet sammen med oss til lunsj, uavhengig av «hvem som går sammen med hvem» til vanlig i fengselet, sier Gangenes Skar.

Hun forteller at de kun har opplevd den positive siden av kriminalomsorgen, men det er tøffe dager for de som sitter der og soner.

– Vi er et «grønt pusterom» i en ellers monoton hverdag, sier prosjektlederen fra NIBIO.

Fengselsledelsen håper prosjektet kan gi inspirasjon

– Dette er det mest engasjerende prosjektet for innsatte. Det er stor aktivitet, de bryr seg, lærer, tar vare på anlegget, følger med og høster. Vi ønsker å ha en grønn linje her, sier fengselsinspektør Jan Balstad.

Også han ønsker at prosjektet skal få ringvirkninger utover prosjektperioden.

– Vi håper at deltagerne kan bli inspirert til å fortsette med dette etter at de kommer hjem, på hybelen, eller som et prosjekt sammen med egne barn, sier Balstad.

CITYFOOD-prosjektet avsluttes våren 2021.

Om CityFood

EU-posjektet CityFood handler om å bygge bærekraftige integrerte systemer for såkalt vann-landbruk, som er ulike former for vannbasert planteproduksjon, med og uten fisk.

CityFood skal optimalisere systemene med tanke på

• Global og urban matproduksjon og lagring
• Vann, energi og effektiv utnyttelse av næringsstoffer
• Matsikkerhet
• Politiske og regulative rammeverk

I prosjektet deltar blant annet byplanleggere, bønder, forskere, entreprenører, lokalsamfunnsledere, og engasjerte innbyggere fra Norge, Sverige, Nederland, Tyskland, USA og Brasil.

Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO

NIBIO er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra NIBIO:

• 

  Nye beregninger: Skogens CO2-opptak fortsetter å falle

• 

  Ny metode gjør at også gris, kylling og fisk kan spise gress og alger

• 

  Hvordan blir hjortedyr på­virket av klima­endringene?

• 

  Ny undersøking: Nordmenn verdset jordbrukslandskapet

• 

  Sjøørret trives selv om veibygging gir grumsete vann

• 

  Dette er insektenes 10 på topp-blomster

Du finner flere artikler fra NIBIO her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER